Cecilie Solberg er kontaktlærer på 4. trinn ved Aronsløkka skole i Drammen kommune. I sitt arbeid bruker hun SMART aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse og fellesskap i klassen. Denne aktiviteten egner seg veldig godt i adventstiden, men kan like gjerne brukes ellers i skoleåret for å synliggjøre og løfte fram elevenes gode egenskaper.
Her er det bare å la seg inspirere:

I midten av november presenterte jeg opplegget for elevene.  Jeg sa at i en ukes tid fremover nå skulle de observere medelevene sine og notere ned når de så de brukte egenskapene samarbeid, hjelpsomhet, omsorg og mot. Når elevene skrev ned for eksempel SMARTegenskapen omsorg, måtte de også fortelle om hva slags type omsorg de hadde sett medeleven ga. Det tok bare noen timer fra jeg hadde presentert opplegget til elevene spurte om de også kunne skrive ned andre SMARTegenskaper de så medelevene gjorde. Flere elever hadde blant annet observert læringsglede hos medelever når vi hadde stasjoner i klasserommet. Noen elever hadde observert ærlighet hos andre elever, som for eksempel etter et friminutt hvor de fortalte om ting de hadde gjort som kanskje ikke var så lurt å gjøre. I tiden elevene skulle observere hverandre, var det en morgen det var mye is ute og litt snø, da var det flere elever som observerte at andre elever hadde vært tålmodige når de ventet i kø for å kunne skli ned akebakken. I slutten av november samlet jeg sammen alle notatene elevene hadde skrevet om hverandre. Jeg klippet ut et rødt hjerte i papp til hver av de 29 elevene i klassen. På hvert hjerte skrev jeg med gulltusj elevenes navn og deretter skrev jeg ned SMARTegenskaper de andre elevene hadde sett eleven var god på.  Nederst på hjertet skrev jeg hilsen klassen. 

Da adventstiden startet, trakk jeg to hjerter hver dag. Jeg leste opp et hjerte om gangen, Jeg leste høyt om alle de gode egenskapene denne eleven hadde vist den siste tiden og helt til slutt fortalte jeg hvem hjertet hørte til. Når jeg hadde lest opp hjertene, hang jeg de opp på tavla så alle elevene kunne se hva som stod på hjertene.  Elevene fikk med seg sitt eget røde hjerte hjem siste skoledag før jul, det var stor stas. 

Det jeg sitter igjen med som et godt minne nå i ettertid er gløden i øynene, stoltheten og gleden elevene viste når de fikk lest opp hva som stod på sitt røde hjerte. 

Hva er hemmeligheten bak de sterke resultatene ved Horten videregående? Engasjerte elever, målrettet SMART-arbeid og et skolemiljø der relasjoner står i sentrum. Les hvordan elevene selv bidrar til å skape trivsel, fellesskap og ekte elevdemokrati – og hvorfor SMART gjør en forskjell.

https://www.gjengangeren.no/horten-videregaende-er-best-pa-malingene-vi-kan-takke-de-engasjerte-elevene/s/5-60-1223976

Hanne Marie Hauger er kontaktlærer på 7. trinn ved Aronsløkka skole i Drammen kommune. Hun er også deltaker på årets SMART trenerutdanning. Gjennom sitt arbeid har hun forsket på hvordan SMART egenskapene kan integreres i klasseledelse for å styrke elevenes læring og samarbeid. Hennes erfaringer viser at tydeliggjøring av forventninger og bevisstgjøring rundt disse egenskapene ikke bare skaper struktur i klasserommet, men også fremmer engasjement og mestringsfølelse hos elevene:

Siden forrige samling har jeg forsøkt å forske litt på egen praksis og hvordan jeg kan bruke SMART-egenskapene inn i klasseledelse. Jeg har prøvd meg litt frem og funnet noen ting som jeg har opplevd har fungert bra. Jeg har alle egenskapene synlig på tavla og har ofte referert til egenskapene når jeg skal sette i gang med elevaktiviteter og -oppgaver. I starten pekte jeg på de egenskapene jeg mente elevene måtte bruke for at aktiviteten skulle gå slik som tenkt. Etter hvert begynte jeg å tenke at det måtte gå an å få budskapet/forventningene enda tydeligere frem.

Jeg prøvde meg derfor frem på denne måten:

Før jeg skulle sette i gang med en oppgave skrev jeg «FOKUS» på tavla med en ring rundt. Jeg hadde på forhånd plukket ut de egenskapene jeg mente elevene måtte bruke når vi skulle gjennomføre aktiviteten. Jeg snakket med elevene om hva hver og en egenskap betydde, og hvorfor og hvordan jeg mente denne egenskapen trengtes for aktiviteten. Oppgaven var at elevene skulle samarbeide om en tekst i naturfag hvor de skulle gjennomføre en samarbeidsstruktur som heter «Read and retell». Den går ut på at elevene jobber sammen i skulderpar hvor elev 1 starte å lese første avsnitt. Elev 2 følger med i teksten samtidig som det leses høyt. Når elev 1 er ferdig med å lese avsnittet skal elev 2 gjenfortelle det eleven hørte at elev 1 leste. Deretter bytter de roller og elev 2 leser neste avsnitt mens elev 1 skal gjenfortelle. Jeg valgte å trekke frem disse egenskapene:

Samarbeid – fordi elevene måtte samarbeide om å lese hele teksten

Utholdenhet – fordi det å lese fagtekster kan være krevende

Selvkontroll – fordi det er fristende å snakke om andre ting når man jobber sammen med andre

Hjelpsomhet – fordi hvis eleven som skal gjenfortelle står fast i forklaringen sin er det den andre eleven sin oppgave å hjelpe eleven videre med forklaringen sin

Nysgjerrighet – fordi fagtekster blir mer interessante om vi er nysgjerrige på å lære det som står der

Tålmodighet – fordi man må vente på tur, og det tar lengre tid å lese teksten på denne måten enn alene

Jeg har en veldig skravlete gjeng som raskt kan miste fokus, men jeg opplevde at aktiviteten gikk på skinner. Dette er ikke første gang elevene gjør en «read and retell», men det var den første gangen det gikk så smurt. Alle skulderpar holdt seg til det de skulle gjøre, og lydnivået var overkommelig. Det kan fort bli litt for høy lyd når alle skal lese samtidig. Jeg fikk også mulighet til å sitte sammen med enkelte elever, uten at jeg måtte korrigere de andre elevene samtidig. I tillegg var egenskapene synlig for alle, så det ble ikke noen tvil om hva som var forventet. Slik så det ut på tavla:

Dette har blitt en fast greie i klasserommet, og elevene har kommet dit at de nå forteller meg hvilke egenskaper de trenger å bruke når vi skal starte å jobbe. Elevene tok på eget initiativ det også frem i adventsstund i desember da vi leste kalenderbok hver dag.

Da elevene kom tilbake etter juleferien skulle de lage seg et faglig mål å jobbe mot fremover. Denne oppgaven handlet ikke bare om at de skulle skrive ned et mål, for de måtte også skrive ned hva som skal til for at de når målet sitt. Jeg har funnet en oppgave som illustrerer et isfjell hvor målet er det vi ser av isfjellet og veien til målet er det som er under vannoverflaten. Jeg hadde lyst til å se om jeg kunne få inn SMART-egenskapene her også. Før eleven gikk i gang med å finne egne mål tegnet jeg et eksempel på tavla. Elevene kom med forslag til hva som måtte til for å nå det målet jeg hadde skrevet inni isfjellet. Dette skrev jeg inn den delen av isfjellet som er under havoverflaten. Jeg hadde plukket ut noen egenskaper jeg mente elevene ville trenge for å nå målet om å lese raskere. Jeg hang opp en og en egenskap rundt isfjellet og forklarte hvorfor jeg hadde plukket ut akkurat den egenskapen.

Utholdenhet – fordi det kan være tungt å trene på å lese tykkere bøker

Tålmodighet – fordi det kan ta tid å øke lesehastigheten sin

Selvtillit – fordi det er viktig å ha tro på seg selv og ikke gi opp, spesielt når man synes det blir vanskelig

Selvkontroll – fordi det godt kan hende man har lyst til å gjøre andre ting enn å lese hver dag

Læringsglede – fordi jeg tror læringsglede vil komme når man ser at det man har jobbet mot over tid og den innsatsen man har gitt gir resultater

Eleven gikk så i gang med sine egne isfjell. De skulle først lage seg et faglig mål, så skulle de skrive ned hva de må gjøre for å klare å nå målet sitt. Til slutt skulle de skrive ned de egenskapene de må bruke for at planen blir gjennomført. Da elevene var i gang med å finne egenskaper til sine egne mål kom de frem til at det var mange flere egenskaper de måtte ha for å nå målet enn de jeg hadde plukket ut. Jeg lot de derfor plukke de egenskapene de mente jeg hadde glemte, og henge de rundt isfjellet på tavla. Her ble resultatet:

Dette skapte engasjement og traff en engasjert kontaktlærer rett i lærerhjertet.

På første samling ble vi presentert for en aktivitet jeg har valgt å kalle «styrkesirkel» (SMART ringen). Det kan være store forskjeller mellom elevene på hva de har gjort i helger og ferier, og derfor synes jeg denne aktiviteten virket veldig fin. Jeg har prøvd den ut i klassen og hadde gode opplevelser med den. Da alle elevene hadde stelt seg bak en egenskap fikk hver og en dele hvorfor de hadde stelt seg på akkurat den egenskapen. Jeg hadde kun en elev som trengte litt hjelp fra meg, ellers kom alle med gode og reflekterte begrunnelser. Jeg er ganske sikker på at med litt trening blir det lettere for eleven å finne en egenskap hen har brukt etter hvert.  Alle elever fikk fortalt noe fra ferien sin, og alle fikk en følelse av at de har brukt noen positive egenskaper. Dette kommer vi til å gjøre mer av.  

Kartlegging av relasjoner mellom voksen – barn og barn – barn.

Hvordan ser relasjonene ut mellom deg og barna som du er sammen med? Hvordan legger du til rette for at gode relasjoner bygges barna imellom?

Forskning viser at nære og tillitsfulle relasjoner er noe av det som betyr mest for oss mennesker med tanke hva som gjør oss lykkelige og friske. Vi har alle et behov for å høre til uavhengig av alder, og ved å rette fokus mot relasjoner legger man til rette for at alle har mulighet til å bli kjent med og bli trygg på alle de andre som er i samme fellesskap.

R’en i SMART står for relasjoner. Fokus på relasjoner handler om å skape fellesskap der ALLE opplever tilhørighet og anerkjennelse, og hvor man utvikler et godt og robust selvbilde.

I arbeidet med barn og unge er det den voksnes ansvar å bygge gode relasjoner mellom
voksen – barn, samt legge til rette for at det skapes gode relasjoner barna imellom. Gode relasjoner mellom voksen – barn har en stor betydning for hvordan barna fungerer i forhold til læring og det sosiale samspillet med øvrige barn.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tror du kan være fint å bruke i denne leken? Hvorfor?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står mot hverandre. Den første sier 1, den andre 2, den første 3, den andre 1, den første 2, den andre 3 osv. Etter en stund bytter man ut tallet 3 med «hei», men beholder 1 og 2. Da blir det 1 – 2 – «hei» – 1 – 2 – «hei» osv. I neste runde beholder man 1 og «hei». Tallet 2 bytter man ut med et klapp. Da blir det 1 – klapp – «hei» – 1 – klapp – «hei». I denne leken kan man være kreativ og bytte ut hvert tall med det man måtte ønske. Denne leken kan man også gjøre på andre språk.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Er det andre ord/bevegelser vi kan bruke i leken? Hvor langt skal vi telle? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tenker du kan være viktig å bruke i denne leken? Hvordan kan vi hjelpe hverandre hvis noen ikke husker hva som slår hva?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes.

Gjennomføring av leken:

Alle finner seg en partner og gjør stein, saks, papir. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Den som taper stiller seg bak ryggen til den som vinner og legger hendene på skuldrene. Den som vinner møter en ny partner og gjør igjen stein, saks, papir. Den som taper stiller seg alltid bak vinneren og tar med seg hele ormen som henger på. Dette fortsetter til alle blir en lang orm.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være forslag til hva man kan si når man står i midten? Er det andre ting vi bør tenke på når vi leker denne leken?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn. Deretter peker lekleder på ett barn som skal stå i midten av sirkelen, mens øvrige barn setter seg på hver sin stol. Vedkommende som står i midten skal høyt og tydelig si «Hei, jeg heter» etterfulgt av eget navn, samt en setning om noe som gjenkjenner vedkommende.
For eksempel: «Hei, jeg heter Anne og jeg liker å spise taco på fredager.» Da skal alle som liker å spise taco på fredager reise seg opp og så raskt som mulig forsøke å finne seg en ny stol. Det er ikke lov til å sette seg på nærmeste stol på høyre eller venstre side. Barnet som står i midten, skal også finne seg en stol. Barnet som ikke finner en ny stol, skal nå stå i midten og gjøre tilsvarende som nevnt over – «Hei, jeg heter…»

Tips: Det kan være lurt å starte med ufarlige ting, men etter hvert som gruppa blir trygg på leken og hverandre kan man bli enig om ulike temaer/fokusområde. Det kan for eksempel være ulike egenskaper eller følelser.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på noe å si når du sto i midten?
Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er lurt å tenke på når vi skal samarbeide om å lage en stor knute? Hva må knutemor/far tenke på? Hva gjør vi når vi får en beskjed fra knutemor/far?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Et barn blir valgt til knutemor/far og går ut av rommet. De andre deltakerne står i en ring og holder hverandre i hendene. Nå skal vi lage en stor floke/knute ved å gå mellom bena over og under armer. Når alle har vært med på å lage knuten ropes knutemor/far inn igjen. Så skal knutemor/far løse opp den knuten de har lagd. Her er det viktig å kunne ta imot beskjeder fra knutemor/far når vedkommende skal løse opp knuten.
Tips: dersom det er mange barn kan det være lurt å dele opp barna i mindre sirkler (6 – 8 barn pr. gruppe).

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å lage knuten sammen med andre? Hvordan var det å ta imot beskjeder fra knutemor/far? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på før vi begynner å leke? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle barna om å sette seg på en stol med god avstand til hverandre fordelt på et gitt område. De velger selv hvilken retning de sitter med ansiktet. Deretter peker lekleder ut et barn som skal være mus. Barnet (heretter «musa») lar stolen sin bli stående og går til den ene enden av rommet. Der får musa i oppgave om å finne seg et ledig hus (en tom stol). Musa har en regel som den må følge, og regelen er at den kun har lov til å gå, ikke løpe.

På klarsignal fra lekleder begynner musa å gå i retning av den tomme stolen. Nå er det de andre barnas oppgave å passe på at musa ikke finner seg et ledig hus (en tom stol), og derfor må ett barn reise seg opp for så å løpe bort til den aktuelle stolen. Når det er gjort så vil en ny stol bli ledig og musa kan skifte retning. Da må ett nytt barn reise seg og løpe bort til den tomme stolen hvor musa er på vei. Slik fortsetter det helt til musa finner seg en tom stol.
NB: Det er kun ett barn som får lov til å forflytte seg av gangen. De andre må sitte på stolene sine. Når man har reist seg fra sin stol er det ikke lov til å sette seg tilbake igjen selv om musa eventuelt er nærme.

Når musa har funnet seg et hus, så blir det den som reiste seg sist som blir en ny mus.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Fikk alle barna lov til å forflytte seg for å beskytte huset eller var det bare noen få? Hva kan vi gjøre for at enda flere barn får forflytte seg? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvorfor er det viktig å følge regler i denne leken? Hvordan kan vi øve oss på å være tålmodige? Hvordan kan vi være ærlige hvis flere sier kommandoen samtidig?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Dette er en morsom lek det er fint å bruke som avbrekk i timene! Leklederen setter i gang leken ved å si ordene «stopp» og «gå». Dette markerer starten på aktiviteten. Når leken begynner, stopper elevene med det de holder på med, reiser seg rolig fra plassene sine, og begynner å gå rundt i rommet i et rolig tempo. I starten er det læreren som styrer kommandoene, men etter kort tid tar elevene over. Nå er det deres tur til å si «stopp» og «gå» – annenhver gang, og følge det som blir sagt.

Hvis to eller flere elever sier kommandoen samtidig, er de ute av leken. Dette er en god måte å øve ærlighet på. De må da gå rolig og stille tilbake til plassene sine og følge med derfra. Alle på gulvet må bidra; det er ikke lov å unngå å si noe.

Når det gjenstår to eller tre elever i leken, er det finalerunde. De som er igjen, stiller seg med ryggen mot hverandre midt i rommet. De former hendene som en «lekepistol» med fingrene pekende ned mot gulvet. Leklederen tar over og begynner å si navn på ulike typer frukt. Hver gang et fruktnavn sies – så lenge det ikke er «eple» – skal deltakerne ta ett rolig skritt fremover. Men med en gang leklederen sier «eple», gjelder det å være rask: Førstemann til å løfte «pistolen» i været og rope «pang» er vinneren.

Leken skaper engasjement og smil, og kan med fordel lekes flere ganger.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Når i hverdagen trenger vi å vente tålmodig akkurat som i leken? Hvordan kan vi øve oss på å være ærlige utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.