Hjem

Å legge en plan for SMART arbeidet

4. august 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Plakat i klasserommet med barnas styrker.


Hei!
I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.
 
Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.
«Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken», kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.
Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!
Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.
Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

  • Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
  • Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
  • Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
  • Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
  • Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
  • Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
  • Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
  • Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
  • Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.
 
Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:
Uke 1:

  • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
  • Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
  • Glisebok

Uke 2:

  • Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
  • Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
  • Moralsk dilemma som hører til fortellingen
  • Glisebok

Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

Lykke til!

Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.