følelser

Å jobbe med følelsen SINT del 2

Hei!

For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;

Å jobbe med følelsen Sint del 1

Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.

Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:

5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • Harde, stirrende øyne4serut
  • Vil ikke ha blikkkontakt
  • Blodårer synes
  • Tramper
  • Smeller i dører
  • Strenge øyenbryn
  • Sinnarynker
  • Skrike
  • stramme kjeven/tennene
  • Prater med en annen stemme
  • Vil være aleine
  • Biter tenner
  • Rød
  • hjemmer meg bort, går vekk
  • Lyst til å slå
  • Myser
  • Vondt i hodet
  • Slår i veggen, slår meg i panna
  • Sukker

En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:

6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • 5følesRødeflekker i ansiktet
  • Trøtt, tung i kroppen
  • mørkt i hodet
  • Eksplosjon
  • Sug i hjernen
  • Iskald i hodet
  • Varm i kroppen
  • Klump i magen
  • Rister, brus i magen
  • Verker i hodet
  • Dunker, kjenner pulsen

Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:

7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:

6gjørPNNegative løsninger:

  • Fly løs på dem
  • ødelegge noe
  • skader folk
  • sis tygge ting/banner
  • ignorerer dem
  • Hyler, kjefter
  • Raseri anfall
  • hater
  • spiser
  • selvskading, bite seg selv, klype seg selv

 

Postive løsninger:

  • Si i fra til noen
  • Spille ut sinnet
  • Ut
  • Musikk
  • Si unskyld
  • se på en film

Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.

Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:

“Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”

“Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”

“Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”

“Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”

“Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”

“Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”

“Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”

 

Hilsen Eira