Hjem

SMART PORTALEN: SMART advent – torsdag 21. oktober kl. 14.15 – 15.00

18. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Advent er en magisk tid for å se hverandre litt ekstra.
I denne ukens webdialog gir vi hverandre ideèr og inspirerer hverandre til å planlegge adventstiden for barn og unge.

Bli med oss på webdialog torsdag 21. oktober kl. 14.15 – 15.00:
https://smartoppvekst.no/webdialog-link-til-zoom/

For mer informasjon om webdialog høsten 2021, se:
https://smartoppvekst.no/webdialog-smart-portalen-hosten-2021/

Er du nysgjerrig på SMART portalen? Da kan du lese mer på https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

Med relasjoner og fellesskap på timeplanen

6. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Bli med på digitalt SMART kurs onsdag 20. oktober!

Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?

Mange barn og unge opplever en hverdag som er preget av ensomhet, press, lite motivasjon osv. For ansatte kan dette blant annet føre til konflikter, uro, opplevelsen av å mislykkes og stress.
Et inkluderende fellesskap og gode relasjoner er den beste medisinen. Men hvordan skape fellesskap der man vil hverandre vel og der en er opptatt av å spille hverandre gode?

Kurset er primært for ansatte i barnehage og barneskole, men andre som foresatte, frivillige innen fritidssektoren ol. kan ha stort utbytte av kurset.

For mer informasjon, se:

Vennskapsuke

29. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga jobber på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer har hun satt vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

Vennskapskort til fadderbarna som vi ikke har fått være så mye sammen med.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

SMART start

Har du som skole- eller barnehageansatt gode ideer til en SMART start etter sommerferien?
I perioden 1. juni til 31. august 2021 inviterer vi deg til å dele ideer, tips, erfaringer o.l. fra din praksis slik at vi kan lære, samt bli inspirert av hverandre.

Les mer om SMART start på:
https://smartoppvekst.no/smart-start-2021/

Bok SMART oppvekst 3

Bruk av SMART oppvekst 3 – Ida Pernille Bugge, Haga skole

9. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Styrkespotting ved bursdag – Anette Undrum Hegdahl, Barkåker skole

/ SMART Senteret smartoppvekst

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

SMARTBLOMST

18. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Jeanette Holm og hennes kollegaer ved Madsebakken SFO er en kreativ gjeng. De videreutvikler SMART på sin måte. Her deler de hvordan de jobber med at barna skal identifisere egne styrker og styrkespotte hverandre. Hun avslutter med en historie som kan være påminner og tankevekker for flere enn Jeanette.

  • Skrive ut en blomst på den størrelsen du selv vil ha
  • skrive ut smart styrkene så de passer inn i bladene på blomsten
  • ta bilde av eleven, lime inn hode i midten av blomsten
  • la de farge/pynte blomsten sin
  • laminere
  • styrkene velger de selv (minst tre, max så mange blader det er på blomsten)
  • når de limer på styrkene, skal de også forklare til hverandre eller til den voksne om en hendelse da denne styrken kom frem, eller om de generelt mener de har denne styrken og hvorfor.

En liten historie:
Når jeg hadde denne aktiviteten på SFO var det en god blanding av barn som kom. En av de kan det oppstå mye rundt: Jeg må innrømme at når jeg så på blomsten tenkte jeg med en gang at han ikke hadde en historie rundt alle styrkene –  der tok jeg grundig feil og skammer meg faktisk litt over at jeg var så dømmende med en gang.
Selvfølgelig hadde denne gutten en historier hvor han hadde brukt disse styrkene, han hadde konkrete episoder, og var kjempe reflekter rundt hva han hadde gjort i situasjonene og hvilke styrker han brukte og hvilke styrker kameraten også hadde brukt i lekene.

Her fikk jeg meg en liten vekker; selv om det kan være krevende å finne gode egenskaper hos noen barn, så finnes det alltid noe godt i alle. (Har aldri tvilt på det fra før heller, men enkelte ganger kan det bli litt mye og man glemmer litt det fine og gode i disse barna). De har så absolutt disse styrkene, men noen ganger må vi voksne se de små hendelsene, ikke ha for mye fokus på det negative.

Denne episoden sitter godt, og jeg er ikke like dømmende, men tenker meg mer om når jeg skal ordlegge meg rundt disse elevene som i perioder kan få mye negativ oppmerksomhet.

Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

4. august 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

  • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
  • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
  • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
  • Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
 
 
 
 

SMART forum

30. august 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.
Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.
føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.
Før:

  • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
  • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
  • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
  • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
  • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
  • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
  • Mye utskifting av personalet.
  • Vi viste mindre empati til andre.
  • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
  • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
    Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
  • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
  • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
  • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
  • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
  • Mye konflikter ute i friminuttene.
  • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
  • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
  • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
  • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

Nå:

  • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
  • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
  • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
  • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
  • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
  • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
  • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
  • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
  • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
  • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
  • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
  • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
  • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
  • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
  • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
  • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
  • Samarbeider mer med barna.
  • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
  • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
  • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
  • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
  • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
  • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
  • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
  • Elevene blir roligere og har mer fokus.
  • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
  • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
  • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
  • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
  • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.

A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.


Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.


 
 
 
 
 
 
 
 
 

Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.