En praktisk utdanning for deg som vil sette relasjoner, livsmestring og fellesskap på dagsplanen.
Behovet for å høre til og ha nære gode relasjoner i et trygt og godt fellesskap er avgjørende for at barn og unge skal ha et godt liv. For å skape gode relasjoner og inkluderende fellesskap må vi aktivere barn, unge og voksnes ressurser. Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?
Med dette fokusspørsmålet som felles utgangspunkt, utforsker hver enkelt deltaker måter å finne bedre løsninger i egen praksis. Med månedlige samlinger får deltakerne verdifulle input, så er det hjem for å trene, og tilbake på samlingene for å dele igjen. Slik skaper vi sammen et unikt og kreativt læringsfellesskap og varige nettverk som er gull verdt i oppvekstarbeidet. Deltakerne får grundig innføring i teorigrunnlaget som ligger til grunn for SMART oppvekst, samt at de får god trening i å ta i bruk metoder og praktiske verktøy som kan være til inspirasjon og hjelp i det forebyggende arbeidet.
Kurset har oppstart 21. og 22.september på Havna hotell Tjøme (overnatting). De 7 andre samlingene er som følger: 28.oktober, 25.november, 13.januar, 17.februar, 10. mars, 21. april og 2.juni på Våle samfunnshus i Vestfold. Kursdagene er fra kl. 08.30 – 15.30. Her er et utsagn fra en deltaker på SMART trenerutdanningen:
«… Trenerutdanninga har gitt meg en helt unik innsikt i hvordan vi som enkeltpersoner, gruppe og samfunn kan skape gode oppvekstmiljøer og et godt samfunn å leve i». Randi Vermelid, ungdomskoordinator Tønsberg kommune.
29. januar 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen
Vi fokuserer mye på at vi må GJØRE i SMART. Ikke lage luftige slott som er fine å tenke på, men faktisk gå mot mål vi har sett for oss. Det er derfor T’en i SMART står for trening. Men hvorfor er det så viktig å gjøre noe over lang tid?
Det er fordi vi omprogrammerer hjernen vår. Når man jobber med kroppen som skal forandres, ja da tar det tid. Dette synes jeg det er spesielt viktig å fortelle til elevene mine. Jeg forteller om at det er synapser i hjernen vår som lager koblinger, som etterhvert blir automatiske handlinger. Det er derfor vi må gjøre det samme igjen og igjen for å lære noe nytt. Hjernen vår er full av koblinger som vi ikke ønsker og en hel del vi ønsker. Når vi har funnet noe vi ønsker å forandre på eller ønsker å gjøre, er det ikke slik at siden vi har bestemt oss, så er det forsandret. Vi ender igjen og igjen i de samme situasjonene selv om vi vet og ønsker noe annet. Det gjør ungene også. Jeg tenker det er viktig å snakke om og bevistgjøre både barn, unge og voksne at det tar tid å få til en forandring.
Ikke gi opp!
For noen er det vanskelig å se sammenhengen mellom tankene, følelsene og handlingene våre. For vi må forholde oss til alle tre delene, og det hender de er uenige. Det skjer ganske ofte egentlig og ikke minst: Det er normalt. Du er normal. Mine elever trakk et lite lettelses sukk da de hørte det, og jeg hører det også på de jeg holder foredrag til. Vi ønsker alle sammen å være normale, og høre til. Å være innenfor.
Jeg har hørt voksne si ting som; Det har jeg jo fortalt! Det sa jeg jo istad! Eller; nei nå var jeg dum, nå gjorde jeg det igjen. Men du var ikke dum. Du har automatiserte handlinger du ikke ønsker. Vi fungerer ikke slik at når vi vet det i hodet, da gjør vi det riktige. Det hadde vært supert, men slik er det ikke. Mange av våre tanker og følelser er ubevisst, faktisk mellom 90-95% av den. Det vil si at vi har tilgang til noen av tankene og følelsene, men vi må konsentrere oss, observere oss selv og ikke minst bestemme oss for å gjøre noe annet. Heldigvis er det mulig, for hjernen er plastisk. Det vil si at den kan forandres. Når du opplever noe igjen og igjen lager det motorveier i hjernen din og blir en automatisert handling. Det kan være supert hvis du er enig i handlingen, slik som å gå, pusse tenna eller andre hverdagslige nødvendigheter. Men det finnes også mange negative automatiserte handlinger som det kan være ønskelig å forandre på. Jeg viste en film om dette i klassen min her om dagen som også ble vist til meg på USN når jeg studerte selvledelse og samspill. Se filmen fra youtube her hvis du ønsker.
Hjernen er plastisk og kan forandres.
Kort fortalt handler det om å observere hva du gjør, så velge å prøve ut noe annet. Deretter gjøre det igjen og igjen til du går opp nye stier, lager nye automatiserte handliger som er valgt og ønskelige. Da gror den gamle veien igjen! Da har du omprogramert deg selv til å ha den ønskede handlingen som en automatisert handling. Det er derfor viktig å gjøre det du velger å prøve ut over lang tid, og da trengs utholdenhet. Vær snill med deg selv og andre under omprogrammeringen, negative tilbakemeldinger gir ikke håp viljekraft og pågangsmot! Si heller; der gjorde jeg det igjen ja. Jaja, til neste gang ønsker jeg noe annet. Uten å dømme eller skamme deg eller andre går forandringen raskere.
I SMART oppvekst jobber vi for å få til dette ved å jobbe med veikart. Målet puttes i enden av en vei, og delmål og handlinger vi kan øve på plottes inn. Ved å følge det tett opp, finne de gangene vi klarer det, oppmuntre oss selv og andre til å klare det, har vi en metode som fungerer for å forandre de negative handlignesmønsterne eller handlingene vi vil ha mer av. Vil du lese mer om veikartjobbing kan du finne det her:
Husk det burde ikke være et krav at vi skal få til ting første gang vi prøver. Ikke til deg og ikke til våre elever. Bestem deg for noe, hold deg til det og gjør det igjen og igjen. Støtt deg selv og andre i prosessen og vær utholden! Lykke til med det du ønsker å prøve ut!
