Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva betyr det å ha god reaksjonsevne? Hvordan kan vi vise godt kroppsspråk? Hva kan vi gjøre hvis noen synes det er vanskelig å følge med? Hvordan kan vi være forsiktige slik at ingen kolliderer når alle prøver å få tak i pennen?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Barna deles inn i par. Hvert par står vendt mot hverandre, og en penn legges på gulvet mellom dem. Lekleder sier ulike kroppsdeler i vilkårlig rekkefølge – for eksempel «Hode!», «Kne!», «Skulder!», «Kne!», «Hode» osv. Barna skal raskt ta på riktig kroppsdel.

Når lekleder plutselig sier «Penn!», gjelder det å være først til å gripe pennen. Den som tar pennen først, får ett poeng. En runde kan spilles som best av tre, eller etter hva som passer gruppa. Når runden er ferdig, kan parene bytte motstandere om man ønsker det.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Velkommen til årets SMARTkalender for barn, unge og voksne!

Adventstiden gir en fantastisk anledning til å vise litt ekstra omtanke for hverandre. Som en del av tradisjonen tilbyr vi SMART advent- og kollegakalender som bidrar til å styrke fellesskapet gjennom fokus på styrker, medvirkning, anerkjennelse og relasjoner.

I år tilbyr vi tre ulike versjoner av kalenderen: en som inneholder ulike dagsoppgaver for barn og unge, en som inneholder ulike leker og øvelser, og en som inneholder dagsoppgaver for kollegaer. De to kalenderne som inneholder dagsoppgaver finner du på både bokmål og nynorsk.

SMART kollegakalender 2025

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før øvelsen:

Samtal med barna om hvordan selve øvelsen foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å ta et valg? Hvorfor velger vi som vi gjør? Hva betyr det å ta ansvar for egne valg? Hvilke ytre ting kan påvirke oss til å ta et valg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor alle får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle deltakerne stå på en rekke etter hverandre før vedkommende stiller seg fremst med ansiktet vendt mot deltakerne. Deretter gir lekleder to valg, for eksempel: «Hva liker du best? Taco eller pizza? De som liker taco best, tar et skritt til høyre side. De som liker pizza best, tar et skritt til venstre. Hvis du liker begge deler like godt/dårlig eller ikke er helt sikker på hva du liker, blir du stående.»
Når alle har tatt et valg får lekleder noen av deltakerne til å begrunne valget sitt: «Lise, du valgte pizza. Hvorfor det?» «Morten, du valgte å bli stående på midten. Hvorfor det?» osv.
Her er det lekleders ansvar å anerkjenne alle svar som kommer.

Når noen deltakere har begrunnet sine valg går alle tilbake til rekken før nye valg kommer og samme prosedyre gjentas.

Eksempler på valg kan være: Hva liker du best av

• sommer – vinter
• lese bok – se på film
• spille fotball – sykle
• katt – hund

En kan også bytte ut til for eksempel valg av egenskaper: Hvilken egenskap verdsetter du mest hos en venn?

• ærlighet – omsorg
• mot – ansvarsbevissthet
• humor – omsorg

Man kan sette opp dilemmaer de skal ta valg i og begrunne osv. Du kommer hjem fra skolen og er skrubbsulten. I kjøleskapet ligger en sjokolade.
Skal du spise den opp?

• Ja – nei

Mamma har sagt at de skal spise mat og ikke godteri når de kommer fra skolen. Mamma skal bruke den i en kake hun skal bake. De har en avtale … osv.

Antall runder man gjennomfører denne øvelsen velger man selv, men vår erfaring er at 4-6 ganger er fint. Det viktige i denne øvelsen er å trene på å ta egne valg, samt begrunne de.

Etter øvelsen:

Samtal om hvordan de opplevde denne treningsøvelsen. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Hvordan var det å ta et eget valg uavhengig av hva andre gjorde? Hvordan var det å begrunne det valget du tok? Bruk IRP som nevnt over.  

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål kan være: Hvordan kan vi lage tydelige lyder eller bevegelser? Hvordan samarbeider vi godt i par?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To deltakere velges til å konkurrere mot hverandre og går et stykke unna, slik at de ikke kan se eller høre resten av gruppa. De øvrige deltakerne går sammen to og to.
Hvert par velger én lyd eller én bevegelse som kjennetegn – og alle par må ha ulikt kjennetegn. Hele gruppa blander seg. De to konkurrerende deltakerne får informasjon om hva som skal skje og hentes tilbake.

Den ene deltakeren starter runden ved å peke på to personer. Disse to skal etter tur lage sin valgte lyd eller bevegelse:

• Hvis de to har samme kjennetegn, betyr det at de er et par.
  De to går ut og stiller seg hos deltakeren som fant dem.
  Turen går videre til motstanderen, som får peke på to personer.
  
  
• Hvis de ikke har samme kjennetegn, går turen videre til motstanderen,
  som nå får peke på to personer.

Spillet fortsetter slik, og turen veksler mellom de to deltakerne. Når alle par er funnet, teller man hvor mange hvert lag har samlet. Den som har flest par, vinner leken.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hva skulle til for å huske lydene eller bevegelsene? Hvilke strategier brukte dere? Hvordan føltes det å samarbeide i par og samtidig spille i en konkurranse? Hvordan kan vi bruke konsentrasjon og samarbeid i andre situasjoner? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan hilser man på hverandre? Hva er et godt håndtrykk? Hvor ser man? Hva sier man?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Alle barna skal gå rundt i rommet og hilse på hverandre. De skal hilse ved å ta en annen person i hånden og si navnet sitt. Alle «får» navnet til den de hilser på, og da er dette det nye navnet de skal bruke neste gang de hilser på noen. Man bruker altså et nytt navn hver gang man hilser. På denne måten fortsetter det helt til leklederen sier stopp.

En variant kan være å bukke til hverandre når man møtes før man presenterer seg.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Møtte du på ditt eget navn? Hva gjorde du da? Hva er lurt å
tenke på når vi hilser på andre mennesker? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til ting være? Hva kan forslag til andre temaer være? Få frem flere forslag. Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber to og to barn stå ovenfor hverandre mens de knytter nevene (som steinsaks-papir bevegelse). Begge slår nevene to ganger mens de sier «tre ting». Den ene skal begynne med å utfordre den andre ved å fullføre setningen med for eksempel: «som du liker å gjøre på vinteren». Den andre skal da si de tre første tingene han/hun tenker på.

Deretter er det den andre som skal utfordre. Begge slår nevene to ganger mens de sier «tre ting». Den andre fullfører setningen med for eksempel å si «som du liker å gjøre på skolen». Den første svarer da de tre første tingene han/hun tenker på. Slik fortsetter de annenhver gang helt til leklederen avslutter.

Denne leken fungerer også fint med flere deltakere i hver gruppe hvor man fullfører setningen etter tur mot sidemannen. Når det er flere deltakere, får man litt mer tid til å tenke seg om og til å høre hva de andre sier.

Forslag til noe å spørre om: Tre ting: Du gleder deg til, du setter pris på, du har i pennalet,
på a (eller en annen bokstav), du er takknemlig for, du er redd for, du brenner for, du liker å gjøre på sommeren, du liker å gjøre på fritiden, du liker å gjøre på skolen, som finnes på kjøkkenet osv.

Man kan også bytte ut ting med andre temaer. Her er noen forslag: Byer, steder, personer, egenskaper, yrker, forfattere, artister, skuespillere, bilmerker, fotballspillere, barndomsminner, drømmer, matretter, sjokolader osv.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hva gjør det med deg når vi leker? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan kan vi samarbeide godt i ringen? Hva betyr det å hjelpe noen uten å stenge andre helt ute? Hvordan kan vi sørge for at leken er trygg og rettferdig for alle? Snakk også om at man må være forsiktig slik at ingen blir dratt eller dyttet.
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

En deltaker velges som mus og en som katt. Resten av barna stiller seg i en ring og holder hverandre i hendene. Musen står inne i ringen, mens katten står utenfor. Barna i ringen skal samarbeide for å hindre katten i å komme direkte inn, men de kan også åpne små passasjer slik at musen kan slippe ut – eller katten kan få en ny vei inn, slik at jakten fortsetter. Katten forsøker å fange musen ved å bevege seg rundt og finne en åpning. Det kan avtales at katten ikke får bruke kraft for å presse seg gjennom ringen, og at barna i ringen ikke skal holde for hardt. Når katten fanger musen, avsluttes runden. To nye deltakere kan deretter få rollene som katt og mus.

For å øke spenningen kan flere katter og mus være med samtidig. Dette gir mer bevegelse, mer samarbeid i ringen og mer utfordring for både katter og mus når de forsøker å fange eller unnslippe hverandre.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan samarbeidet dere i ringen? Hva var lurt for katten eller musen å gjøre? Hvordan kjentes det å være hjelper, katt eller mus? Hvordan kan vi bruke samarbeid og kommunikasjon i andre situasjoner? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hvordan er kroppsspråket vårt? Hva kan vi gjøre hvis noen synes det er vanskelig å komme på en bevegelse?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Alle barna står i en ring. Lekleder starter med å si navnet sitt og gjør deretter en bevegelse. Et eksempel kan være: «Jeg heter Leah og jeg gjør slik», hvoretter lekleder hopper. Etterpå svarer alle: «Hei Leah, du gjør sånn» – og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt hvor alle gjør sine bevegelser. Forslag til bevegelser kan være: hoppe, hinke, vinke, klappe, snurre rundt osv. Det er lov til å gjøre samme bevegelsen flere ganger.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

SMART ADVENTSKALENDER – leker og øvelser

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være:
Hva betyr det å være konsentrert? Hvordan kan vi se at noen er klare til å gripe pennen?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står ovenfor hverandre med hendene på ryggen. En penn ligger på gulvet mellom dem. Lekleder sier ulike juleord som begynner på J, for eksempel: julestjerne, julekule, julestrømpe, julekake osv. Barna skal stå helt rolige og lytte nøye.
Når lekleder sier ordet «julenisse», er det om å gjøre å gripe pennen først. En runde kan for eksempel være best av tre, men dette kan lett tilpasses gruppen. Etter en fullført duell kan parene bytte motstandere om ønskelig.

Flere forslag til ord som begynner på J: juleglede, julegrøt, julegaver, julegodteri, julefeiring, julefred, julehygge, julehandel, julekort, julelys, julemat, julenatt, julenek, julepynt, juleribbe, julesanger, julesjokolade, julesokk, julekrybbe, juleverksted og juleeventyr.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan føltes det å vente og holde hendene i ro? Hvordan var det å reagere raskt når riktig ord kom? Hvordan kan vi bruke disse egenskapene utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

SMART adventskalender – leker og øvelser