Frem til 31. januar 2022 er det 20% rabatt på alle SMART produkter!

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? Vi har i hverdagen et velutviklet språk om det som ikke fungerer, men vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv. De ulike bøkene er tilpasset alder.

I vår nettbutikk er det nå 20% rabatt på alle SMART produkter. Tilbudet varer frem til 31. januar 2022. Les mer om de ulike produktene i vår nettbutikk:

https://smartoppvekst.no/butikk/

Hei!
Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.
Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.
Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!
Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?
Hvordan er vennskapene til barnet ditt?
Kjæresten til barnet ditt?
Hvordan har skolearbeidet vært?
Hvilke mål har barnet ditt nådd?
Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
Hvordan har dere det sammen?
Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.
Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.
Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:
Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
Innetider.
Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.
Hilsen Eira S. Iversen

Det siste halve året har Eira og Vidar Bugge-Hansen jobbet med å gjøre ferdig SMART ungdom. En bok som har 30 fortellinger fra ungdommens liv, 29 moralske dilemmaer man kan diskutere, ca. ti spørsmål fra 2 styrker til hver fortelling og flere oppgaver slik som; å finne sin drøm, takknemlighetsdagbok, energikartlegging og andre spennende oppgaver. Vi bruker de 24 følgekortene/styrkekortene som kan kjøpes i vår nettbutikk. Det vil også være mulighet for å kjøpe et arbeidshefte til ungdommen hvor de kan finne sine styrker og nå sin drøm.
Eira har skrevet fortellingene og Vidar har skrevet teori og vi har samarbeidet med å lage spørsmålene. For å vise at alle mennesker har sin egen oppfattelse av det som skjer og at det er viktig og prøve å forstå hverandres perspektiver, har Eira valgt å lage 7 karakterer, 6 elever og en lærer, hvor vi hører om hvordan de har det.
En av jentene Eira har skrevet om heter Madelen:
 

Madelen har prøvd fire forskjellige gensere før hun går til bussholdeplassen med brødskiva i handa. Det er første skoledag og hun vil se bra ut, derfor hadde hun brukt all tiden på å finne ut hva hun skulle ha på seg og ikke rukket frokosten.
–Jeg vil så gjerne at du spiser med oss før du går Madelen, hadde moren sagt. Hun prøvde å lage familierutiner, men de var fra to familier, hennes og stefaren sin. De ville aldri bli hennes søsken og han ville aldri bli hennes far. Madelen synes det var vanskelig å forholde seg til, spesielt når moren prøvde å få henne til å oppføre seg annerledes. Madelen gikk til bussen med et dårlig humør.
–Jeg føler det jeg føler, og sånn er det, tenker Madelen og putter resten av brødskiva med gulost i munnen. Hun kjenner stikket av å såre moren som bare ville lage familiehygge.

—–

Madelen går inn i gymsalen og ser med en gang en gutt som står i hjørnet. Han ser veldig bra ut og Anette blunker til ham og de begynner å le høyt. Det er typisk Anette. Hun er vågal og tørr å gjøre sånt. Madelen er mer forsiktig når det gjelder gutter. Hun liker å flørte og le, men det må være dem som tar kontakt. Anette derimot kan gå rett bort til ukjente gutter og begynne å prate. Det fikk Madelen til å le og bli helt varm og litt flau. På den gamle skolen var Anette og Madelen alltid sammen. Madelen kjenner at hun har lyst å være sammen med Anette disse årene på ungdomsskolen også, men det hadde kanskje også vært spennende å være litt mer med andre? Hvem hadde hun vært da? Kunne vært spennende å bli omtalt som Madelen, ikke Anette og Madelen, som om de hang sammen ved hoften?
Madelen blir ropt opp først av de to. Men da det er tid for at Anettes navn skal ropes opp, skjer det ikke. De er ikke i samme klasse lenger. De gir hverandre en klem i det Madelen forsvinner ut av gymsalen. Madelen ser at den gutten som sto hjørnet av gymsalen, kom i hennes klasse. Hun smiler til ham når øynene deres møtes og kikker fort ned i gulvet. Dette kan bli spennende. Det er viktig for Madelen å bli godt likt, og for henne er det å møte venner viktigere enn den faglige læringa på skolen. Madelen er veldig lojal ovenfor vennene sine, og hun beskytter dem hvis det blir diskusjoner mellom ungdommer eller lærere. Hun kan skremme vekk folk med blikket sitt og smelte de fleste med et søtt smil. Hun ser seg rundt i klasserommet og tenker at dette kan bli en fin klasse. Fra før kjenner hun Line godt, og kan prate med henne. Og så har hun en kjekk gutt i klassen. Trenger hun noe mer enn det egentlig?

 
Her er et eksempel på spørsmål som blir stilt:
SOSIAL INTELLIGENS: De som har denne egenskapen evner på en særlig god måte å legge merke til egne og andres motiver og følelser. De vet hvordan man passer inn i ulike sosiale situasjoner og hva som gjør at andre mennesker fungerer.
Madelen har god sosial intelligens. Hun er veldig opptatt av andres følelser og motiv og prøver å forstå andre rundt seg. Hun veit hvordan hun skal oppføre seg i ulike situasjoner og er opptatt av sosial oppførsel. Hun er god til å nærme seg gutter på en bra måte slik at de blir interessert i hvem hun er og hun har gode vennskap.
Alle viser vi SOSIAL INTELLIGENS av og til. Noen er så god til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og opptre på en slik måte at de fungerer godt at det er en styrke.

Spørsmål ungdommen skal samtale om først to og to før det samtales i full klasse:
a) På hvilken måte viste Madelen SOSIAL INTELLIGENS i denne fortellingen?
b) Fortell om en vanskelig situasjon du var i, der du ble møtt på en måte som viste at den andre forstod deg og klarte å hjelpe deg. Det kan handle om en helt hverdagslig hendelse der noen som står deg nær har bidratt.
c) Hva var det helt konkret den andre gjorde som hjalp deg?
d) Hva kan det at du viser SOSIAL INTELLIGENS overfor andre føre til av gode ting for deg?
e) Hva kan din SOSIALE INTELLIGENS føre til av gode ting for andre?
f) I hvilke yrker er det viktig å ha god SOSIAL INTELLIGENS?
 
 
Gjennom boken vil ungdommen kunne diskutere tema som kjærlighet, vennskap, alkohol, dop, baksnakking, samarbeid, positivt fokus, drømmer, ønsker, relasjoner, anerkjennelse, humor og andre spennende temaer. Vi snakker også om baksidene av alle styrkene, man kan bruke humor på en positiv måte, man også en negativ måte. Når er den en styrke?
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa og dele den med dere!
Hilsen
Eira og Vidar
 

Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
SMART ungdom er et undervisningsopplegg der vi blir kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. Historiene er utgangspunkt for å skape drømmer, reflektere i moralske spørsmål, sette seg mål.
 
Det er SMART for ungdom å:
• tilhøre kulturer preget av åpenhet, samhold og fellesskap,
• ha drømmer,
• ha en god selvfølelse
• reflektere i moralske spørsmål
• sette seg klare mål for framtida
• kunne identifiserer gode egenskaper hos seg selv og andre
• legge planer og jobbe målrettet for å videreutvikle gode egenskaper
• være opptatt av å spille andre mennesker gode
 
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommen selv lager kriterier for hvordan man skal opptre overfor hverandre. Hver og en ungdom må oppleve et anerkjennende klassemiljø som inkluderer alle og der man er opptatt av at alle skal være den beste utgaven av seg selv.
SMART ungdom fortsetter med at ungdommen skal skape drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket fremtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes enn de som bare seiler med det livet til enhver tid tilbyr dem. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som et strev.
 

Når ungdommen har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen som man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer. I dag opplever vi stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Det kan sammenlignes med en skihopper som står på toppen av Holmenkollbakken. Hvis han kun er opptatt av hvor langt han skal hoppe blir det garantert et kort hopp. Han må være opptatt av arbeidsoppgavene som skal løses underveis. Det er kun det som gir gode resultater. Men for å kunne komme på toppen av Holmenkollen må han ha mange gode egenskaper som kjærlighet til å lære, nysgjerrighet, utholdenhet og kreativitet osv. Det krever mye å lykkes med et så langsiktig arbeid. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette må ligge til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
De 30 historiene i Smart ungdom skal føre til refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene bør det brukes minst to økter på. Hver historie tar for seg to egenskaper. Hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Man kan ta en av gangen, gå i dybden på enkelte spørsmål eller rekke alt på begge egenskapene. Ungdommen skal i arbeidsheftet identifisere gode situasjoner der de bruker aktuelle egenskaper. Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»:

”Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»

Underveis i prosessen skal ungdommen velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over følgende spørsmål: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer, hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen, hvem kan støtte meg underveis og hvordan skal suksesser feires? Så bestemmes helt konkrete tiltak som tidfestes.
Til hver historie følger også et moralsk dilemma. Her er det skissert et spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommen tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommen har vært i eller sannsynligvis vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt og dermed er det enklere å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 timer på. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Dermed bør det spres over en relativt lang periode. Vi har prøvd det ut på 9.trinn og litt på videregående og har opplevd meget god respons.
Helt avgjørende for å lykkes er lærerens evne til å anerkjenne alle ungdommers utsagn og stille gode spørsmål som får fram begrunnelser og tanker som ligger bak de ulike utsagnene. La det i størst mulig grad bli en samtale ungdommene i mellom. Elevers anerkjennelse av hverandre må også settes på dagsorden i disse dialogene. Klare kjøreregler må lages i fellesskap og overholdes.
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa. I ventetiden mot høsten 2016 når boka kommer, vil vi dele litt fra fortellingene med deg i et annet blogg innlegg. Da vil du få en større forståelse av hva denne raske gjennomgangen.

 
Hilsen Eira og Vidar