Elisabeth Gunnerød er lærer i 4. klasse ved Granly skole, Tønsberg kommune. Hun har etter sommerferien hatt et prosjekt sammen med klassen sin der de virkelig har hatt fokus på klassemiljø. Elisabeth beskriver hva de har gjort:
De første dagene av skoleåret her på Granly er øremerka arbeid med klassemiljø, og jeg hadde i år lyst å ha ekstra fokus på samarbeid, og det å jobbe mot et felles mål.
Jeg kjøpte inn et puslespill med 1000 brikker, og mine ivrige 4.klassinger kasta seg over utfordringen:) 9 par hender satte i gang, sorterte i farger, kanter osv – før puslingen kunne begynne på ordentlig! De organiserte seg fort – med hvem som skulle pusle hva, de heia på hverandre, og kvitterte med et JIPPIE for hver gang noen fant en brikke de hadde leita lenge etter. Noen var gode til å se løsninger, andre fant fort riktige brikker – og det var herlig å høre dialogen som gikk rundt bordet mens puslespillet tok form! Selv om det var veldig mye gult på slutten, holdt de motet oppe!
Elevene viste tydelig glede både når de fikk til noe selv, og når andre fikk noe til – for hver brikke de fikk lagt, var de nærmere målet! 1000 brikker kan være vanskelig å holde styr på, så vi passa godt på at det ikke lå noen brikker på gulvet hver gang vi avslutta. i den forbindelse snakka vi også litt om hvordan puslespillet ble om det mangla en brikke.., og sammenligna også dette med klassen – at hver enkelt er viktig – akkurat som den er. Er det en elev som mangler, blir det faktisk et «hull» i klassen vår!
Ganske tidlig ble elevene enige om at når den siste brikken skulle legges, så skulle de gjøre det sammen! Var noen syke, måtte vi vente til de var tilbake! I går var endelig dagen der – den siste brikken ble lagt på plass – vi hadde klart å holde styr på alle brikkene – for det var ingen hull! Jubelen stod i taket! Nå er puslespillet limt, og skal på veggen – som et symbol på hva en kan klare om en samarbeider godt mot et felles mål!
Da jeg spurte hvordan de syntes jobben hadde vært, fikk jeg til svar at de synes egentlig at det var litt trist å være ferdig – for det var så hyggelig å gjøre noe sånt sammen! Men de kunne fortelle at de hadde måtte bruke mange forskjellige egenskaper – både tålmodighet, selvkontroll, omsorg, takknemlighet, ansvarsbevissthet (passe på at ingen brikker ble borte..), og ikke minst målrettethet og utholdenhet! Det aller beste var at de hadde klart det sammen – så nå var de klare for et puslespill med 1500 brikker!
