Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.
Før leken:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hva er lurt å passe på når detektiven kommer inn? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.
Gjennomføring av leken:
Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn (et alternativ til leken er at barna står i en sirkel uten stoler). Et barn skal være detektiv og gå ut av rommet, de andre skal sitte på hver sin stol. Når detektiven har gått ut peker lekleder på et barn som skal være leder. Dette barnet skal bestemme hvilke bevegelser som skal gjøres og de andre barna skal gjøre akkurat det samme som lederen gjør. For eksempel klappe på låret, klø seg i hodet, trampe med føttene osv. Lederen skal fortløpende skifte på bevegelsene. Når lederen er klar og har begynt med bevegelser sammen med resten av barna, kaller lekleder detektiven inn igjen. Detektiven blir plassert i midten av sirkelen og har nå i oppgave å finne ut av hvem som er lederen. Her må lederen passe på hvor detektiven ser når man bytter bevegelser. Klarer detektiven å gjette hvem som er lederen på tre forsøk? Når lederen er avslørt er det to nye barn som får rollen som detektiv og leder.
Etter leken:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å følge bevegelsene til lederen? Gjorde du noen lure ting for at ikke detektiven skulle finne ut av hvem lederen var? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.
Etter en lang sommerferie så er det mange barn og unge som gleder seg til en normal hverdag igjen. I bagasjen har de fått påfyll av mange gode opplevelser, og nå er de klare for en barnehage-/skolehverdag igjen sammen med de andre.
For andre kan det å komme tilbake til hverdagen være utfordrende og noe som de gruer seg til. Det kan være på grunn av opplevelser og følelser de har kjent på gjennom sommerferien, eller det kan være en utrygghet ved å komme tilbake til hverdagen igjen. Ved oppstart vil det være store forskjeller på hva barn og unge har med seg i bagasjen.
En øvelse vi har god erfaring med å bruke ved blant annet oppstart etter ferie, er SMART ringen. Det er en øvelse hvor det handler om å lete etter suksesser i eget liv, finne en karakteregenskap som passer til seg selv i denne situasjonen og fortelle om den til andre. Ved oppstart etter en ferie kan det være fint å gi barna i oppgave å tenke tilbake på sommerferien – tenk på et godt sommerminne du har. Noe du er stolt av, noe du har likt godt, noe du er fornøyd med. Hvilken karakteregenskap synes du var fremtredende i denne situasjonen? Kanskje det beste øyeblikket i sommerferien var da man turte å hoppe fra badebrygga?
Vi ønsker dere lykke til med den viktige oppstarten og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehage-/skoleår sammen med dere.
Før jeg begynte å jobbe som rådgiver på SMART senteret jobbet jeg på Kirkevoll skole i Tønsberg kommune. Der jobbet jeg blant annet med ulike miljøer, og her beskriver jeg en prosess som jeg gjennomførte på mellomtrinnet. Prosessen er basert på AI (Appreciative Inquiry) som er et av teorigrunnlagene som SMART oppvekst bygger på.
«På lørdag ringte det på døra. Utenfor sto det to jenter fra klassen. Jeg ble så glad for det har aldri vært noen fra klassen som har ringt på hos meg før. De to jentene spurte om vi skulle leke sammen og vet du hva, vi hadde det så gøy sammen at vi faktisk overnattet hos hverandre også!» – Jente 6. trinn, underveis i prosessen med jentegrupper.
I en periode på ca. 3 måneder jobbet jeg med jentemiljøet på to ulike trinn ved Kirkevoll skole. Begge trinnene hadde forholdsvis like utfordringer med mange konflikter, baksnakking, samt jenter som ble holdt utenfor i lek. I samarbeid med kontaktlærer og skolens ledelse ble det derfor bestemt at jeg skulle starte en prosess med jentegrupper på hvert trinn for å jobbe med jentemiljøet.
Før oppstart av jentegruppene startet jeg med å kartlegge jentenes relasjoner innenfor trinnet. Alle jentene ble spurt om følgende:
Hvem vil du helst jobbe sammen med i timene? Skriv 3 navn.
Hvem vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv 3 navn.
Hvem vil du helst være sammen med på fritiden? Skriv 3 navn.
Når alle jentene hadde levert sine svar tegnet jeg opp sosiogram, ett sosiogram for hvert spørsmål. På den måten kunne jeg enkelt se hvordan relasjonene var til hverandre i timen, i friminuttet og på fritiden. Resultatet viste at det var jenter som stod veldig sterkt i gruppa og det var jenter som stod veldig svakt. Det var også få relasjoner på tvers mellom A og B klassene.
Sosiogrammene som ble tegnet var kun til eget bruk i prosessen og var noe som jentene aldri fikk kjennskap til.
Før oppstart av jentegruppene ble det satt noen faste rammer. Et jentegruppemøte skulle vare i 45 minutter. Vi ble enige om å begynne med to ganger pr. uke i fire uker, deretter en gang pr. uke. Innholdet til jentegruppe-møtene skulle ta utgangspunkt i fokusspørsmålet: Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? Jentenes respons skulle hele tiden ligge til grunn for hvordan veien skulle bli til.
Ved oppstart var det et tydelig skille mellom A og B klassen. Vi startet derfor med å lage et felles styrketre som alle fikk et eieforhold til. Fokusspørsmålet Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? ble notert i stammen og deretter intervjuet jentene hverandre to og to på jakt etter suksesshistoriene.
Hva betyr vennskap med klassevenninner for deg?
Fortell om en gang du opplevde et godt vennskap blant klassevenninner. Hva gjorde du? Hva gjorde den/de andre?
Hvilke egenskaper ble brukt i denne situasjonen?
Suksesshistoriene for når de selv opplevde et godt jentemiljø ble notert i røttene.
Deretter drømte vi oss frem til siste skoledag; En fugl flyr over Kirkevoll skole og ser ned på oss siste skoledag før sommerferien. Hvordan ser jentemiljøet ut? Hvordan har du det? Hvordan har de andre det i forhold til jentemiljøet? Jentene intervjuet hverandre på nytt to og to, og sammen skapte vi drømmen (krona) for hvordan vi ønsket at jentemiljøet skulle se ut.
Når styrketreet var skapt begynte vi prosessen med å lage veikart. Med utgangspunkt i drømmen plukket vi ut hva som skulle være vårt første delmål, vårt første skritt på veien for å skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle. Veikartet ble laget for en bestemt periode og inneholdt følgende:
Delmål, Feiring, Hindringer, Tiltak.
På den måten jobbet vi systematisk ved å ta de små skrittene i retning drømmen. Jentene selv fikk medvirke til hva delmålet skulle være, samt helt konkrete tiltak som skulle gjennomføres. De var også med å bestemme ulike typer feiringer som vi hadde med jevne drypp.
Når vi jobbet med konkrete delmål trente vi på å ha et styrkefokus til oss selv, samt til hverandre. Hver jente fikk sin egen lille bok hvor de fikk notere sine suksesshistorier knyttet opp mot delmålet som var valgt for perioden. Sammen med historien de noterte limte de inn karakteregenskapene de synes var fremtredende i historien. Deretter løftet vi historiene høyt for hverandre.
Jentene fikk også utdelt Hemmelig venn på en SMART måte hvor de skulle se etter hvilke gode ting sin hemmelige venn gjennomførte. Når de kom tilbake på jentegruppemøte fikk de utdelt boken til sin hemmelige venn og på lik måte kunne de notere suksesshistoriene de hadde observert, samt lime inn egenskaper som var fremtredende. Når historiene var notert og egenskaper limt inn ble det avslørt hvem som var hemmelig venn til hvem, samt at historiene ble lest høyt for hverandre.
Hvem som skulle være hemmelig venn med hvem ble til på bakgrunn av sosiogrammene. Målet var å styrke relasjoner, samt bygge relasjoner på tvers mellom A og B klassene.
Inn på jentegruppemøtene ble det også fast å gjennomføre 1 – 2 samarbeidsleker pr. gang. Samarbeidslekene ga positive følelser, den var relasjonsskapende og den skapte også et fellesskap i jentemiljøet. Underveis ønsket jentene vennegrupper slik at de lettere kunne flytte leken ut i friminuttet, og med sosiogrammet som verktøy ble det satt sammen vennegrupper.
Lekene hentet vi fra ulike lekehefter som ligger på www.smartoppvekst.no. Det kunne for eksempel være knutemor, walk and talk, folk mot folk, hva er forandret parter osv.
Fortløpende gjennom hele prosessen var jentene med å evaluere sitt eget arbeid; Hvilke gode ting har skjedd i jentemiljøet? Hva har du gjort? Hva har de andre gjort? Ved å jobbe på denne måten hadde vi hele tiden fokuset mot ønsket adferd og jentene selv ble bevisst på de positive endringene som foregikk i miljøet. Gradvis ble det bygd nye og sterkere relasjoner mellom A og B klassen, og jentene selv beskrev det som at det var blitt en hull i muren – nå gikk alle i C
Når vi nærmet oss avslutning for jentegruppemøtene evaluerte vi hele perioden sammen; Hvordan hadde du det i jentemiljøet på trinnet før vi begynte med jentegruppe? Hvordan har du det i jentemiljøet nå? Jentene fikk i oppgave å skrive og/eller tegne for å besvare oppgaven, og tilbakemeldingene som kom var mange og ga inntrykk.
En jente som ved kartleggingen av relasjonene 3 måneder tilbake i tid stod veldig sterkt i gruppa, sier nå: «Jeg trodde alle hadde noen å leke med, men først nå forstår jeg hva vennskap betyr! Jeg skjønner at jeg må se meg rundt for å spørre andre om de vil være med.»
En annen jente som ved kartleggingen av relasjonene stod svakt i gruppa, forteller etter 3 måneder med jentegrupper: «Det føles så godt når dere kommer bort til meg i friminuttet for å spørre om jeg vil bli med i leken. »
