Av Ellen Sjong
 
”Elevenes læring i fremtidens skole” (NOU 2014:7) kan komme til å forandre den norske skolen slik vi kjenner den i dag. Kritisk og kreativ tenkning, innovasjon, kommunikasjon, deltakelse og samarbeid vil bli enda viktigere.
 
Ludvigsen-utvalget som står bak Elevenes læring i fremtidens skole (NOU 2014: 7) framhever fire kompetanseområder som særlig viktige framover: Fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape.
Utvalget baserer sine analyser på læringsforskning og understreker helhetens betydning for læring.
Det handler om en helhet, der det inngår hvordan eleven behandles, respekteres, gis ansvar, styrkes i undervisningsprosessen og i samspillet mennesker i mellom i skolen. Skolens kunnskapsoppdrag er komplekst og innbefatter både kunnskap og personlighetsutvikling og det ligger ingen motsetning i dette (Björnsson og Hörnqvist, 2015: 26) (Vår oversettelse).
Et viktig resultat fra forskningen utvalget bygger på, er at sosio-emosjonelle evner innvirker på og bidrar til kognitive. Utholdenhet, samvittighetsfullhet og selvbilder spiller en ”direkte” rolle for resultater på kunnskapsorienterte tester, men påvirker også utviklingen av den kognitive evnen, dvs. har en viktig indirekte innvirkning. Det er en sammenheng mellom sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan elevene lykkes senere i livet. Det er derfor et spørsmål om ikke det brede kompetansebegrepet bør integreres i læreplanene, i følge utvalget.
Å utvikle gode læringsmiljø bidrar til økt mestring av fag. Å kunne og våge å uttrykke sin mening er en slik ferdighet som svært godt illustrerer hvorfor det er helt nødvendig å skape det gode læringsmiljøet for at elevene skal kunne ta ut potensialet sitt faglig (ibid.). «Muntlig» for eksempel er en ferdighet som ikke vil utspilles hvis ikke miljøet er trygt. Muntlige ferdigheter viser derfor hvor relasjonell læring og utvikling er. Medborgerskap og sosialt ansvar er viktige fagovergripende kompetanser, i følge utvalget.
Utvalget ser stofftrengselen i skolen som en utfordring og argumenterer for mer dybdelæring. Elevene må utvikle og reflektere over egen forståelse innenfor fagområdet. Utvalget legger også vekt på at forskning viser at elevenes deltakelse i og refleksjon over læringsprosessene fremmer læring.
Vi hilser denne delutredningen velkommen, og ser fram til at hovedutredningen skal legges fram i juni 2015. Re kommune og Lent har lenge jobbet med skoleutvikling basert på en slik tenkning, og de verktøyene vi har utviklet er alle bygget opp på dette grunnlaget. Elevene lærer å skape gode læringsmiljø ved å se styrker hos hverandre. Til dette bruker vi styrkekortene Følgekort utviklet av Lent og SmART-kortene utviklet i Re kommune som verktøy. De gode læringsmiljøene bygges også systematisk ved å ta i bruk AI som tenkesett og prosessverktøy, bl.a. ved å verdsette det som fungerer og undersøke de vekstbetingelsene som var til stede ved tidligere suksesser. Elevene lærer å være deltakende og innovative ved å skape drømmebilder sammen for eksempel på områder som ikke fungerer så godt i læringsmiljøundersøkelsen. Organisasjoner som begeistrer er en innføringsbok i Appreciative Inquiry (AI) (Hauger m.fl., 2008). Anerkjennede elevsamtaler (Mæland og Hauger, 2008) er en lettere utgave av AI-tenkningen. I AI-studiet, emne 1 og 2, lærer studentene å lede slike prosesser, for eksempel i skoleklasser.
Elevene lærer å ta sosialt ansvar ved moralsk resonnering og ved å bli klar over den gjensidige avhengigheten vi har til hverandre i sosiale systemer. SmART-bøkene (Våge og Bugge-Hansen, 2012-2014) utviklet i Re kommune, og verktøyet Responskort muntlig er hjelpemidler for denne treningen i skoleklasser. Verktøyene trener aktiv og anerkjennende lytting.
Det samme gjør Dialogduken, som bevisstgjør det sosiale ansvaret vi har overfor hverandre i samtaler. Samtidig som elevgrupper har læringssamtaler om hvilket som helst faglig emne, øves de i å vise respekt for ulike perspektiver i saken, og kreativt komme fram til vinne-vinne-løsninger. Videre har vi skrevet boka Veikart (Sjong, 2015) og laget spørsmålskort til for at det skal bli et verktøy for elevers trening i å legge planer og drive selvregulering. Lotusblomsten er eksempel på verktøy vi har produsert for bl.a. å øve elevene i læringsstrategier. Det samme gjør Responskort lesing/læring.
 
Det er gledelig å kunne se at våre pedagogiske verktøy nå treffer blink i forhold til utviklingen av framtidas skole.