Hjem

Å jobbe med følelsen SINT del 2

19. mars 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;
Å jobbe med følelsen Sint del 1
Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.
Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:
5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • Harde, stirrende øyne4serut
  • Vil ikke ha blikkkontakt
  • Blodårer synes
  • Tramper
  • Smeller i dører
  • Strenge øyenbryn
  • Sinnarynker
  • Skrike
  • stramme kjeven/tennene
  • Prater med en annen stemme
  • Vil være aleine
  • Biter tenner
  • Rød
  • hjemmer meg bort, går vekk
  • Lyst til å slå
  • Myser
  • Vondt i hodet
  • Slår i veggen, slår meg i panna
  • Sukker

En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:
6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • 5følesRødeflekker i ansiktet
  • Trøtt, tung i kroppen
  • mørkt i hodet
  • Eksplosjon
  • Sug i hjernen
  • Iskald i hodet
  • Varm i kroppen
  • Klump i magen
  • Rister, brus i magen
  • Verker i hodet
  • Dunker, kjenner pulsen

Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:
7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:
6gjørPNNegative løsninger:

  • Fly løs på dem
  • ødelegge noe
  • skader folk
  • sis tygge ting/banner
  • ignorerer dem
  • Hyler, kjefter
  • Raseri anfall
  • hater
  • spiser
  • selvskading, bite seg selv, klype seg selv

 
Postive løsninger:

  • Si i fra til noen
  • Spille ut sinnet
  • Ut
  • Musikk
  • Si unskyld
  • se på en film

Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.
Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:
“Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”
“Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”
“Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”
“Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”
“Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”
“Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”
“Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”
 
Hilsen Eira
 

Å jobbe med følelsen SINT del 1

4. februar 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Som et forebyggende arbeid har jeg begynt å utvikle måter å jobbe med følelser i klasserommet. Jeg er ART trener fra før og veit godt hvor viktig det er å forstå sine egne følelser og andres. Vi har under arbeidet med SMART oppvekst bøkene ønsket å utvikle noe i forbindelse med dette, for akkuart som vi mangler ord på positive egenskaper i hverdagen, mangler vi ord på følelsene vi kjenner og hva vi skal gjøre med de. I klassen min prøver jeg ut forskjellige spørsmål og øvelser iforbindelse med dette. På fredagen hadde jeg første time om SINT i klassen og klarer ikke å vente med å fortelle om det, så derfor skriver jeg om det i denne bloggen. Kanskje kan dere sammen med oss prøve ut noen spørsmål og fortelle hvordan det opplves for dere. Jeg har valgt ut 6 forskjellige grunn følelser jeg skal jobbe med ungene om. 3 negative og 3 positive. Den første er den svært kjente følelsen SINT. Jeg har oversatt mange ord som også er innenfor denne følelsen, for sint er ikke bare sprut rød i ansiktet og trampende bein. Det er ikke alle som ser ut som Donald når man er sint, og dette er også viktig å snakke om.
 
Jeg begynte timen med å spørre ungene om hva de tenkte på når jeg sa ordet SINT. Jeg lot de snakke sammen to og to før jeg skrev opp alt de tenkte på. Ungene var veldig ivrige og nesten alle ville si noe. Dette var det de tenkte på:
Ansiktet til lillebror, ser ond ut, rød. slosskamp, vanskelig å få kontroll på seg selv, røyk ut av ører/nesa, slag, vold, spark, være aleine, gretten, slem, ild, flammer, banning, sint på at andre gjør vondt mot meg, okse, oppgitt, noen gjør noe jeg ikke vil, frustrasjon, irritasjon, redd for de som er sinte, sårende, skyldfølelse, innsiden ut filmen, vanlig morgen med lillebror.
Deretter spurte jeg om hva slags ord som også er innenfor den samme følelsen. Alstå andre ord på en sint følelse. De kom opp med disse: Raseri, gretten , sur, irritert, forbanna, sleip, urettferdig, selvopptatt, hat, grinete frustert, oppgitt, sjalu.
Deretter spurte jeg om hvilke situasjoner de blir sinte av. Altså hva de trigger på, når blir du sint? Dette var det de kom frem til:

  • Plager meg, eller biter meg
  • Blir syk
  • hvis noen dytter
  • hvis jeg må stå opp fra sofaen når jeg har lagt meg ned
  • erter meg
  • når folk ikke hører på meg
  • når noen sier meg imot
  • diskuterer med meg
  • må hjem fra venner
  • må legge meg
  • når jeg ikke får noe til
  • må på do når det ikke passer
  • stå opp
  • må leke med noen
  • utestengt
  • folk sier noe uten å rekke opp handa og jeg har rekt opp handa lenge.

sintDeretter snakke jeg om hva den egentlig grunner er for at men blir sint. Jeg spurte spørsmål som: Hva er det du egetlig blir sint for? Hva er det som er så dumt med at folk er uenig med deg, eller katta maser, eller at små søsken får viljen sin? Det er da vi kommer frem til hva de egentlig blir sint for, og det er det vi kan gjør noe med. Det er merkelappen de har satt på hendelsen som er vond og gjør at de blir sinte. Ved å forstå hva som egentlig skjer, kan man gjøre noe med det. Mange av de tingene de ble sinte for handlet egentlig om at de ville ha oppmerksomhet fra mamma og pappa, tid for seg selv, gjøre det de vil, var redd for å gjøre feil, var redd for at de ikke var viktige og hvis det er det de tror skjer er det ikke rart de reagerer med sinne.
Dette var spørsmålene vi gikk igjennom. Jeg bruker alltid IRP når jeg stiller spørsmål. Tenke litt selv (Individuelt), snakke sammen (Relasjon), fortelle høyt i Plenum.

  1. Hva tenker du på når jeg sier SINT?
  2. Hvilke andre ord er også ord på sinte følelser?
  3. Hvem gjør deg ofte sint?
  4. I hvilke situasjoner blir du sint?
  5. Hva er den egentlige grunnen til at du blir sint? (Hvorfor er det så dumt/ille at lillesøster krangler f.eks)

Det var en helt fantstisk time. Ungene hadde tilbakemeldigner slik som: “Det var den beste timen ever”, “Dette var kjempegøy”, “Når skal vi fortsette?”. Vi brukte 45 minutter og avsluttet timen med Gliseboka. Jeg setter også disse spørsmålene på ukeplanen neste uke slik at de får mulighet til å snakke om de hjemme også. Jeg gleder meg til neste time om sinne der vi skal snakke mer om hvordan det kjennes ut og ser ut når vi er sinte.
Hilsen Eira
 

En situasjonsrapport fra arbeid med Smart oppvekst i en tredjeklasse på Kirkevoll skole.

2. februar 2016 / Bjorn Hauger bjorn

Bjørn Hauger
 
            Det er en kald januar mandag morgen, og jeg er på vei inn i en tredje klasse på Kirkevoll skole. Elevene og læreren sitter allerede på plass da jeg kommer inn i klasserommet. Barna sitter i en halvbuet sirkel foran tavla. Iselin, som er elevenes klasseleder, starter opp timen med å forklare hva de skal gjøre. Elevene skal lære flere begreper for å kunne sette ord på måter å opptre på som gjør at både en selv     og andre har det godt i sosiale situasjoner. Elevene har allerede jobbet med fem   slike begreper. Det er selvkontroll, takknemlighet, integritet, omsorg og læringsglede. En sentral tanke bak utviklingsarbeidet Smart oppvekst er at når disse positive egenskapene (styrkene) tas i bruk i daglige situasjoner i klasserommet, og i barnas oppvekstmiljø så vil det skapes et miljø som gjør at barna er på sitt beste overfor hverandre, og i forhold til faglig læring.
             Det jeg ønsket å lære mer om er hvordan en slik opplæring foregår.
 
 

Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3

Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3

Oppstart

Det første som slår mer når jeg kommer inn i klasserommet er hvor rolig det er. Barnas oppmerksomheten er rettet mot læreren, og det som skal skje i timen. Sirkelen brukes som en fysisk formen for organisering av møtet. Sirkelen åpner for likeverdig deltagelse fra alle. Alle elevene gis mulighet til å se hverandre. Alle har mulighet til å se og bli sett når man snakker. Sirkelen gjør det mulig for mange å ta i bruk mange former for deltagelse. Elevene kan tenke igjennom hver for seg, de kan snu seg til sidemannen og snakke sammen to og to, og man kan raskt ha samtaler i plenum. Sirkelformen er en struktur som brukes for å fremme likeverdig deltagelse.
Iselin forteller hva de skal gjøre. De skal jobbe videre med ”Smart oppvekst”. Iselin går kort gjennom de Smart begrepene de har jobbet med før, og forteller at hun skal lese en ny historie fra en av ”Smart oppvekst bøkene”. Disse bøkene inneholder en rekke fortellinger om barns hverdagsliv på skolen. I fortellingene blir elevene kjent med barn som står overfor en rekke moralske dilemma og verdivalg i hverdagen. ”Smart oppvekst” har utviklet et språk bestående av 20 begreper, som man kan bruke for å sette ord på det som gjøres av gode ting (verdier), og er gode måter å være på (personlige styrker) i det sosiale samspillet mellom barn, og mellom barn og voksne.
I dag skal klassen jobbe videre med begrepet integritet. Når jeg hører dette blir jeg litt overrasket. ”Dette er da et vanskelig begrep”, tenker jeg.” Kan elever i en tredjeklasse lære dette begrepet, ikke bare forstå hva det betyr leksikalt, men hva ordet betyr i bruk: Hvordan man kan opptre med integritet i en alder på ni år”?
Jeg vender oppmerksomheten mot Iselin og elevene. Iselin begynner å leser fra Smart boka. Jeg ser på elevene. Jeg ser at en av jentene gjesper. En gutt vrir litt på seg. Noen kikker litt bort på meg. Men utenom det er barna helt stille. Alt vi hører er stemmen til læreren. Alles blikk er rettet mot Iselin. Det er en ganske lang historie. En av elevene rekker opp handa i det historien slutter. Læreren har ikke fortalt hva som skal skje etter at historien har blitt lest opp, men denne gutten vet det tydeligvis.
Iselin lukker boka. Nå skal elevene involveres i en samtale om det de har hørt. Det første spørsmålet til elevene er slik: Husker dere hvor historien startet? Hendene rekkes ivrig i været. Vi får høre at historien begynner i en ”mattetime”. Rektor kommer inn i klassen. Husker dere hva hun het”, spør Iselin? Elevene svarer. Deretter neste spørsmål: ”Husker dere navnene på flere av på de som var med i historiene. Elevene svarer en etter en. Navnene Mons og Mille skrives på tavla. ”Hvem andre var med”, spør læreren? ”Jenny”, svarer en elev”. ”Husker dere enda flere navn”, spør Iselin. Nye navn nevnes. Iselin knytter en kort kommentar til hver av navnene etter hvert som navnene skrives opp på tavla slik at elevene skal huske hva slags rolle de har hatt i historien.
I historien får vi høre om en gutt som feilaktig har blitt beskyldt for å gjøre noe galt, som han ikke har gjort. De snakker om hvordan denne gutten, i den forrige historien de leste, hadde mistet selvkontrollen og kasta linjalen i gulvet. Elevene blir spurt om hva han kunne gjort i stedet for å kaste linjalen i gulvet. Barna forslår at han kunne ha sagt i fra at han hadde følt seg urettferdig behandlet.
I denne historien er det noen som står opp for Mons. Mons har blitt beskyldt for å ha stjålet et sverd. Det har han ikke gjort. Mons er den som får skylden når noe går galt. ”Jenny forsvarer Mons”, forteller en av elevene i klassen. ”Det er integritet”, forteller hun.
 

Refleksjon og relasjon skapes

Refleksjon og relasjon skapes

Fra åpen samtale til fasilitering av dialoger

Samtalene i denne timen handler om når styrker som takknemlighet, og verdier som læringsglede kom til uttrykk i den oppleste historien. Læreren spør og elevene svarer.Denne delen av samtalen er formet som en åpen samtale. De som vil svare rekker opp hånden. Mange deltar, men langt fra alle. Selv om det er en skog av hender som rekkes i været er det bare en som kan svare av gangen.
Læreren skifter derfor samtaleform. Alle elevene skal aktiviseres. Iselin kommer med følgende instruksjon. ”Nå skal du få et spørsmål. Dere skal først tenke igjennom en og en. Deretter skal dere snakke sammen to og to”. Iselin reiser seg opp og peker på hvem som skal snakke sammen. Deretter skal vi høre hva dere har kommet fram til i plenum.
Det første spørsmålet som skal besvares er følgende: ”I historien får vi høre om noen som viser omsorg. Hvem gjør det – og hva var situasjonen? ” .Elevene sitter litt og tenker selv. Ingen sier noe. Det er helt stille. Deretter får de beskjed om å vende seg mot den de skal snakke sammen med.
 
Det blir ivrige samtaler i klasserommet. Jeg ser at barna har blikk-kontakt. Jeg legger merke til at det er mange smil. Etter at elevene har fått pratet litt sammen to og to, oppsummeres svarene i plenum. Denne måten å strukturere samtalene på skjer gjennom mange spørsmål og svar runder. Den siste av disse rundene handler om integritet.
”Nå skal vi jobbe med integritet”, sier Iselin: ”Tenk igjennom. Har du noen gang stått opp og forsvart noen? Eller har du opplevd at noen har stått opp og forsvart deg?”
 
Elevene sitter og tenker litt over spørsmålet i stillhet. Deretter setter de seg sammen to og to for å dele erfaringer. Jeg setter meg bort til to jenter som prater sammen. ”Jeg tror jeg har sett det”, sier den ene jenta”. ”Jeg vet ikke,” sier den andre. ”Dette er ikke lett”, tenker jeg. Men nå er de i gang med å trene. Jeg er spent på hva slags eksempler som kommer frem.
 
Etter at elevene er ferdige med å dele erfaringer to og to, spør læreren: ”Kan du fortelle din historie Anders?”. Læreren har tydeligvis satt seg sammen med et par av elevene for å hjelpe dem til å hente fram eksempler. En av jentene forteller: ”Jeg forsvarte Emmeline. Det var noen større jenter som sa noe stygt om henne. Jeg fortalte at sånn skulle de ikke si”. Det kommer et nytt spørsmål fra Iselin. ”Hva skjer når noen står opp for deg?” Det kommer en ny hånd i været: ”Jeg blir glad inni meg”.
 
Etter denne innledende samtalen, der et eksempel på integritet ble løftet frem, er det flere som ”husker” eksempler på situasjoner der de selv eller andre hadde vist integritet. Jeg får høre om historier der elevene står opp for andre i situasjoner der en lue blir kasta på taket, og der gutter i femteklasse opptrer truende i en situasjon når de venter på skolebussen.

Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.

Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.


 
 

Kompass for utviklingsarbeidet

Utviklingsarbeidet Smart oppvekst har som bakenforliggende antagelse at alle sosiale systemer, og alle mennesker har et potensiale til å fungere godt og dårlig. Vi vet for eksempel at ”et blikk fra en annen” kan være nok til at jeg føler meg liten, eller at en anerkjennende kommentar eller oppmuntring fra en venn, kan fylle meg med dyp glede og få meg til å strutte av selvtillit.
Hvis dette stemmer blir spørsmålet hvordan man kan klare å være sammen, og lære sammen, på en slik måte at alle opplever å ha det godt. Kenneth Gergen (2009) bruker begrepet generativ dynamikk om en type samspill hvor det fylles liv inn i relasjonene, og en type samspill som får alle de involverte til å blomstre . Å skape liv inn i relasjonen handler ikke bare om å skape liv mellom mennesker, men også liv mellom barnet og for eksempel det emnet man skal jobbe med (Sjong, 2015). Når enkelte barn opplever mangel på motivasjon for et fag eller emne kan det være nyttig å stille spørsmål ved hva man kan gjøre for at relasjonen mellom barnet og en tekst (ei bok), eller et saksområde blir livfull, eller hvis man tar barnets perspektiv: Fylt med læringsglede eller kjærlighet til å lære.
Fordi alle barn, skoleklasser og sosiale systemer er forskjellig, må de som skal være sammen og lære sammen finne ut hva de trenger for at de relasjonene de er en del av skal være preget av optimal livfullhet. Når man skal skape oppvekstmiljøer som skal gi alle mulighet til å ta ut sitt potensiale må de bakenforliggende kriteriene for å skape slike oppvekstmiljøer være tydelig for alle. Gjennom Smart oppvekst har Re kommune utviklet et kompass – og staket ut en felles kompasskurs for alt oppvekstarbeidet. Kompasset tar utgangspunkt i bakenforliggende teorier og forskning innen styrkebaserte endringsprosesser og over ti års erfaringer med anvendelse av disse teoriene i arbeidet med barn og unge (Våge- Bugge-Hansen, 2012;2103, Hauger, 2015)
 
Kompasset Smart oppvekst – er:
 
S – står for styrkebasert tenkning.
M- står for medvirkning
A – står for anerkjennelse
R – står for relasjonsfokus
T- står for trening
 
I tillegg til dette verdikompasset er det utviklet en rekke praktiske verktøy som ledere og fagfolk som jobber med barn og unge, trekke veksler på for å skape samhandling i hverdagen som gjør at disse verdiene kan omsettes til praktiske handlinger.
Blant annet har man gjennom utviklingsarbeidet ”Smart oppvekst” laget et felles språk og begrepsapparat om styrker, og verktøy for å trene barn og unge til å lete etter det som går bra i sosiale situasjoner, samt verktøy basert på deltagende aksjonsforskning for å skape regier for likeverdig involvering av alle barna i læringsprosesser både i enkelt-timer (her-og nå) , og i lengre utviklingsprosesser
 
I denne undervisningsøkten har det vært et eksplisitt fokus på et begrepsapparat om styrker, og barna har øvet på ferdigheter i å identifisere og snakke om alt det som går bra i gjenkjennbare sosiale situasjoner. Gergen , MacNamee og Barrett (2001) skriver at vi trenger et mer relasjonelt ansvarlig språk i våre daglige liv. Smart oppvekst har bidratt til å utvikle et slikt språk og gjøre det tilgjengelig for barn og unge.
 
Gjennom læringsprosessen involveres barna i relasjonelle samtaler om begrepene, om når styrkene er i bruk, og i moralsk resonnering (hvordan kunne han eller hun ha handlet annerledes?). Fokuset er på det relasjonelle medansvaret vi har for hverandre.
I den relasjonelle tilnærmingen ligger det også en antagelse om at eleven lærer best når det de skal jobbe med oppleves som meningsfullt. Når elevene involveres i relasjonelle samtaler om historiene, når de må relatere til erfaringer i eget og andres liv, så handler det også om å søke etter det som skaper mening, som vekker positive følelser og som læres når vi er i trygge og varme relasjoner til andre.
 

Oppsummering.

Besøket i tredjeklasse er slutt. Timen er over. Elevene har trent på å ta i bruk et språk om styrker for å oppdage og sette ord på alt det som gjøres bra i mellom barn og voksne i hverdagen. De trener også på deltagerdemokratiske måter å lære på, og være sammen på, og på moralsk resonnering. Jeg legger merke til at alt elevene sier blir møtt med anerkjennelse. Det er ikke noe i det som blir sagt som er feil. Det er ingen korrigeringer, eller ”fasitsvar” som kommer fra læreren. Jeg legger også merke til at evnen til å ”huske” erfaringer der de selv har opptrådt i tråd med de foretrukne styrkene og verdiene: Takknemlighet, selvkontroll, omsorg, læringsglede og integritet øker når man begynner å snakke om det.
 
Selv om fokus i denne timen har vært på TRENING, så har elevene blitt involvert i arbeidet med å SAMSKAPE et læringsmiljø som er bra for alle. Jeg velger å bruke begrepet å samskape fordi begrepet både kan brukes for å peke mot prosesser – og resultat. Prefikset ”sam” (co) forteller oss også hva slags verdier som skal legges til grunn for samarbeidet i klassen. Det peker mot en type likeverd eller komplementaritet mellom menneskene (Myers og Wooten, 2012). Både mellom barna og mellom læreren og barna. Dette understøttes av kompassbegrepene ”deltagelse” og ”styrker”. Styrker viser mot en komplementaritet preget av et mangfold av unike positive egenskaper i et samfunn.
 
Ordet å skape viser til at det er noe som skal komme ut av prosessen. Målet er et oppvekstmiljø der alle kan være på sitt beste. Det er det som er hele idéen til prosjektet Smart oppvekst. I det Iselin er på vei ut av timen, forteller hun meg: ”Arbeidet med Smart oppvekst gjør at vi får elever som bryr seg oppriktig”.
 
”De har blitt positive medskaper av sitt eget oppvekstmiljø”, tenker jeg med meg selv.

 For mer utfyllende lesing henviser vi til mye god faglitteratur hos Sareptas

Referanser

 
 
Gergen, K.J. (2009) Relational Being. Beyond Self and Community. Oxford University
Press.
Hauger, Bjørn (2015). Anerkendende processer som drivkraft for kulturudvikling i større
systemer. I: Lund, G.E. og Haslebo, G. Kulturutvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.
Myers, V., og Wooten, L.P. (2012) . Generative Change in Health Care Organizations: Co-
            Creating Health to Reduce Health Disparities. I: Golden-Biddle, K. og Dutton, J. E.      Using a Positive Lens to Explore Social Change and Organizations. Building a   Theoretical and Research Foundation.
Sjong, E.(2015). Relations og styrkebasert klasseledelse som drivktaft for
            kulturudvikling. I: Emmertsen, G. og Haslebo, G. Kulturudvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.
Våge,G. A. and Bugge-Hansen,V (2015). Smart oppvekst 3. Identifiser barns styrker
gjennom sosiale historier og moralske dilemmaer. Tønsberg: Sareptas.