Å jobbe med FREDFULL i klasserommet del 1
Jeg er lærer på 7.trinn i år og jobber videre med å utvikle gode spørsmål for å utvikle deres begreper og forståelse av følelser. I 6.klasse har jeg gått igjennom to andre følelser, 15 spørsmål om SINT og GLEDE. Elevene lager en bok samtidig hvor de tegner og svarer på spørsmål rundt hvordan de reagerer på følelelsen, når den oppstår, hvorfor og hva de trenger fra seg selv og andre. Jeg har opplevd at elevene får større forståelse rundt hva som skjer, og derfor er det lettere for dem å handle anderledes når det oppstår konflikter eller missforståelser. En liten praksis historie: En annen lærer kommer til meg og forteller om en konflikt på fotballbanen. Han lo godt av forundring da den ene gutten som ofte slet med sitt eget sinne, holdt rundt en annen og fortalte de som var sint på han:

«Henrik trenger ikke det når han er sint, han trenger at dere lar han være litt så han får roet seg ned!»

Jeg kjenner jeg blir så stolt når ungene forstår hverandre og forsvarer hverandres behov på den måten. En gutt som ikke har alle ordene, kan da få hjelp av en som lettere klarer å forklare hva som skjer og hva han trenger. Er det ikke slik vi vil det skal være alle sammen? At vi tar hensyn til andre, oss selv og at andre gjør det samme. Det er ikke alltid det er så lett å forstå hva våre handlinger gjør mot andre, da er det godt å stole på at de sier ifra hvis vi har missforstått eller ikke sett noe.
I år skal jeg utvikle ferdig spørsmålene til de andre følelsene: Fredfull, Kraftfull, Trist og Redd. Jeg har begynt med Fredfull. Følelsen fredfull – peacefull, på engelsk, er perfekt å jobbe med i kombinasjon med KRLE faget og Buddhismen. Aller først hadde jeg snakket om Buddhismen og de visste godt at meditasjon er viktig i Buddhismen. Jeg fant en meditasjon på youtube for unger, og alle elevene la seg ned på gulvet med en pute under hodet. Jeg la fort merke til at de ble utrygge i en slik situasjon, det kan følers rart å lukke øynene med så mange i samme rom. Hva hvis du er den eneste som har øynene lukket og tar dette seriøst? Derfor ble det viktig for meg å fortelle at alle her var trygge og at alle lå rolig. Noen måtte sjekke de første fem minuttene likevel, og to-tre latterutbrudd var også en del av meditasjonsrundene, men så roet det seg. Meditasjonen var på ca. 12 minutter og var en guidet meditasjon som ba de følge med på sin egen pust og kropp. Jeg kjente at etter 5 min, ble det en nesten magisk ro i klassen.
Mitt mål med dette var at de skulle kjenne på denne følelsen vi skulle inn i. Jeg hadde enda ikke fortalt hvem følelse vi skulle jobbe med. Så første av tre spørsmål fra min side var:
1. Hva heter de følelsene du opplevde nå?
De kom med forslag som berolighet (noe som ikke er et ord) ro, stille, avslappet, men ingen valgte fredfull. Det slo meg igjen hvor får begreper vi har på slike type følelser. Da tok jeg frem plakaten med alle ordene på følelsene, og leste de opp merket jeg de slukte dem og ble fort klar over at de hadde opplevd å være fredfull. Vi snakket om de andre ordene som ligger litt i nærheten av den følelselsen. Spesielt de ordene som de ikke hadde hørt før. Det er foreksempel vanskelig å tørre å fortelle om sine refleksjoner og respondere uten å ha en trygghet i klasserommet og en rolig følelse inne i seg.

Vi gikk så inn i hvordan det føltes inne i kroppen.
2. Hva føler du i kroppen når de er fredfull?
a. Rolig pust
b. Lange drag med pust
c. Lungene fylles med luft
d. Svimmel
e. Kjenner pulsen og hjertet som slår
f. Kjenner glede, takknemlighet
g. Føles som om jeg er alene, inne i meg selv
h. Prikker i kroppen

3. Hvordan ser du ut når du er fredfull?
a. Åpen munn
b. Øyne lukket
c. Rolig smil
d. Kan se litt dø ut
e. Helt stille
f. Puster med magen- magen går opp og ned
Deretter tegnet ungene hvordan de så ut og fylte inn hva de følte og hva som skjedde. De limte også inn begrepene nederst på siden. I etterkant ser jeg de nå har en bredere forståelse av hva følelsen er og hvordan de kan skape den. Det å knytte den opp mot Buddhismen føler jeg også er passende for å forstå religionen.
Elevene responderte veldig positivt på å føle på denne følelsen. De etterspurte med en gang neste meditasjon og hvor de kunne finne flere. Jeg snakket også om det positive helse årsakene til å meditere, og roe ned i den ellers så hektiske hverdagen. Elevene på vår skole er godt vandt med å ha melt hver dag på skolen, rolig musikk og krysse armer og bein, så dette var bare å dra det litt lenger.
 
Dette var 3 av 15 spørsmål. Jeg gleder meg til neste gang, hvor vi skal finne flere steder vi kan føler denne rolige behagelige følelsen. Det er jo slik at de positive følelsene blir lett å overse, selv om det kanskje er noen av de beste følelsene å oppleve. Og hvordan kan vi egentlig få mer av noe vi ikke har sett og følt eksisterer?
 
Hilsen Eira Susanne Iversen
Lærer, coach, forfatter og
SMART konsulent.