Hei!
I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre “Drømmeklassen”. Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:
Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengi av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.
Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; “Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?”
Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. “Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?” (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.
Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.

Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

• Tøyse og være glad: lærere og elever
• Leke sammen hele klassen
• Ha felles regler
• Gjøre drømmeklassen-arbeid
• Være og tenke positivt
• Stole på seg selv
• Stole på andre
• Ha det gøy når man lærer
• Være ute i naturen
• Mer/mindre lekser
• Kosetimer
• Lytte til hverandre i krangler
• Si unnskyld til hverandre
• Hjelpe venner
• Få mange venner
• Være fornuftige
• Være venner
• Ingen mobbing – ingen vold
• Ingen utestenging
• Være snill med andre
• Vise omsorg
• Klemme hverandre
• Snakke fint til hverandre
• Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
• Si tusen takk
• Si hei
• Invitere hverandre hjem
• Gi komplimenter

 
 
Jeg skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.
Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.
Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?
Hilsen Eira
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 18! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
• Målrettethet – Finn ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

• Kjenne egne følelser
• Utrykke egne følelser
• Kjenne igjen andres følelser

18.SPASERE MED BLIND PARTNER
Utstyr: Bind for øynene til halve gruppen. Du kan godt bruke et skjerf, lue eller en genser.
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Enten kan hele gruppen ha bind for øynene med en leder som kan se, eller det er halve gruppen eller bare noen få som får bind for øynene. Gruppen må stole på hverandre nok til at de klarer seg gjennom en rute med hindringer eller på en vanlig spasertur.
Variasjoner:

• Vanskeligerer: gruppemedlemmene ikke kan bruke beina, armene eller ikke kan snakke.
• To og to eller en leder med en gruppe.

Lykke til!
Hilsen
Smartoppvekst gjengen
 
 

Velkommen til Luke 8 i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
8. TA PÅ BOKSEN
Utstyr: en blikkboks (eller en annen type boks, f.eks isboks)
Positive karakteregenskaper:

• Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
• Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

• Å lytte til en annen
• Følge instrukser
• Leke en lek med regler

Samle gruppen rundt boksen. Fortell dem at alle må berøre boksen på en gang med for eksempel : fingeren, tåen, kneet, albuen, skulderen. De skal nå flytte den sammen fra et sted til et annet, hvis ikke utfordringen var vanskelig nok.
Variasjoner:

• Avhengig av gruppestørrelsen, bruk større og mindre gjenstander, og få gruppen til å
  komme tettere og tettere sammen fysisk.
• Veileder kan også få gruppen til å transportere gjenstanden til ulike steder med en ulike underlige kombinasjoner av kroppsdeler (forestill deg en gruppe på 10 personer som bærer et plastikklokk gjennom rommet, mens de holder det med en finger hver og kryper på knærne)
• Konkurranse mellom to lag.

Spør etter leken hvilken karakteregenskap de brukte! Det er ofte flere enn vi tror!

 
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Det har nå i mange år vært slik at ungdom som av ulike årsaker slutter i videregående skole eller ikke søker, skal følges opp av oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten har da i mange tilfeller skaffet ungdom praksisplass i bedrifter, og hatt en ordning med Nav om at ungdommen får individstønad for dette. For ungdommene har dette vært en viktig motivasjonsfaktor for å være i aktivitet.
Fra og med i høst har denne ordningen falt ut, og dette er et problem både for oss i 16-23 og oppfølgingstjenesten.  For at denne ordningen nå skal komme i stand, må det være diagnoser eller i alle fall mye dokumentasjon på at ungdommen ikke kan være ordinære arbeidssøkere.  Det betyr for oss at vi må slåss for deres sak i systemene. Vi har ofte samarbeidsmøter med de involverte rundt ungdommen, og begynner etter hvert å bli veldig gode på å argumentere ovenfor nav i forhold til at ungdommene ikke skal bli sosialhjelpsmottakere, men motiveres for aktivitet.  Vi har et bredt kontaktnett, og merker at våre argumenter veier tungt i saker. Dette gjør at vi likevel får gjennomslag for noen av våre ungdommers behov for aktivitet på dagtid med noe kompensasjon via individstønad.
For oss medfører dette også at en del ungdommer faller utenom ordningen. Disse ungdommene blir da gående passive hjemme i stedet for å være i aktivitet. Vi har vært i kontakt med en rådgiver på videregående skole, samt leder for oppfølgingstjenesten i Tønsberg, og bedt om deres synspunkter på dette.
Disse synspunktene sammen med våre egne, har vi nå tatt videre til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ønsker å høre mer om våre utfordringer rundt denne stønaden.

 – Prosjekt 16-23

16 – 23 er et tiltak i Re kommune som skal hjelpe ungdom på sporet hvis de trenger hjelp i forhold til arbeid eller skolegang. Monica og Øistein har kontakt med mange ungdom. Alt går ikke på skinner verken her eller der til enhver tid. Det å vise lederegenskaper når ikke alt går som man ønsker kan være krevende, men svært viktig.

Spørsmål til samtale i personalgrupper eller blant ungdom:

På hvilken måte viste 16 – 23 lederegenskaper i denne situasjonen?
Hvordan tror du ungdommen i Re opplever det når man har slike engasjerte ansatte?
Hva gjør det med virksomhetens og Re kommune sitt rykte ute i den store verden?
Hvilke andre egenskaper trengs for å komme i mål med slike krevende prosesser?
Fortell om en konkret situasjon der du har vist gode lederegenskaper?
Hvilke positive effekter opplevde du?