Hjem

Vennskapsuke

29. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga jobber på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer har hun satt vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

Vennskapskort til fadderbarna som vi ikke har fått være så mye sammen med.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

SMART start

Har du som skole- eller barnehageansatt gode ideer til en SMART start etter sommerferien?
I perioden 1. juni til 31. august 2021 inviterer vi deg til å dele ideer, tips, erfaringer o.l. fra din praksis slik at vi kan lære, samt bli inspirert av hverandre.

Les mer om SMART start på:
https://smartoppvekst.no/smart-start-2021/

Klassemiljø, medvirkende prosess

9. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Klassemiljø, medvirkende prosess

/ SMART Senteret smartoppvekst

Klassemiljø, medvirkende prosess

/ SMART Senteret smartoppvekst

Klassemiljø, medvirkende prosess

/ SMART Senteret smartoppvekst

SMART start 2021

24. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi sammen utvikle et fellesskap
der ALLE opplever inkludering, læringsglede og håp?

Har du som skole- eller barnehageansatt gode ideer til en SMART start etter sommerferien?
I perioden 1. juni til 31. august 2021 inviterer vi deg til å dele ideer, tips, erfaringer o.l. fra din praksis slik at vi kan lære, samt bli inspirert av hverandre.

Alle som deler tekst, bilder eller video på facebooksiden vår (SMART oppvekst Forum) eller på mail til Linn (linn.tveiten@tonsberg.kommune.no) innen 31. august 2021 er med i trekningen av fem fantastiske premier.

Hovedpremien er kr. 3000,- som skal brukes til trivselstiltak i klassen/gruppen. Fire andre som deltar på SMART start er med i trekningen av en valgfri SMART oppvekst bok, samt et SMART nøkkelknippe.

Her kan du lese mer om 7. trinn ved Vassenden skule som deltok på SMART start 2020.
De vant kr. 3000,- som gikk til trivselstiltak for klassen.
https://smartoppvekst.no/smart-start-2020/

SMART start 2020

15. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Vassenden skule i Sunnfjord kommune var en av mange som deltok på SMART start 2020. De vant 1. premien på kr. 3000,- som skulle gå til trivselstiltak for klassen. Her kan du lese om hvordan 7. trinn på Vassenden startet sitt skoleår:

Oppstarten av skuleåret 2020/2021, 7.trinn, Vassenden skule

I starten av skuleåret har vi prioritert å vere mykje på tur. Dette for å skape gode relasjonar mellom både elevar og vaksne. Målet med desse dagane var å styrke det sosiale, meir enn det faglege. Å bruke tid på styrke samhaldet, etter ein lang sommarferie og periode med «koronaskule», meiner vi er svært viktig. Er vi trygge på kvarandre, og kjenner kvarandre godt, er det lettare å samarbeide i klasserommet.

Allereie andre skuledag etter sommarferien, reiste heile klassen på sykkeltur. Vi sykla til eit grendahus ca. ei mil frå skulen. Der var vi ute heile dagen og hadde elevbestemte aktivitetar. Vi spelte slåball, bada ved ei brygge, samla småfisk med meir. Når vi er ute opplever vi at elevane snakkar lettare saman, og tek meir kontakt med dei som ein ikkje kjenner så godt.

Veka etter tok vi på oss eit dugnadsoppdrag. Vi hjelpte til med å rydde skog bak tunet til kunstnaren Nikolai Astrup (Museet Astruptunet). Vi sykla til saman 22 kilometer, og oppdraget tok oss ein heil dag. Å delta på eit slikt dugnadsarbeid gjer til at elevane forstår verdien av det, og blir kjend med korleis livet kunne vere for folk før i tida. Det var fysisk hardt arbeid i bratte fjellsider, slik gardslivet ofte var på Vestlandet. Dei fekk sjå kva ein kan få til med godt samarbeid, og oppleve korleis barn og vaksne arbeidde saman før i tida. Elevane fekk mykje skryt for godt arbeid, og fekk kjenne på gleda av å hjelpe andre.

Veka etter tok vi på oss eit dugnadsoppdrag. Vi hjelpte til med å rydde skog bak tunet til kunstnaren Nikolai Astrup (Museet Astruptunet). Vi sykla til saman 22 kilometer, og oppdraget tok oss ein heil dag. Å delta på eit slikt dugnadsarbeid gjer til at elevane forstår verdien av det, og blir kjend med korleis livet kunne vere for folk før i tida. Det var fysisk hardt arbeid i bratte fjellsider, slik gardslivet ofte var på Vestlandet. Dei fekk sjå kva ein kan få til med godt samarbeid, og oppleve korleis barn og vaksne arbeidde saman før i tida. Elevane fekk mykje skryt for godt arbeid, og fekk kjenne på gleda av å hjelpe andre.

Are Mangersnes, Wibeke Gjesdal Nesse og Hilde Johanne Schei, Vassenden skule.

Her kan du lese mer om SMART start 2021:

Drømmeklassen på Solerød skole

4. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Barns indre motivasjon for å skape et godt klassemiljø øker når vi leder prosesser der elevene henter opp gode eksempler, lager seg drømmer, planlegger framdrift og opplever at de blir tatt på alvor.
Line Therese Kvål har sammen med sine kollegaer på Solerød skole startet prosessen med Drømmeklassen på 3. trinn:

Jeg har jobbet med « Drømmeklassen» her på Solerød. Vi er ikke ferdige, men vi har nådd to mål og har hatt 2 feiringer. Barna har selv valgt hva vi skal jobbe med og feiringer. Jeg synes at de er så reflekterte og flinke! De er veldig ærlige og har utrolig god selvinnsikt. Derfor valgte de at vi skulle jobbe med de tingene de synes er litt vanskelige. De vet godt hvordan de skal nå målet og hva de skal gjøre.  

Arbeidet med drømmeklassen tar litt tid. Jeg gjorde det slik at vi samlet opp stjerner for å synliggjøre at vi kunne nå/eller nådde opp til målene i løpet av en satt periode. Da hadde vi fokus på et av målene og tiltakene. Barna var selv med i vurdering for oppnådd stjerne for dagen.  Det er gøy å jobbe med dette. Kunsten er å gjøre det enkelt å gjennomføre i hverdagen.

Digitale SMART kurs i virksomheter

29. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike digitale kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART Nøkkelknippe
SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Følelser i klasserommet: REDD del 2

16. april 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg jobber i 7.klasse som kontaktlærer på Røråstoppen skole i Re kommune. Klassen jeg har har jobbe systematisk med SMART arbeid i alle de årene jeg har hatt de. Flere av de har faktisk opplevd SMART i barnehagen og kan være en av de første elevene som har møtt SMART arbeidet i både barnehage og skole. Jeg sitter for tiden å skriver meg igjennom alle disse 4 årene med dem. Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg ser mange ting som er en rød tråd og jeg gleder meg til å fortelle alle der ute som er interesset i dette arbeidet et jeg har oppdaget. Det er nok derfor jeg også ikke har skrevet så mange nye bogger i det siste, siden jeg jobber med min 3. bok til SMART arbeidet; nemlig all praksisen, metodikken og refleksjonene mine rundt det som skjer blandt elevene.

Siden klassen har jobbet med dette i så mange år sier det nesten seg selv at de trenger en utvikling og en dybde videre. Etter stykebegrepene var på plass og tryggheten kom, merket jeg de trengte en dypere forståelse rundt følelsene våre. De trengte å forstå sine, andres og hva som kunne gjøres. Hva de trenger og hva andre trenger, hvorfor følesene oppstår og hvordan håndtere dem. Da satte jeg i gang med å lage et pedagodisk opplegg med 15 spørsmål rundt 6 følelser: 3 positive og 3 negative. De jeg har gjennomført foreløpig og skrevet om er: Sint, glede og fredfull. Du kan lese mer om disse i bloggene jeg har skrevet om det.

I denne bloggen skal jeg fortelle om hvordan jeg jobbet med redd del 2. Del 1 kan du lese om i Redd del 1 bloggen.

Jeg startet med å dele ut en liten lapp med spørsmålene vi skulle svare på i dag. Den limte de inn i følelsesboken sin. Det er 4 A3 ark stiftet sammen, hvor 2 sider er til en følelse. Sist gang tegnet de seg selv redd, og førte på emosjonene inne i kroppen og hva som syntes uten på kroppen. Vi dsikuterte alle ordene rundt følelsen Redd og snakket om hvordan de dukker opp og hvilke erfaringer de hadde med de følelsene. Distre’ ble byttet ut med stressa, og underdanig ble byttet ut med mindreverdig. Etter de hadde forstått alle begrepene ble det tid for å snakke om de neste spørsmålene. Spørsmål 4-7 gikk jeg igjennom denne gangen.

4. I hvilke situasjoner blir du redd? Alle elevene skrev sine tanker ned i boka si i stillhet. Da får alle tenke og reflektert og jeg tar hensyn til de introverte elevene mine. Deretter kunne de snakke sammen to og to for kanskje få noen ideer til. Deretter tok jeg alle svarene i plenum opp på tavlen. Jeg er opptatt av å anerkjenne alle de ting som kommer opp ved å si jeg forstår og kanskje fortelle litt fra ting jeg har opplevd for å vise at også voksne blir redde for de samme tingene. Det de svarte på spørsmålet var dette:

Tavla i klasserommet.
  • At jeg tror folk blir sure på meg.
  • At jeg skuffer noen.
  • Aleine i mørket.
  • Når folk blir veldig sinte.
  • Å holde presentasjon.
  • Ta vaksine.
  • At man får vondt lenge etter vaksinen.
  • Å fly og oppleve turbulense.
  • Når jeg nesten faller ned, eller tanken om at jeg faller.
  • Når folk er seine med å vike fra høyre og jeg ser bilen kommer mot meg.
  • “Jump-Scares” i filmer.
  • Høye stemmer.
  • At andre skader seg.

5. Hvem gjør deg ofte redd? Er det noen spesielle “typer” mennesker?Her var jeg ikke på jakt etter navn nødvendigvis, men om det var noen spesielle mennesketyper eller attferd som skremte dem. Vi snakket også om at det kan være noen som gjør de engstelig eller stresset og ikke nødvendigvis livredd. Det de svarte var:

Alle svarene til ungene ble samlet på tavlen i et tankekart.
  • Meldinger fra ukjente folk
  • Fulle folk
  • Folk som snubler/har dårlig balanse
  • Rusmisbrukere
  • Folk som snøvler, “fylleprater”.
  • Folk som ser ustelte ut
  • Ungdomsgjenger som “henger”.
  • “Kjefte kjærringer”
  • Folk som tilbyr deg dop
  • Pirat taxi
  • Kjefte folk, sinte menn
  • Folk som vil ha deg inn i bilen ved å tilby deg godteri.

Jeg synes det er viktig å ta disse spørsmålene i rolig tempo. Alle skal få fortelle sine historier og jeg har en støttende og anerkjennende holdning til alle historiene. “Det forstår jeg godt du synes var skummelt!”, “Ja, det kan jeg huske selv jeg tenkte på”. Selv om frykten de opplever er i hodet deres, og ikke nødvendigvis virkelige historier, er følelsen tankene skaper ekte og skal anerkjennes. Videre i spørsmålene skal vi riste litt i virkeligheten eller sannsynligheten for at ting faktisk er slik. Men for nå er det anerkjennelse som gjelder. Ungene opplever ofte og forteller at det er godt å høre andre tenke på de sammen tingene og at dette er normalt.

6. Hva er grunnen til at du ble redd? Dette spørsmålet stiller jeg for å gjøre de bevisst på at det kan være like årsaker til forskjellige situasjoner. Jeg stilte også noen oppfølgingspørsmål for å komme litt dypere ned i hva de er redd for. Derfor gjorde jeg spørsmål 7 samtidig på tavla.

Spørsmål 6 og 7

7. Hva tror du på som gjør deg redd? Hva er du egentlig redd for? Den underleggende årsaken.

  • At folk skal hate meg – blir alene – ingen elsker meg
  • Mørket – ikke kan se – mister kontroll
  • Det ukjente – mister kontroll
  • Bli voldtatt
  • Bli kidnappet
  • At de/h*n skal gjøre meg vondt
  • At vi skal dø
Det er vanskelig å lære hvis kroppen tror denne står bak deg…

I løpet av disse spørsmålene snakket vi om at vi har en liten “steinaldermann” i hodet som reagerer på slike situasjonener og skal “redde” deg ved å få deg til å flykte, angripe eller “spille død” altså frys. Vi er i bunn like dyra når det kommer til å overleve. Vi snakket om at det er det som har fått menneskene til å overleve i årevis. Det er bare det at nå er det sjeldent vi behøver denne steinaldermannen. Ofte er det vi som må fortelle han at det er trygt, at det antageligvis ikke vil skje noe, at vi kan roe oss ned. Vi må si til oss selv at det ikke er en bjørn tilstede og det ikke er fare for vårt liv. Vi snakket også om at det er en super strategi når det faktisk er fare på ferde, men at vi må være bevisste når det ikke egentlig er fare og ha strategier for å roe oss ned.

Dette tok 30 minutter og ble gjennomført i en norsktime etter leseleksen ble hørt og noen oppgaver ble gjort. Elevene var godt fornøyd etter timen og følte de hadde bredere forståelse av sin egen frykt. Neste gang skal vi fortsette med spørsmålene 8-15 som handler om følelsen redd og hva de kan gjøre når de føler seg engstelig og nervøs, for seg selv og andre.

Eira Susanne Iversen

Lærer, forfatter

og SMART konsulent