Hei!
For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;
Å jobbe med følelsen Sint del 1
Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.
Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:
5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

• Harde, stirrende øyne
• Vil ikke ha blikkkontakt
• Blodårer synes
• Tramper
• Smeller i dører
• Strenge øyenbryn
• Sinnarynker
• Skrike
• stramme kjeven/tennene
• Prater med en annen stemme
• Vil være aleine
• Biter tenner
• Rød
• hjemmer meg bort, går vekk
• Lyst til å slå
• Myser
• Vondt i hodet
• Slår i veggen, slår meg i panna
• Sukker

En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:
6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

• Rødeflekker i ansiktet
• Trøtt, tung i kroppen
• mørkt i hodet
• Eksplosjon
• Sug i hjernen
• Iskald i hodet
• Varm i kroppen
• Klump i magen
• Rister, brus i magen
• Verker i hodet
• Dunker, kjenner pulsen

Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:
7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:
Negative løsninger:

• Fly løs på dem
• ødelegge noe
• skader folk
• sis tygge ting/banner
• ignorerer dem
• Hyler, kjefter
• Raseri anfall
• hater
• spiser
• selvskading, bite seg selv, klype seg selv

 
Postive løsninger:

• Si i fra til noen
• Spille ut sinnet
• Ut
• Musikk
• Si unskyld
• se på en film

Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.
Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:
“Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”
“Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”
“Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”
“Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”
“Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”
“Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”
“Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”
 
Hilsen Eira
 

Hei!
Som et forebyggende arbeid har jeg begynt å utvikle måter å jobbe med følelser i klasserommet. Jeg er ART trener fra før og veit godt hvor viktig det er å forstå sine egne følelser og andres. Vi har under arbeidet med SMART oppvekst bøkene ønsket å utvikle noe i forbindelse med dette, for akkuart som vi mangler ord på positive egenskaper i hverdagen, mangler vi ord på følelsene vi kjenner og hva vi skal gjøre med de. I klassen min prøver jeg ut forskjellige spørsmål og øvelser iforbindelse med dette. På fredagen hadde jeg første time om SINT i klassen og klarer ikke å vente med å fortelle om det, så derfor skriver jeg om det i denne bloggen. Kanskje kan dere sammen med oss prøve ut noen spørsmål og fortelle hvordan det opplves for dere. Jeg har valgt ut 6 forskjellige grunn følelser jeg skal jobbe med ungene om. 3 negative og 3 positive. Den første er den svært kjente følelsen SINT. Jeg har oversatt mange ord som også er innenfor denne følelsen, for sint er ikke bare sprut rød i ansiktet og trampende bein. Det er ikke alle som ser ut som Donald når man er sint, og dette er også viktig å snakke om.
 
Jeg begynte timen med å spørre ungene om hva de tenkte på når jeg sa ordet SINT. Jeg lot de snakke sammen to og to før jeg skrev opp alt de tenkte på. Ungene var veldig ivrige og nesten alle ville si noe. Dette var det de tenkte på:
Ansiktet til lillebror, ser ond ut, rød. slosskamp, vanskelig å få kontroll på seg selv, røyk ut av ører/nesa, slag, vold, spark, være aleine, gretten, slem, ild, flammer, banning, sint på at andre gjør vondt mot meg, okse, oppgitt, noen gjør noe jeg ikke vil, frustrasjon, irritasjon, redd for de som er sinte, sårende, skyldfølelse, innsiden ut filmen, vanlig morgen med lillebror.
Deretter spurte jeg om hva slags ord som også er innenfor den samme følelsen. Alstå andre ord på en sint følelse. De kom opp med disse: Raseri, gretten , sur, irritert, forbanna, sleip, urettferdig, selvopptatt, hat, grinete frustert, oppgitt, sjalu.
Deretter spurte jeg om hvilke situasjoner de blir sinte av. Altså hva de trigger på, når blir du sint? Dette var det de kom frem til:

• Plager meg, eller biter meg
• Blir syk
• hvis noen dytter
• hvis jeg må stå opp fra sofaen når jeg har lagt meg ned
• erter meg
• når folk ikke hører på meg
• når noen sier meg imot
• diskuterer med meg
• må hjem fra venner
• må legge meg
• når jeg ikke får noe til
• må på do når det ikke passer
• stå opp
• må leke med noen
• utestengt
• folk sier noe uten å rekke opp handa og jeg har rekt opp handa lenge.

Deretter snakke jeg om hva den egentlig grunner er for at men blir sint. Jeg spurte spørsmål som: Hva er det du egetlig blir sint for? Hva er det som er så dumt med at folk er uenig med deg, eller katta maser, eller at små søsken får viljen sin? Det er da vi kommer frem til hva de egentlig blir sint for, og det er det vi kan gjør noe med. Det er merkelappen de har satt på hendelsen som er vond og gjør at de blir sinte. Ved å forstå hva som egentlig skjer, kan man gjøre noe med det. Mange av de tingene de ble sinte for handlet egentlig om at de ville ha oppmerksomhet fra mamma og pappa, tid for seg selv, gjøre det de vil, var redd for å gjøre feil, var redd for at de ikke var viktige og hvis det er det de tror skjer er det ikke rart de reagerer med sinne.
Dette var spørsmålene vi gikk igjennom. Jeg bruker alltid IRP når jeg stiller spørsmål. Tenke litt selv (Individuelt), snakke sammen (Relasjon), fortelle høyt i Plenum.

1. Hva tenker du på når jeg sier SINT?
2. Hvilke andre ord er også ord på sinte følelser?
3. Hvem gjør deg ofte sint?
4. I hvilke situasjoner blir du sint?
5. Hva er den egentlige grunnen til at du blir sint? (Hvorfor er det så dumt/ille at lillesøster krangler f.eks)

Det var en helt fantstisk time. Ungene hadde tilbakemeldigner slik som: “Det var den beste timen ever”, “Dette var kjempegøy”, “Når skal vi fortsette?”. Vi brukte 45 minutter og avsluttet timen med Gliseboka. Jeg setter også disse spørsmålene på ukeplanen neste uke slik at de får mulighet til å snakke om de hjemme også. Jeg gleder meg til neste time om sinne der vi skal snakke mer om hvordan det kjennes ut og ser ut når vi er sinte.
Hilsen Eira
 

Da jeg tok AI studiet modul 1 15stp. ville jeg skrive om noe jeg kunne bruke i hverdagen etterpå. Jeg ønsket det skulle være noe som kunne hjelpe de barna jeg ser hver dag. Jeg var på jakt etter å hjelpe de elever som er stille i klasserommet. For meg er det flere måter å melde seg ut av klasserommet på. Den som snakkes mest om er de som gjør opprør, men en annen måte er å gå inn i seg selv og bli borte. Det er disse elevene jeg er mest bekymret for. De virker motløse, uten mimikk og uten liv. Hva er det som har gjort at de har kommet dit? Dette er en vurdering som går lenger enn dette undervisningsopplegget, men når det er gjort har jeg opplevd at det å bygge opp selvbildet kan gjøre en stor forskjell. Eksamensoppgaven min kan du lese i sin helhet het her: http://smartoppvekst.no/wp-content/uploads/2014/11/AI-studiet-Eira-Iversen-SmART-selvbilde.pdf Et lite utdrag:
«I læreryrket opplever jeg ofte at elever har tilpasset sin atferd til å være en av 25 elever i klasserommet. Det snakkes mest om de elevene som ikke klarer å være i klasserommet og utagerer, forstyrrer de andre elevene og ikke får gjort det de skal, men hva med de som vi kaller de ”de stille elevene”. De sier ikke noe og rekker sjelden opp handa. De virker uttrykksløse i ansiktet, holder tilbake smil og andre følelser, protesterer på positive tilbakemelding og kan ha stor negativ reaksjon hvis de mislykkes med noe. De forteller meg alt de ikke kan, at de ikke klarer det før de har begynt og sier de ikke forstår noe og derfor ikke har gjort noe i timen. Hva er det med disse elevene? Hva er grunnen til at de ikke deltar, viser engasjement eller har tro på seg selv? Har de undertrykt seg selv for å tilpasse seg klasseroms undervisning? Er jeget blitt til et sort hull som ikke klarer å forsyne seg selv med støtte og omsorg? Det er her mitt ønske om å styrke selvbilde deres begynte å blomstre. Hva vil skje med dem, hvis vi jobber sammen for å finne og gjøre de klar over alle styrker de har?
Ønsket er at de livner opp, tiner og føler og er delaktige i timene igjen, står opp for seg selv og ikke godtar å bli behandlet dårlig. Jeg drømmer om at de trer ut av offerrollen og føler de selv tar kontroll over livet sitt. Jeg håper på barn som føler de selv styrer livet sitt og at livet ikke bare skjer med dem og at de er hjelpeløse. Jeg ønsker at alle elevene har en god selvtillit som inneholder at de ser sine styrker, verdier og kvaliteter. Jeg ønsker at de vil styrke sin selvfølelse og tro på seg selv ved å identifisere hva de allerede kan og har fullført som er bra. Til sammen vil dette styrkede selvbilde føre til at de er trygge i seg selv og derfor takle motgang og utfordringer bedre. Kan et styrket og positivt selvbilde være med på å hjelpe elever ut av offer- rollen? Som lærer på en barneskole opplever jeg ofte uenigheter mellom elever. Ofte så er det de samme elvene som kommer til meg med anklager mot de andre at de mobber, erter eller at noen er ute etter dem. Det jeg vil fokusere på i denne oppgaven er å endre deres bilde av seg selv og andre. Det er ikke sikkert at noen er etter dem, men det føles slik fordi de er usikker og føler seg lite verdsatt. Derfor ser de på andres negative atferd mot dem som bekreftelser på det de allerede føler fra før. De barna som har en atferd hvor de angriper andre når de føler negative følelser, angriper ofte de som føler det samme inni seg. Altså; de gjør det ikke med andre, men mot seg selv. Hvis vi ser det på denne måten vil ikke offeret fortsette å være et offer hvis de forandrer synet på seg selv, fordi de da forandrer synet på andre.»
Jeg planla kursmodulen på 6 uker og spurte lærerne om de hadde noen elever som kunne trenge dette kurset. Jeg skulle jobbe en til en med 8 elever og deres problematikk var beskrevet slik:
Gråter mye, sint, fortvilet, mye i konflikt, lite i lek, sloss, slår, sparker, mange bekymringer, usikker, tar nederlag veldig tungt og gråter, uttrykksløs, uten fantasi, stille i timene, deltar ikke, negativ, tror ikke de klarer noe, river i stykker tegninger og andre arbeider, klarer ikke starte eller fullføre oppgaver, føler seg ertet, aleine, annerledes, trist og uten lyst og driv til å lære.
Dette er kursplanen jeg brukte:

SmART selvbilde kursplan:
Fase 1: Anerkjennelse:
• Møte 1: Oppstartsamtale; Bli kjent. Hvordan har du det på skolen? Hvem leker du med? Hva leker dere? Hvordan familie har du? Bor du med mor/far, antall søsken og lignende? Jeg tegner opp familiedynamikken, og kartlegger deres identitet. Språk og land tas med hvis det er en del av deres identitet.
Fase 2: Styrkespotting:
• Møte 2-4: Finne 2 positive karakteregenskaper og lime kortet på arket og skrive fortellingen om da de brukte denne styrken. Her bruker jeg en intervjuguide jeg har laget til dette.
Fase 3: Flow og gnist:
• Møte 5: Finne ut hvilke interesser de har og hva de synes er gøy og brenner for – flyt sone.
• Møte 6: Vi reflekterer om hvordan det oppleves å ha et positivt fokus på seg selv og hva det gjør med hverdagen deres. Vi skal snakke om de styrkene de har funnet, og om de tenker på styrkene sine i hverdagen. Vi snakker om hvordan man kan bytte fokus i hverdagen og hva det gjør med dem når de ser på plakaten vi har laget og laminert. En plakat blir med hjem og en henges opp på SmART rommet.

    
Mine erfaringer fra kurset med elevene:
• Jenta som ikke smilte eller hadde utrykk i ansiktet begynte å smile. I etterkant har vi også oppdaget mer læringsglede og engasjement i timene.
• Gutten som var i en offerrolle og knakk sammen i gråt hvis han ble ”tatt” eller ”slått ut” i ballek begynte en annen taktikk. I en situasjon hvor en av de sterke jentene i klassen kritiserte han, rettet han seg opp og protesterte på det. Han sa direkte til jenta at han ikke var enig i det og at han ble såret av det. Han ville ikke la seg behandle på den måten. Jenta sa unnskyld raskt og jeg skrøt av det nye handlingsmønsteret.
• Gutten som rev i stykker arbeidene sine på kunst og håndverk er nå fornøyd med det som er gjort og ønsker å ta det hjem for å vise det frem.
• Jenta som var veldig opptatt av alle forskjeller og det vi kalte ”voksen tanker” som gjorde henne trist og urolig, roet seg ned og virket mer tilfreds i timene. Hun har ikke behovet for å snakke høyest eller lengst i klassen. Det jeg også ser er at etter en stund dukker noe annet opp. Som om det har vært skjult under laget vi akkurat har fjernet. Vi snakker om noe oppfølging av enkelte elever i etterkant og ser at det kan være godt for noen.
Jeg ønsker å tro at dette vil påvirke hvordan de ser på seg selv og verden rundt seg. Selv om arbeidet ikke er ferdig etter dette, er det en begynnelse. Kanskje var dette kurset det som gjorde at de fikk tilbake troen på voksne og seg selv?
Lykke til!
Eira Susanne Iversen