Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Jeg bruker selvkontroll og gjør mitt beste når jeg får oppgaver som er kjedelige eller vanskelige.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre. Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi gir fort opp når vi får oppgaver som er kjedelige, mens på 5 er vi veldig gode til å jobbe videre og gjøre vårt beste.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Jeg bruker selvkontroll og gjør mitt beste når jeg får oppgaver som er kjedelige eller vanskelige.
På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å få til dette?

• I hvilke situasjoner synes du vi i klassen får det best til? Er det lettere i noen timer enn i andre? Hvorfor tenker du det er sånn?
• Er det noen i klassen din som du opplever får dette bra til? Hva er det hun/han gjør som du kanskje kan lære av?
• Hva er det læreren kan gjøre for at det skal bli lettere å vise god selvkontroll?
• Hva tenker du klassevennene dine kan eller bør gjøre for at det skal bli lettere for alle å jobbe med oppgaver som oppleves kjedelige eller for vanskelige?
• På en skala fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å gjøre ditt beste med oppgaver som er kjedelige eller vanskelige?
• Fortell om en gang du opplevde å jobbe godt med oppgaven selv om du synes det var kjedelig.
• Hva var det du gjorde da som du kanskje kan gjøre mer av?
• Hva kan det være lurt å gjøre når en møter oppgaver en ikke liker eller en synes er kjedelige?
• Fortell om en gang du klarte å overvinne en oppgave du synes var vanskelig.
• Hva var det du gjorde da som du kanskje kan gjøre mer av?
• Hva kan det være lurt å gjøre når en får oppgaver som en ikke helt forstår? Tenk gjerne tre trinn, først skal jeg, så skal jeg og til slutt skal jeg.
• Var det noen som hjalp deg? Hva var det hun/han gjorde som du hjalp deg?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der ALLE tar ansvar for ALLE.
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen selvkontroll i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye selvkontroll: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet blir det vist alt for mye selvkontroll. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for mye selvkontroll? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye selvkontroll? Hvilke tanker og følelser kan du få?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye selvkontroll?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite selvkontroll: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen selvkontroll. La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen viser selvkontroll? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på selvkontroll?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite selvkontroll?
• F: Hva tror du det kan føre til på lengre sikt hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen selvkontroll (for deg, for klassemiljøet, for læring)?

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at selvkontroll skal se ut i deres klasse.

Passe med selvkontroll: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her blir det vist passe med selvkontroll og selvkontroll på gode måter.

• G: I hvilke situasjoner tenker dere det er viktig å vise selvkontroll? Er det situasjoner der det kanskje ikke er ønskelig? Hvordan kan god selvkontroll se ut? Hva sier og gjør vi når vi viser selvkontroll på en god måte? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete handlinger man kan gjøre når en skal vise selvkontroll på en god måte.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at selvkontroll skal utøves på gode måter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke rope stygge ting eller bli sinte, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvordan ønsker du at man gjør? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der selvkontroll blir utført på en god måte.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Selvkontroll er når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Det er mange måter å vise selvkontroll på.
Her er mulige tegneoppgaver:

• Tenk på en situasjon hjemme der dine foreldre bestemmer noe du ikke har lyst til (legge deg, komme inn, slutte å spille osv.) Tegn situasjonen og hvordan du klarte å vise selvkontroll. Lag gjerne bobler som viser hva du tenkte og sa.
• Tenk ut en lignende situasjon på skolen der læreren vil at du skal gjøre noe du ikke har lyst til. Lag en tegning som viser en god løsning på denne situasjonen.
• Andre mulige oppgaver kan handle om situasjoner med søsken, venner, i fritidsaktiviteter osv.

Slik kan du fortsette å lage gode tegneoppgaver som er et godt utgangspunkt for refleksjon og samtale.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen selvkontroll. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 22! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
• Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Sosiale ferdigheter:

• Å takle et tap/nederlag
• Følge instrukser

22. SYVSOVEREN
Utstyr: 0
En av deltakere begynner å være «prikkeren». De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. «Prikkeren» går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som «sover». «Prikkeren» teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da «syvsover`n». Den personen som blir syvsoveren får være «prikker» neste gang.

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Velkomen til Samrt oppvekst sin julekalender luke 14! Her kommer en ny lek fra oss! Ved å gjøre denne leken øver dere på:
Positive karakteregenskaper:

• Selvkontroll -Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.
• Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Følge instrukser
• Øve på øyekontakt

 
14. STORMSKAPEREN
Utstyr: 0
Formål: Nonverbal kommunikasjon
 
Hele gruppen sitter i ring på stoler eller på gulvet, med hendene fri for ting og føttene godt plantet på gulvet. Si noen innledende ord som kan innvirke på aktiviteten
«Noen ganger kan vi føle det som om vi prøver å oppnå det umulige og at det felles arbeidet vårt aldri tar slutt. Akkurat nå har vi muligheten til å gjøre en forandring; vi skal lage en storm..»
Instruer gruppen om at de skal gjøre det samme som deg, men bare når du ser på dem, og så skal de fortsette med å gjøre den samme handlingen til det kommer en ny, men den enkelte skal ikke skifte før du ser på h*n. Når det er tid for å starte, se sakte rundt hele sirkelen. Deltakerne må fortsette å gjøre den samme bevegelsen helt til du ser på dem igjen med en bevegelse/lyd.
1. Start med å si «Shhhh.. » som en dag med mye vind.
2. Deretter gnir du håndflatene sammen, og viser dette sakte til hele gruppen. Hold på med hver bevegelse så lenge som det tar å komme rundt gruppen.
3. Knips sporadisk med fingrene.
4. Klapp i hendene, ikke rytmisk
5. Klask oppe på beina.
6. Stamp med føttene.
7. Og så gjør du alt i revers slik at stormen stilner.
En kan avslutte med for eksempel dette «Nå vet dere hvordan dere kan lage en storm. La oss gå og gjøre en positiv forandring i verden!» og så avslutter du samlingen. Husk å spørre hvilke positive karakter egenskaper dere brukte nå til slutt. Bruk gjerne øvelsen som en sammenlikning med at følelser og humør kan smitte over til andre. Hva ville skje om dette var et smil, latter, en klem eller gode ord til hverandre?

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Erik er en glad og flott gutt som går i andre klasse. Han har mye energi, er glad i menneskene rundt seg og liker at ting skjer. Når Erik skal gå fra pulten sin til garderoben eller til skuffen for å hente bøker, hopper og spretter han mye. Han lager også mye lyd der han hopper i vei. På disse turene kan han komme borti de andre i klassen uten at han mener noe vondt med det. De elevene som får en dult av Erik opplever at han dytter de med vilje. Mange ganger blir elevene rundt han sinte på han fordi han dytter dem. Læreren til Erik har mange ganger snakket med han om dette, men det er allikevel vanskelig å gå rolig fram og tilbake. Læreren bestemmer at de sammen må snakke med mammaen og pappaen til Erik. Dette liker ikke Erik. Den dagen mamma og pappa kommer på møte, kommer Erik med hodet litt bøyd og gruer seg til samtalen. I løpet av denne samtalen bestemmer Erik seg for at han vil prøve å gjøre noe med det. Han skal fra nå gå rolig fram og tilbake. Dagen etter står Erik klar ved plassen sin. Han husker godt praten med læreren og foreldrene dagen før. Nå vil han vise dem at han klarer å gå rolig. Erik er veldig konsentrert. Han holder armene ned langs kroppen og går med rolige skritt. Hele tiden tenker han på at han skal gå rolig uten å komme borti noen andre. Han går rolig hele veien fram og tilbake til skuffen for å hente boka si. Han setter seg rolig ned på plassen og ser med forventing mot læreren. Læreren ser han, og skryter veldig mye av han slik at alle hører det. Ja, han klarte det. Han klarte å vise selvkontroll, og det var godt å høre læreren skryte av han. Erik gleder seg til å komme hjem for å fortelle det til mamma og pappa.

– Røråstoppen skole

Tusen takk til Røråstoppen skole som klarer å se situasjonen ut i fra barnets perspektiv og hjelper barnet til å få en adferd som ikke irriterer andre. Klarer du å gå ut og trene når du har bestemt deg for det, gjør leksene dine som avtalt, motstå den sjokoladen som ligger på bordet foran deg?
Selvkontroll er viktigere enn intelligens når det gjelder å forutsi hvem det er som lykkes. I 2010 ble en stor studie fra New Zealand publisert. Der har de fulgt 1000 barn fram til de fylte 32 år. Barnas selvkontroll ble målt og rangert på en rekke ulike måter, for eksempel ved å gi dem valget om å få to sjokolader om en stund eller en nå. De barna som vokste opp med høy selvkontroll og kunne utsette behov, ble voksne med mindre fedme, bedre tenner, bedre betalte jobber, mer penger i banken og mer stabile ekteskap. Av de med lavest selvkontroll, hadde hele 40 prosent en dom da de fylte 32 år (Baumeister). ). Pål Kraft, professor i psykologi, sier: Baumeister har bidratt til at vi nå ser selvkontroll som en muskel. Den kan trenes opp, men den kan også bli overbelastet. Hvis du for eksempel har et krevende arbeidsmiljø, der du hele tiden må ta beslutninger eller kontrollere deg, vil det ikke være mulig for deg å mobilisere viljestyrke på ettermiddagen for å komme deg ut å jogge eller gjøre leksene. Han sier videre: Vi bør lære barna å holde ut selv om noe er kjedelig.

Spørsmål til samtale:

Selvkontroll er når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte. På hvilken måte viste Erik selvkontroll i denne situasjonen?
Erik fikk god hjelp av læreren og mamma og pappa her. På hvilken måte hjalp de Erik?
Alle trenger å trene på selvkontroll jevnt og trutt. Hvordan synes du vi skal hjelpe hverandre med dette?
Synes du det ble brukt noen andre egenskaper her?
Selvkontroll er en viktig egenskap for å klare å få til ting. På hvilken måte bruker du selvkontroll når du skal gjøre lekser?
Det er viktig å være stolt av seg selv når man viser selvkontroll og lykkes. Det har du helt sikkert opplevd. Fortell om en slik situasjon.

Det var mandag og tur dag.
Da alle barna var ferdige med å smøre matpakka og fått kledd på seg, stilte vi oss opp ute ved porten. Per og Kari sto først i køen da Ola kom og sneik foran Per. Da tok Per og slo til Ola, så Ola begynte å gråte.
Heidi, den voksne på avdelingen kom og spurte hva som hadde hendt. Da fortalte Kari at Ola hadde sneket i køen, og at Per slo til Ola. Heidi tok guttene til siden og pratet med de om selvkontroll. Gutta var enige om at det var dumt å snike. Og at det å slå ikke er noe god løsning.
 
Så bar det av gårde til Trollskogen. Da vi kom frem fikk barna lov til å leke i skogen, mens noen av oss voksne gjorde i stand spisested.
Plutselig hørte Heidi et skrik, og at Kari ropte ut;
” Nei Per, du må ikke slå Ola med pinnen!” Heidi gikk bort til dem og tok Per til siden. Hun spurte hva som hadde hendt. Per fortalte at Ola hadde tatt pinnen hans, og at han da fant en ny pinne og slo til Ola. Per var ganske sint når han fortalte dette. Heidi sa da at Per ikke kunne leke med pinner resten av turen. Da ble Per sint, han knyttet nevene og tok et skritt mot Heidi og sa at hun var dum. Han skulle til å slå henne, da hun minnet han på at det ikke var noe lur løsning. Da tok Per et skritt tilbake, tok de knyttede hendene ned og pustet dypt med magen. Bak han stod Kjersti og hadde observert det som hendte. Hun sa da til Per:
”Nå var du flink til å vise selvkontroll, og viste han tommel opp! Du skal få styrkekort på Selvkontroll når vi kommer tilbake i barnehagen.”

– Brår barnehage