Negative hendelser som uvennskap, krangling og uro tar utrolig mye tid, oppmerksomhet og krefter. Hvordan kan vi snu fra reparasjon til forebygging. Dette er også tema på SMART trenerutdanning.
Helene Mørk-Hansen, Røråstoppen skole beskriver her hvordan de systematisk jobbet forebyggende med barns lek i friminuttene. Helene skriver:
Ved å samles på SMART trenerutdanning så snakket vi om klasser som har en negativ utvikling, og hvordan man kan snu dette. Det fikk meg til å tenke tilbake til sist jeg var kontaktlærer i 3. trinn. Da var det mange konflikter ute i friminuttet, og vi voksne ville ta tak i dette. Vi gjorde tre ting jeg tror var med på å snu trenden:
1: Vi avsluttet timen 5 minutter før hvert friminutt, og brukte tid på å spørre om noen har planer for lek neste friminutt:
Er det plass til flere i leken?
Gjennomgang av regler.
Hvilke egenskaper trenger man for å leke denne leken?
Hva gjør man om man trenger hjelp med reglene?
Er det en elev som kan ta på seg en ekstra rolle i forhold til å forklare reglene?
Avtale hvor man møter opp ute.
2: I klassens time (SMART-time) utarbeidet vi regler for lek. Ofte er elevene opptatt av en felles lek, og da er det fint å lage felles regler og snakker rundt slik at ingen misforstår. Lekene ble revidert når det var behov (også utenfor klassens time om det var uklare regler). Plakatene ble hengt på vinduet, slik at man kunne lese utenfra om man trengte det. Her er et eksempel på en lekeplakat som vi lagde sammen:
3: Vi spurte etter friminuttet hva POSITIVT som hadde skjedd i friminuttet? Er det noen som ble med på en lek? Er det noen som spurte noen andre om å være med på lek? Er det noen som kan dramatisere hvordan de gikk frem når de spurte om å være med i leken? Hva tenkte du før/under/etterpå? Hva følte du når du fikk ja til å bli med?
Vi merket etter kort tid at både vi voksne og barna skiftet fokus fra hva som var problemet, til hva positivt som har skjedd. Dette var tidkrevende i et par uker, men vi merket nå at vi fikk så mye igjen i andre enden i form av at vi nå var i forkant og brukte tid på å skape gode situasjoner. Vi hadde på mange måter skiftet fokus fra «brannslukking» i etterkant, til å legge til rette for gode vilkår for lek i forkant.
SMART leking
29. juni 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen
I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.
Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!
Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.
«I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:
I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. «
Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man «måtte» ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si «Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.» Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?
Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.