Jeg har 7.trinn og jeg ønsker å forberede dem godt til å få karakterer på ungdomskolen. Jeg ønsker de skal se at en karakter ikke definerer dem som person, men er et resultat av en innsatts de har gjort. Ja, jeg vet at elever har forskjellige evner, og har utfordringer. Men likevel tenker jeg at en bevisstgjøring på at en prestasjon, som en karakter er, ikke behøver å ha noe å si for hvem du er. Du ER ikke dine resultater, karakterer eller klær. Hvis du skal la deg definere av likes på facebook eller følgere på instagram blir du avhengig av ytre stimuli for å føle deg bra. Da er det det på utsiden som bestemmer det som er på innsiden. Dette er et usikkert system som gir deg en avhengihet av å få mer og mer av andre. Da er det andres ansvar å få deg glad. Det gjør deg ikke mer lykkelig eller fornøyd med deg selv. Det er dette som er selvtilliten. En usikker kilde til mer trivsel i hverdagen.Da ønsker jeg heller at elevene lærer om at selvfølelsen, dine indre verdier og innsatts er det som sier noe om deg. Det du bestemmer deg for å gjøre og øve på å være, er det som definrer deg. Forklar det dårlige resultatet du fikk på prøven med at du ikke gjorde en bra nok innsatts, ikke med at du er dum.

Før prøven snakket mye om måter å øve på, typer spørsmål jeg ville stille og hva de kunne forvente. Spesielt forskjell på rene fakta spørsmål og refleksjonspørsmål. Da jeg skulle levere tilbake prøven snakket vi om en del ting før jeg leverte den ut.

1. Hva har du gjort for å øve til prøven? Snakk med sidemann og noter ned ideer du fikk.
2. Hvordan vil du at klassen skal opptre når du får tilbake prøven? Vi skrev liste.

Jeg ønsket heller ikke at det skulle være en selvfølge at elevene skulle si resultatene til hverandre. Derfor snakket vi om at vi skulle ikke spørre, men heller fortelle selv hvis vi ønsket. Vi skulle ikke juble, se på andres prøve, eller tvinge folk til å si sitt resultat. Alle elevene var utrolig respektfulle for hverandre under utdelingen av prøven. Jeg skrev karakterskalaen på tavla og gjentok at dette representerte deres innsats, eller metoder å øve på. Ikke nødvendigvis deres inteligens eller noe de er. Tilslutt reflekterte vi rundt øvemetoder de ville prøve ut til neste prøve:

1. Til neste prøve vil jeg gjøre dette: Elevene skrev liste i sin egen bok. Vi delte litt metoder på tavla.

Dette var utrolig effektfult. Det var respekt for hverandre, forståelse for at prosess er viktig og mange fikk tips og råd til å øve til neste prøve.

Eira Susanne Iversen

Lærer, coach og SMART konsulent