Hjem

Skalering – refleksjon over veien mot målet

2. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi viser nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever å vise nysgjerrighet gjennom å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi viser nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen er til å vise nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår?
  • På en skal fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å stille spørsmål når det er noe du ikke forstår?
  • Fortell om en gang du lærte noe nytt gjennom å vise nysgjerrighet og stille spørsmål. Hva lærte du? Hvordan kjentes det ut?
  • Hvordan kan vi gjøre det når vi er på skolen?
  • Hvordan kan vi gjøre det når vi er hjemme?
  • Hvordan kan vi gjøre det når vi er ute blant venner?
  • Hvilke tanker og følelser får du når den du spør svarer på en fin måte?
  • Hvilke tanker og følelser kan en få hvis den andre svarer kanskje på en dum måte?
  • Hvorfor tenker du det er viktig å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår?
  • På hvilken måte kan dine spørsmål også være til hjelp for andre?
  • Hvordan kan vi se på andre at det passer og at de liker at vi stiller spørsmål?
  • Hvordan kan vi se på andre det nå kanskje er nok spørsmål?
  • Er det noen du synes viser nysgjerrighet på en god måte? Hvem er det og hva er det hun er han gjør som du synes er bra?
  • Hva ønsker du at andre skal si og gjøre når du spør om noe du lurer på?
  • Vi kan av og til bli for ivrige å stille så mange spørsmål at det oppfattes som mas. Hva skulle du ønske at den andre sa og gjorde når de opplever spørsmålene dine som mas?
  • Hva tenker du klassen må gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi skalerer?
  • Hva tenker du at du kan gjøre annerledes eller mer av før å skalere et trinn høyere?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

12. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø preget av nysgjerrighet og læringsglede..
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen nysgjerrighet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Nysgjerrighet er en fin egenskap å bruke når vi skal bli kjent med nye mennesker og i small talk situasjoner. ‘’Den er mest interessant den som er interessert’’, kan være en fin rettesnor i slike sammenhenger.

Nysgjerrighet er også en egenskap som i en del sammenhenger er i samme gate som læringsglede. I definisjonen står det ulike måter en kan vise nysgjerrighet. Det kan være ved å vise interesse for alt som foregår, prøve å se en sak fra flere sider, eksperimentere og finne ut hvordan ting fungerer. Så her er det mange mulige innfallsvinkler. Det er en egenskap som er fin å utforske via sansene. Hva er det vi smaker, lukter, hører, kjenner, ser?

For mye nysgjerrighet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som viser alt for mye nysgjerrighet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: På hvilken måte kan en vise alt for mye nysgjerrighet? Hvordan kan det se ut når alt for mange viser alt for mye nysgjerrighet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få når alt for mange viser alt for mye nysgjerrighet?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye nysgjerrighet?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite nysgjerrighet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite nysgjerrighet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når ingen viser nysgjerrighet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted. Hvilke tanker og følelser kan du få når ingen viser noe nysgjerrighet?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der få eller ingen viser tegn til nysgjerrighet?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite nysgjerrighet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at ansvarsbevissthet skal se ut i deres klasse.

Passe med nysgjerrighet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med nysgjerrighet, at elvene setter seg mål enten individuelt eller felles og jobber for å nå målene.

  • G: Hva gjør en når en viser passe med nysgjerrighet? Kom med konkrete eksempler på situasjoner der en kan vise nysgjerrighet. Hva kan en se etter hos andre når en lurer på om en kanskje viser for mye nysgjerrighet? På hvilken måte kan mot være en god egenskap å ta i bruk når en kanskje viser for lite nysgjerrighet?
    Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise nysgjerrighet på en god måte og i passe doser.
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at nysgjerrighet skal bli en verdi for klassen. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
    Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. Kanskje elevene i tillegg vil velge seg personlige tiltak. For noen kan det være en stor bøyg å vise nysgjerrighet, mens andre kanskje skal dempe sin nysgjerrighet litt.
  • L: Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot at nysgjerrighet skal bli en viktig verdi for klassen.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Kalenderluke 17

17. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

18-nysgjerrighet

Henrik ulte høyt mens han løp ut til friminuttet.
–Det snøøøøør! Hurra! Endelig var snøen kommet. Høsten hadde vart så lenge i år og han begynte å tenke at den ikke kom før jul. En jul uten snø var som et juletre uten pakker. Akebrettet hadde han tatt med på skolen for lenge siden, i tilfellet den kom. Han ville ikke miste en dag i akebakken fordi han manglet akebrett.
Til morgen i dag da han våknet, var noe av det første han gjorde å titte ut av vinduet. Der så han at det hadde snødd hele natta og allerede var det et tykt lag som dekket verden der ute. Han ble så glad at han hylte høyt av jubel.
Nå var det første friminutt og han var klar for akebakken. Han hoppet i ytterklærne og tok tak i tauet på det svarte akebrettet. Da han snudde seg rundt for å beundre det så han noe av metall ligge på bakken under den.
– Hva er det? Hvisket han til seg selv og gikk bort og tok den opp. Det var en metallspiral med to kroker, en på hver ende.
– Kom den fra akebrettet tro? Spurte han seg selv. Han kikket på akebrettet, men kunne ikke se hva den skulle brukes til. Henrik veltet akebrettet på siden for å ta en titt under det. Han kunne ikke risikere at det ikke fungerte som det skulle ned den store akebakken, tenk om det var noe som hadde falt av bremsene? Han kikket grundigere og ganske riktig, der var det en til slik metallspiral som holdt bremsene sammen. Han dro i bremsene på akebrettet å så at det bevegde seg. Pappa var mekaniker og de skrudde ofte i ting hjemme, derfor visste han at det var lurt å forske litt i hvordan det kunne henge sammen. Henrik så at det var to små hull til metallkroken. Han puttet den inn og så om bremsen fungerte igjen.
– Der beveger bremsen seg som den skal. Godt jeg så det! Hvis ikke kunne det gått galt i akebakken! Ropte han til kompisen som hadde stått og sett på.
– Så bra du forsto at den hørte til der, Henrik! Skal vi dra og ake nå?
– Jaaaa, ropte Henrik og begynte å løpe mot akebakken. Han håpet dette var første dag av en lang vinter med mye snø.

– Røråstoppen skole

Tenk å kunne glede seg sånn over snø og andre ting man opplever. Det gir livet mening. Ikke noe rart man glemmer å komme inn når det ringer en gang i blant. Flyt eller flow vil si å glemme tid og sted og engasjere seg helt i det man holder på med. Det er en svært viktig faktor for lykke eller trivsel. På Røråstoppen har de en flott akebakke som Henrik boltrer seg i. Historiefortelleren må berømmes for evnen til å sette seg i barns situasjon og se barnets perspektiv. Thank you.

Spørsmål til samtale:

Nysgjerrighet – Evne til å vise interesse for alt som foregår. Se en sak fra flere sider, eksperimentere og finne ut hvordan ting fungerer.
På hvilken måte synes du nysgjerrighet ble brukt her?
Synes du at noen andre egenskaper ble brukt? Hvilke og på hvilken måte?
Fortell helt konkret eller vis hva du gjør når du viser nysgjerrighet i møte med et annet menneske.
Henrik fant ut hvordan bremsen på akebrettet fungerte. Har du en eller flere ganger vært nysgjerrig og funnet ut hvordan ting fungerer? Fortell.
Hvorfor synes du det er viktig å kunne bruke nysgjerrighet? Hvilke gode ting kan skje når man er skikkelig nysgjerrig?