• SMART trenerutdanning

    En utdanning som skaper begeistring!

                                Noen erfaringer fra SMART trenerutdanningen 

               “Jeg blir kjempeinspirert. Jeg må bare hjem å jobbe. Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt                personale? Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme             som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For             eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor”.

                                                                                        (Deltaker 1, kull 2)
    Det er så spennende. Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen, gjør at jeg senker garden, tør å være meg selv”.     

                                                                           

    (Deltaker 2, kull 2)

    Hva er SMART Trenerutdanning?

    Høsten 2017 startet SMART senter for sosial innovasjon (Re kommune) opp en egen SMART Trenerutdanning. Utdanningen er praksisbasert og går over ett år (høst –vår). Her deltar lærere, førskolelærere, ledere, rektorer, miljøarbeidere, fagarbeidere, ansatte i barnevern, helsetjenesten og andre som jobber med barn og unge. På første kull (2017-18) gjennomførte 35 deltakere, og høsten 2019 avslutter kull 2 sin utdanning med 33 deltakere.

     

    Ambisjonen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene for barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:

     

    Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser håp engasjement og glede?

     

    Praktisk og nyttig kunnskap

    Det unike med utdanningen er fremfor alt vektleggingen av praktisk kunnskap. Utdanningen skal ha nytteverdi for videre praksisutvikling og innovasjon på egen arbeidsplass, med barn og unges psykiske helse og velferd i sentrum. Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne kontinuerlig pendler mellom egen praksis og et faglig refleksivt praksisfellesskap (9 fellessamlinger). På samlingene kobles den enkelte treners praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem» og prøve ut og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer.

     

    Denne bloggen gir et lite innblikk i ideer og prinsipper som ligger til grunn for arbeidet og noen erfaringer så langt.

     

    Først litt om bakgrunn.

     

    SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt. I vårt moderne samfunn lever barn og ungdom en stor del av livet sitt i institusjonelle settinger som skoler, barnehager og skolefritidsordninger. Selv om det store flertallet av barn ser ut til å ha god psykisk og fysisk helse, er det en alt for stor andel av barna som sliter med sosiale problemer som beskrives gjennom ord som ensomhet, stress, mobbing, depresjon (se bl.a Ungdata-undersøkelsen 2018).  På tross av økende materiell velstandsutvikling, styrking av de forebyggende tjenestene og ulike forebyggende program, ser det ikke ut til at problemomfanget minker.

     

    Utfordrer rådende antagelser rundt forebygging

    Utviklingsarbeidet innebærer omfattende endringer i rådende antagelsene rundt hvordan en kommune og de kommunale tjenestene kan forebygge psykiske og sosiale helseproblemer blant barn og unge. Det er god støtte i sentrale helsemyndigheter som er opptatt av at vi må gå:

            fra reparasjon til forebygging. Men hvordan vi kan gå fra reparasjon som er lite effektivt og svært kostbart til forebygging sies det lite om.

            fra problemfokus til styrkefokus. Men hvordan vi kan forløse barn og unges enorme ressurser i motsetning til dagens store fokus på å løse deres problemer er det lite fokus på.

            fra individfokus til å involvere alle. Men hvordan vi kan involvere alle barn, unge, deres foreldre og ansatte i å skape miljøer som er preget av varme, omtanke og felleskap er det fortsatt mye uforløst?

            fra eksperter som skal løse problemer til å aktivere alle gode ressurspersoner som er nærmest barna (foreldre, ansatte i barnehager, SFO, skoler, fritidstilbud). Men hvordan kan vi styrke de som daglig er sammen med barna i å skape sosiale innovasjoner i egen praksis slik at ALLE barn og unge opplever inkludering, engasjement, glede og håp?

     

    Verdibasert arbeid

    Denne hvordan-kunnskapen må utvikles lokalt, i hver enkelt unike sosiale praksis: i barnehagen, i hjemmet, på SFO, i skoleklassen og i fritidstilbudet. Erfaringsvis sikres utviklingsarbeidet både mening (for de involverte), kraft og varighet når det er basert på noen grunnleggende felles verdier eller prinsipper som alle slutter opp om:

     

            Styrkeperspektiv: En antagelse om at alle mennesker og sosiale systemer har et mangfold av ressurser.

            Medvirkning: Ha en samarbeidende innstilling og gi alle mulighet til å medvirke

            Anerkjennelse. Evnen til å oppdage og bekrefte noe som er verdifullt i alle mennesker, ulike livsformer og meninger.

            Relasjonsfokus. Evnen til å skape relasjoner og felleskap preget av varme og et stort VI.

            Trening. Systematisk utholdenhetstrening for å klare å holde styrkefokus, skape medvirkning, opptre anerkjennende og sette relasjoner i sentrum. 

     

    Ledelse av styrkebaserte endringsprosesser

    Et viktig siktemål med Trenerutdanningen er å bidra til å bygge kompetanse innen ledelse av styrkebaserte endringsprosesser i arbeid med barn og unge. Dette innebærer å utvikle kompetanse i hvordan man kan forløse potensialene til barn og unge i relasjonelle prosesser, i samspill med enkeltbarn og i arbeid med grupper og ”klasser”. Hvis disse igangsatte endringsprosesser skal gjøres bærekraftige, må de omfatte det større sosiale systemet som barna er en del av.  Skolen og barnehagen som sosiale system må også endre seg på en måte som er understøttende for de endringene man ønsker å skape (for eksempel) i klasserommet. På den måten ser vi at personalarbeid og ledelse også er sentralt i utviklingen av SMART oppvekst.

     

    Ikke alle deltakere på trenerutdanningen er i posisjon til å starte endringsprosesser som omfatter hele virksomheten. Studiet legger derfor opp til at studentene selv finner ut hva de vil begynne med. Å oppdage at en selv, og de kollegaene man jobber sammen med, har en stor overflod av ressurser, talenter og engasjement som kan aktiviseres i ”SMART-arbeidet”, vil være et viktig startsted for en styrkebasert endringsprosess. Studiet er lagt opp på en måte som har mange likhetstrekk med en styrkebasert endringsprosess på en skole eller barnehage.

     

    Alle deltakerne plasseres i læringsgrupper som er heterogent sammensatt. Lærere blandes med førskolelærere, SFO ansatte, ansatte i barnevern og på helsestasjon. På denne måten vil alle få tilgang på flere perspektiv og erfaringer i læringsarbeidet enn hva man ville fått hvis man hadde satt sammen grupper på en homogen måte.

     

    Mer om innholdet i utdanningen

    Utdanningen går over ett år og består av 9 dagsamlinger. Den første samlingen går over to dager. Vi overnatter. Har en hyggelig middag sammen og blir på denne måten raskere sammensveiset som en gruppe. Hovedtema på denne samlingen er anerkjennelse. Team- og relasjonsbygging står sentralt. Deltakerne leverer noen skriftlige betraktninger på dag to av denne samlingen om hvordan de opplever disse prosessene og betydningen av opplevelsen av å være del av en anerkjennende gruppe. Her er noen utsagn:

     

    «Når jeg blir møtt med anerkjennelse føler jeg meg sett, hørt og akseptert. Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg og for at jeg skal kunne være meg selv».

     

    «Jeg blir glad. Jeg slapper av. Jeg får lyst til å dele. Jeg får lyst til å lytte. Det bygges tillit».

     

    «Jeg blir mer kreativ, engasjert og glad»

    «Får en trygghet og indre ro. Skaper åpenhet rundt tanker og refleksjoner.

    Jeg føler meg sett. Får energi. Blir mer avslappet. Blir mer engasjert og interessert. Ønsker å bli mer kjent med folk. Føler meg som en del av fellesskapet»

             

    Etter den første todagerssamlingen er det månedlige samlinger der deltagerne bringer viktige erfaringer, gode ideer og praktiske opplegg inn i felleskapet.

    På denne måten stimuleres det til utvikling og spredning av ny løfterik mikropraksis.

     

    Skaperglede, engasjement og utforskertrang

    Vi avslutter med noen eksempler fra kull 2. En av deltakerne trekker fram en erfaring i å ta i bruk SMART arbeidet på i egen klasse og på skolen. Etter forrige samling har hun tatt i bruk anerkjennende intervju i klassen. Elevene hun har ansvar for går i syvende klasse.

     

    «Alle kjenner hverandre godt, men allikevel ikke så godt. Jeg valgte å bruke intervjuet på den måten at de barna som kjente hverandre minst skulle ha intervju med hverandre. Det var så kult. De oppdaget så mye nytt om hverandre.»

     

    Hun forteller videre:

     

    «Bakerst i klasserommet henger styrkene. Jeg viser til de hele tiden. Hele skolen jobber med en av styrkene i en periode. Det kan for eksempel være mot. Når vi (lærerne) går ut i friminuttet så ser vi etter elever som viser mot. Da går vi bort til dem og sier nå viste du mot. Det var veldig gøy.» (ny inspeksjonspraksis).

     

    Her er et utdrag fra en annen deltakers logg:

    «Siden sist har jeg fått testet ut en metode som jeg har lest om og lært av dere. Det var så bra at jeg fikk prøve noe jeg har lært for å løse opp i en uheldig situasjon som hadde oppstått mellom gode venninner. Situasjonen var at en av tre venninner følte hun alltid ble nedprioritert og oversett, og hadde ubehag ved dette. Jeg fikk mail fra foresatt om dette og bestemte meg for å ta en prat med jenta først, og så alle tre sammen. Jeg brukte treet vi fikk sist, og startet med problemtreet først (etter en liten innledning med jentene), så tok vi stryketreet etterpå. Jentene pratet i vei og løste opp i dette fint med fokus på slik de ønsker å ha det. Jentene ble så fornøyde og skrev under på styrketreet de hadde vært med på å skape.  Dagen etter får jeg tidenes fineste mail fra en foresatt:

     

                «Hei ….  

                Takk for at du gjør det du gjør ( jeg vet ikke hva ) men ……….. er så fornøyd. Hun     fortalte meg at DU var kjempeflink i dag.

                Nå traller og synger hun her hjemme og det er en stund siden sist. Nå er det bare å håpe at det varer.

                Mvh ……….»

     

                Jeg holder øye med og snakker med jentene, og de fungere så godt sammen. Dette   var så bra at jeg sa det til flere på jobben om metoden, så nå har også andre prøvd   metoden. Det er bra, takk til dere!!

     

               

    En annen deltaker skriver:

    Jeg forsøker å bruke kortene på ulike måter. Denne gangen i samtale med jente på           19 år. På bakgrunn av tiden vi har jobbet sammen, fra sensommer 2018 og til nå, fikk hun 5 følgekort. Jeg leste de for henne mens hun satt stille og lyttet. På spørsmål om         hvordan det var å få slike kort, svarte hun at hun ble rørt og takknemlig.       Motivert til      veien videre. «Godt at noen ser meg på denne måten, selv om jeg ikke føler det slik».

                Videre ba jeg henne plukke ut to styrker hun ønsket å ha spesielt fokus på videre. Hva     mer vil du kunne få til om du bruker disse styrkene mye fremover?

                «Jeg vil bli sterkere og tenke mer positivt. Lettere å holde ut i en krevende tid».

                Hva/hvordan vil andre merke om du gjør det?

                «De vil se at jeg står oppreist. Kommer meg gjennom det. De ser at jeg klarer.»

     

    Gjennom denne delingen formes nye ideer og tanker som deltakerne tar med «hjem» for å forske på og prøve ut til neste samling. Utdanningen avsluttes med en festival, «SMART-Festivalen», som deltakerne er aktivt med og arrangerer. Nettverket som bygges på Trenerutdanningen holder SMART senter for sosial innovasjon tak i ved å arrangere nettverkssamlinger, komme på besøk, invitere inn for å presentere, skrive om eller sammen med osv. Målet er at det bygges vedvarende relasjoner og at god og løfterik praksis spres, slik at flere og flere barn og unge opplever fellesskap preget av inkludering, livsglede, engasjement og håp.

     

    Veien videre

     

    Kull 3 har oppstart 12. og 13.november og fortsetter videre med en dagsamling i januar, februar, mars, april, mai, september og med avslutning på SMART festivalen i oktober. Interesserte kan ta kontakt med Henrik.arnesen@re.kommune.no snart (henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no)

    Kull nr 2 2018/2019
  • Blogg,  SMART trenerutdanning

    SMART trenerutdanning

    Mari
    Lovise Drevsjømoen, Ramnes skole

    Deltager
    på SMART trenerutdanning kull 2, 2018/2019

    SKOLE: 

    Jeg har brukt noen av lekene vi har lært
    som et lite avbrekk mellom timer, og som avslutning i musikk timer.
    Det var en urolig musikk time og vi trengte å «lande» litt før neste time, da
    skulle vi ha norsk.
    Vi begynte med leken hvor alle står i en sirkel og holder hverandre i hender.
    Barna fikk andre alternativer hvis de ikke ville holde i hendene men det var
    det ingen som hadde problemer med. Jeg startet leken med å sende et håndtrykk
    rundt sirkelen. Det var ikke alle som merket at det var noen som trykket dem i
    hånden, så leken stoppet opp et par ganger, men vi stoppet ikke å prøve, og
    etter hvert gikk det fortere og fortere og syntes det var moro. De ville
    fortsette å leke for å slå rekorden sin, men det var det ikke tid til, men vil
    tro de er motiverte for å fortsette neste gang og danner en ring mye raskere
    enn forrige gang.
    Deretter gikk vi over i stein saks papir ormen. Dette var veldig populært og
    mange av barna var med å heie på de som stod først i rekken. Til slutt endte
    alle opp i en lang orm og var klare for å stelle seg ved døra for å fra
    musikken opp i klasserommet.

    Styrkekartlegging
    på SFO:

    På SFO har vi et skjema med alle barna
    sine navn, og vi tar en klasse om gangen. Dette er for å kvalitetssikre og
    sørge for at alle barn blir sett. Hver klasse får ca 3 uker, det hender vi
    bruker litt mer tid. Vi er på lysglimt jakt, og deler ut kort vi har laminert
    med styrke kort. Vi deler ut kortene med en gang vi ser noe, og forklarer
    hvorfor de får kortet. Deretter huker vi det av i et skjema. Vi går ikke videre
    til neste klasse før alle barna har fått to eller 3 smartegenskaper under sitt
    navn.

    Vi har også noen elever i 3 og 4 trinn som
    går rundt med smart nøkkelknippe og deler ut smartegenskaper til de andre barna
    og forklarer hvorfor de får dem. Dette er noe barna har begynt med på eget initiativ,
    så det er veldig moro å se gleden de får av å rose og styrke andre barn!

    HJEMME:

    På hjemmefronten har jeg også brukt litt
    SMART i et familieselskap. Begge barna mine hadde bursdag i helgen og jeg lagde
    en plakat med hvert navn, og alle gjestene skrev inn egenskaper og/eller
    styrker ved hvert av barna. Det syntes den eldste var gøyere enn gavene og han
    ble så rørt at han gråt. Det var hyggelig å se, og han ble overrasket over at
    folk mente alle disse fine tingene om han, samtidig som han ble oppmerksom på
    et par egenskaper og styrker han ikke hadde tenkt over, så SMART skal brukes mer
    på hjemmebane også. (se bilde under)