Hjem   /   Eira Susanne IversenSkole   /   Gruppearbeid med Gliseboka

Gruppearbeid med Gliseboka

14. juni 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det er midt i de stressende ukene før sommerferien begynner. Alle lærere vet godt hva jeg snakker om. Det kan være kaotiske dager hvor vi avslutter fag, rydder, vasker, flytter, synger, planlegger og gjennomfører avslutninger på kveldstid. Kanskje har du som meg uken full av samtaletimer i tillegg? Det er midt oppe i dette jeg vil gi ungene i klassen en god Glisebok avslutning også. Lurer du på hva Glisebok er kan du lese om det i bloggen Gliseboka. De har jobbet med å finne styrker til seg selv hver eneste fredag i år. De har hatt hemmelig venn og gitt hverandre styrker og foreldrene har skrevet i bøkene deres på foreldremøte. De siste ukene har jeg funnet på en ny ting også. En av mine styrker er kreativitet, og det tar ikke lang tid før jeg vidreutvikler ting.  Det er godt jeg har denne bloggen jeg kan øse ut av meg i.
20170612_091650Glisebok gruppeoppgave:
Elevene har den siste tiden sittet i grupper og jeg delte ut glisebøkene deres for å gjøre en gruppe oppgave. De trakk en bok som lå i midten, og samarbeidet om å gi hverandre styrker. Den som fikk en styrke med fortellingen til i boka si, fikk ikke lov å prate, men måtte sitte å lytte til den nydelige diskusjonen om hva de var gode til. Jeg sto foran klassen og nøt gode, flaue smil fra fornøyde unger. Dette var det de sa om hvordan det var å gjennomføre gliseboken på denne måten:

“Veldig fint, det var fint å høre de fine ordene om meg”
“Gøy!”
“Jeg ble veldig glad da jeg hørte alle komplementene”
“Dette vil jeg gjøre igjen.”

 Uken etter kom jeg på en ny ide: Alle jentene gir hverandre en styrke i gliseboka, mens den det gjelder sitter å høre på. Dette var også en knall god halvtime. Jeg ba jentene sitte på grupperommet og guttene satt i klasseromet og diskuterte hverandres styrker.
Denne uken var det tid for en oppsummering av Gliseboka! Vi gjorde dette i fjor også og det var virkelig en god avrunding på et års prosjekt. Den kan du lese om i en annen blogg fra i fjor som heter  Glisebok Avslutning. Alle elevene går igjennom sin glisebok og teller opp hvor mange ganger de har brukt de forskjellige styrkene. De teller også med de de har fått av andre i klassen og foreldre. Så lager de en 1., 2., og 3. plass av opptellingen. Helt tilslutt velger de en styrke de kjenner ER dem. En hovedstyrke for året. Det må ikke være en av de tre som fikk flest stemmer. De kan velge fritt. Hvorfor? Fordi de skal eie den. Den skal anerkjennes av dem selv og integreres og aksepteres av dem selv.
I fjor lagde de også plakater med sitt ansikt på og de tre topp styrkene som de hadde flest av i gliseboka ble limt på. De har hengt i klasserommet i hele år. Det so var ekstra gøy nå, var at vi tilslutt gikk bort til veggen med styrkene våre og så om vi hadde brukt noen andre enn i fjor! Dette viste en utvikling jeg ikke forutså. Det jeg og elevene oppdaget var:

  1. Gliseboken det første året handlet mest om å finne hva vi fikk til som var enkelt å finne og hadde “lavterskel” situasjoner til.  Vi jobbet med å snu fokus, tørre å tro på at vi var gode og stole på at de andre rundt oss også tror på oss, og forventer det som er godt.
  2. Gliseboken år nr 2 har en dypere mening. Vi har virkelig jobbet med å utvikle styrker i oss. De som har slitt med sinnet sitt har funnet situasjoner der de kjenner seg stolte fordi de fikk det til! Det betyr at de styrkene som har blitt skrevet om i år er styrker de har jobbet mot for å utvikle. MANGE av jentene har jobbet med MOT. Flere i klassen har jobbet med SELVKONTROLL osv. OG de er virkelig forskere i sitt eget liv der de kan lete etter der de får til det de synes er strevsomt. Dette er virkelig et dypere nivå i gliseboka.

Det får meg til å tenke, hva vil skje når klassen min har jobbet et år til med å finne det de får til? Jeg er så stolt og rørt over det disse ungene får til! Og det beste av alt, de virker så sterke i måten de møter det som er vanskelig på. Vi krangler og diskuterer enda. Vi megler og prøver å forstå. Relasjoner er noe av det vanskligste i verden, tror jeg. Men vi bretter opp ermene, lener oss frem og VIL forstå hverandre og oss selv! For vi er robuste, vi har motstandskraft til å takle motgang og det negative som skjer. VI holder fokus på det vi vil ha og det vi drømmer om, og vi tar action hver dag mot det! Og det faglige sier du? Det er helt rått! Jeg og min kollega må ned på ungdomskolen for å finne bøker nå, vi sitter å klør oss i hodet på hvordan holde det fagelig trykket oppe. Det gir oss en utfordring, og den utfordingen tar vi på strak arm med stjerner i øya!
Hilsen Eira