Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at når vi tar lederansvar er vi lite opptatt av at alle hjelper og støtter hverandre, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis.
Lederansvar her kan handle om at vi har fått i oppgave å lede et eller annet arbeid eller at vi helt instinktivt tar lederansvar i en lek, når vi skal dele lag, når vi ser at noen står utenfor osv.

• Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis. På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at vi er til dette?
• Er det noen du synes er spesielt gode? Hvem er det og hva er det hun/han gjør som du liker?
• Hvorfor tenker du det er viktig at den som tar lederansvar er opptatt av hvordan vi jobber sammen?
• Fortell om en gang du opplevde å jobbe sammen om en oppgave der dere samarbeidet godt. Hva skjedde? Hva var det som gjorde at dere jobbet så godt sammen i denne situasjonen? Hvordan opplevde du det?
• Hva kan den som tar lederansvar si eller gjøre for at vi skal bli opptatt av hvordan vi jobber sammen?
• Hva kan den som tar lederansvar si eller gjøre når hun/han opplever et dårlig samarbeid (kanskje de til og med ødelegger for hverandre)?
• Neste gang vi tar opp igjen disse samtalene skal vi oppleve en liten positiv endring. Hva tenker du det er viktig at vi trener på når vi tar lederansvar for å få det til?
• Hvor god synes du at du selv er til å holde fokuset på å skape et godt samarbeid når du tar lederansvar? På en skal fra 1 til 5 der 1 er i veldig liten grad og 5 er topp.
• Noen tar mye lederansvar, mens andre har ikke dette som sin styrke. Hvor glad er du i å ta lederansvar?
• Hva er det du liker ved å ta lederansvar?
• Fortell om en gang du tok et lederansvar som du gikk fint og de som deltok samarbeidet fint.
• Hva kan du gjøre hvis du ikke helt opplever å lykkes (det er nemlig helt vanlig at vi ikke får til alt vi trener på sånn med en gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn utvikler sine lederegenskaper med fokus på å skape godt samspill samtidig som man jobber mot gode resultater. Barn er fremtidens ledere som ser at den beste og mest effektive måten å få gode resultater går gjennom å skape et klima der alle er opptatt av å spille hverandre gode. Da handler det om å trene her og nå i vårt klassemiljø.

Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.

Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen lederegenskaper i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Lederegenskaper og lederansvar kan handle om at vi har fått i oppgave å lede et eller annet arbeid eller at vi helt instinktivt tar lederansvar i en lek, når vi skal dele lag, når vi ser at noen står utenfor osv. Samtaler om å finne slike situasjoner vil gjøre det enklere for barna å dypdykke og tenke seg hvordan det oppleves.  

For mye lederegenskaper: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som tar et alt for stort lederansvar, kanskje uten å tenke på å skape et godt samspill. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan kan det se ut når alt for mange tar alt for mye lederansvar og at en glemmer å jobbe med det gode samspillet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er slik?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange tar alt for mye lederansvar og at en glemmer å jobbe med det gode samspillet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite lederansvar: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det ingen som tar noe som helst lederansvar.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen tar noe som helst lederansvar? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der ingen tar noe som helst lederansvar?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der ingen tar noe lederansvar?
• F: Hva tror du det kan føre til på lengre sikt hvis en går i en klasse der ingen viser noe lederansvar? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at lederegenskaper skal se ut i deres klasse.

Passe med lederegenskaper (lederegenskaper utført på en god måte): Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det mange med gode lederegenskaper. La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum rundt noen av disse spørsmålene:

• G: Hvordan ser det ut når vi viser gode lederegenskaper? Hva sier og gjør vi når vi praktiserer lederegenskaper på en god måte? La barna foreta en liten samtale der de står to og to og så litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise gode lederegenskaper.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at gode lederegenskaper skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke kommandere andre som ikke vil bli med, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvordan ønsker du å få alle med? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der gode lederegenskaper lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Lederegenskaper er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få til ting og ha et godt samspill.

Det er mange måter å vise lederegenskaper på. Her er mulige tegneoppgaver:

• Lag en fin tegning av en situasjon der du synes du klarte å vise gode lederegenskaper. Det kan være på skolen, hjemme eller på fritidsaktiviteter.
• Lag en fin tegning der en av foreldrene dine brukte gode lederegenskaper.
• Lag en fin tegning der læreren (treneren, en venn, osv.) bruker gode lederegenskaper.

Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen lederegenskaper. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hei!
I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre «Drømmeklassen». Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:
Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengi av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.
Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; «Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?»
Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. «Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?» (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.
Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.

Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

• Tøyse og være glad: lærere og elever
• Leke sammen hele klassen
• Ha felles regler
• Gjøre drømmeklassen-arbeid
• Være og tenke positivt
• Stole på seg selv
• Stole på andre
• Ha det gøy når man lærer
• Være ute i naturen
• Mer/mindre lekser
• Kosetimer
• Lytte til hverandre i krangler
• Si unnskyld til hverandre
• Hjelpe venner
• Få mange venner
• Være fornuftige
• Være venner
• Ingen mobbing – ingen vold
• Ingen utestenging
• Være snill med andre
• Vise omsorg
• Klemme hverandre
• Snakke fint til hverandre
• Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
• Si tusen takk
• Si hei
• Invitere hverandre hjem
• Gi komplimenter

 
 
Jeg skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.
Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.
Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?
Hilsen Eira
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 18! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
• Målrettethet – Finn ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

• Kjenne egne følelser
• Utrykke egne følelser
• Kjenne igjen andres følelser

18.SPASERE MED BLIND PARTNER
Utstyr: Bind for øynene til halve gruppen. Du kan godt bruke et skjerf, lue eller en genser.
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Enten kan hele gruppen ha bind for øynene med en leder som kan se, eller det er halve gruppen eller bare noen få som får bind for øynene. Gruppen må stole på hverandre nok til at de klarer seg gjennom en rute med hindringer eller på en vanlig spasertur.
Variasjoner:

• Vanskeligerer: gruppemedlemmene ikke kan bruke beina, armene eller ikke kan snakke.
• To og to eller en leder med en gruppe.

Lykke til!
Hilsen
Smartoppvekst gjengen
 
 

Velkommen til Luke 8 i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
8. TA PÅ BOKSEN
Utstyr: en blikkboks (eller en annen type boks, f.eks isboks)
Positive karakteregenskaper:

• Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
• Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

• Å lytte til en annen
• Følge instrukser
• Leke en lek med regler

Samle gruppen rundt boksen. Fortell dem at alle må berøre boksen på en gang med for eksempel : fingeren, tåen, kneet, albuen, skulderen. De skal nå flytte den sammen fra et sted til et annet, hvis ikke utfordringen var vanskelig nok.
Variasjoner:

• Avhengig av gruppestørrelsen, bruk større og mindre gjenstander, og få gruppen til å
  komme tettere og tettere sammen fysisk.
• Veileder kan også få gruppen til å transportere gjenstanden til ulike steder med en ulike underlige kombinasjoner av kroppsdeler (forestill deg en gruppe på 10 personer som bærer et plastikklokk gjennom rommet, mens de holder det med en finger hver og kryper på knærne)
• Konkurranse mellom to lag.

Spør etter leken hvilken karakteregenskap de brukte! Det er ofte flere enn vi tror!

 
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Det har nå i mange år vært slik at ungdom som av ulike årsaker slutter i videregående skole eller ikke søker, skal følges opp av oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten har da i mange tilfeller skaffet ungdom praksisplass i bedrifter, og hatt en ordning med Nav om at ungdommen får individstønad for dette. For ungdommene har dette vært en viktig motivasjonsfaktor for å være i aktivitet.
Fra og med i høst har denne ordningen falt ut, og dette er et problem både for oss i 16-23 og oppfølgingstjenesten.  For at denne ordningen nå skal komme i stand, må det være diagnoser eller i alle fall mye dokumentasjon på at ungdommen ikke kan være ordinære arbeidssøkere.  Det betyr for oss at vi må slåss for deres sak i systemene. Vi har ofte samarbeidsmøter med de involverte rundt ungdommen, og begynner etter hvert å bli veldig gode på å argumentere ovenfor nav i forhold til at ungdommene ikke skal bli sosialhjelpsmottakere, men motiveres for aktivitet.  Vi har et bredt kontaktnett, og merker at våre argumenter veier tungt i saker. Dette gjør at vi likevel får gjennomslag for noen av våre ungdommers behov for aktivitet på dagtid med noe kompensasjon via individstønad.
For oss medfører dette også at en del ungdommer faller utenom ordningen. Disse ungdommene blir da gående passive hjemme i stedet for å være i aktivitet. Vi har vært i kontakt med en rådgiver på videregående skole, samt leder for oppfølgingstjenesten i Tønsberg, og bedt om deres synspunkter på dette.
Disse synspunktene sammen med våre egne, har vi nå tatt videre til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ønsker å høre mer om våre utfordringer rundt denne stønaden.

 – Prosjekt 16-23

16 – 23 er et tiltak i Re kommune som skal hjelpe ungdom på sporet hvis de trenger hjelp i forhold til arbeid eller skolegang. Monica og Øistein har kontakt med mange ungdom. Alt går ikke på skinner verken her eller der til enhver tid. Det å vise lederegenskaper når ikke alt går som man ønsker kan være krevende, men svært viktig.

Spørsmål til samtale i personalgrupper eller blant ungdom:

På hvilken måte viste 16 – 23 lederegenskaper i denne situasjonen?
Hvordan tror du ungdommen i Re opplever det når man har slike engasjerte ansatte?
Hva gjør det med virksomhetens og Re kommune sitt rykte ute i den store verden?
Hvilke andre egenskaper trengs for å komme i mål med slike krevende prosesser?
Fortell om en konkret situasjon der du har vist gode lederegenskaper?
Hvilke positive effekter opplevde du?