Hei!
I siste time fredag jobber vi med blandt følelser i klasserommet. Nå for tiden prøver jeg ut noen spørsmål jeg har laget for at elevene skal kunne reflektere og forstå seg selv og andre i forhold til det å være sint. Å være sint har ikke et utrykk, det føles ikke likt eller ser likt ut. Man trenger også forskjellige ting. Jeg har att to økter før denne i klasserommet, de kan du lese om her:
Å jobbe med følelsen SINT del 1.
Å jobbe med følelsen SINT del 2.
Denne gangen var vi kommet dit hvor det var tid for å undersøke hva man trenger fra andre når man er sint, men også fra seg selv. Det er ikke alle andres ansvar å forandre deres følelse. De må lære å regulere sin egen følelse. I ART kalles dette dempere. Hva kan du gjøre og si til deg selv for at du roer deg ned og får det bedre. Det er også viktig å snakke om at sinne har en grunn til å være der, og hva er den positive grunnen for sinnet ditt? Det kommer jeg tilbake til seinere. Negative føleleser har en funksjon. De to spørsmålene jeg spurte denne gangen var:
Spørsmål 8:Hvordan roer du deg ned når du er sint? Hva trenger du fra deg selv?
Du:

• Går vekk, går fort og langt.
• Biter, gråter, banner
• tramper, smeller i dører
• ser film, slapper av
• skriker
• spiller
• musikk og dans
• synger
• Teller og puster
• trener

Spørsmål 9: Hva trenger du fra andre?

• Klem
• sier unskyld
• Spør hvordan det går
• prate  og lytte, anerkjent
• Bli forsvart
• Lar meg være i fred
• være stille
• Bli sett
• At de tåler at jeg er sint og avviser dem, men fortsatt vil være sammen med meg fordet.

Hver gang jeg stiller et spørsmål lar jeg de snakke sammen to og to, og jeg bytter på hvem de prater med også. første gangen sanakker de med den til høyre, så den til venstre, den foran, den bak osv. Etter de har snakket sammen rekker de opp handa og forteller hva de snakket om. Jeg skriver ned på tavlen. Denne timen var veldig spennende. De forsto virkelig hvor forskjellig de er og hvor forskjellige behov de har. Vi snakket også om behovet for å fortelle andre hva vi trenger. Det er vanskelig for folk å tolke hva de trenger, derfor er det nødvendig å sette ord på det. Til slutt i denne timen øvde de på å fortelle hva de trenger når de er sint. De lagde en liten muntlig tale og jeg utfordret de til å fortelle det hjemme.
Dette er spennende timer og jeg gleder meg til neste! Da skal vi lage en bok om våre følelser, før jeg går over til neste følelse!
Hilsen Eira S. Iversen