Cecilie Solberg er kontaktlærer på 4. trinn ved Aronsløkka skole i Drammen kommune. I sitt arbeid bruker hun SMART aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse og fellesskap i klassen. Denne aktiviteten egner seg veldig godt i adventstiden, men kan like gjerne brukes ellers i skoleåret for å synliggjøre og løfte fram elevenes gode egenskaper.
Her er det bare å la seg inspirere:

Høsten 2022 startet jeg opp med en klasse på 1. trinn. Jeg er nå inne i det fjerde skoleåret med de samme elevene. Vi har helt siden oppstart i 1. klasse jobbet med SMARTegenskapene. Til å begynne med ble vi kjent med en egenskap av gangen, men etter hvert begynte vi å jobbe med flere egenskaper samtidig.

Ved utviklingssamtale høsten 2025 brukte elevene SMARTopplegget Meg selv helt for å finne et mål de ville jobbe videre med og SMARTopplegget Isfjellet når de skulle se på hvilke SMARTegenskaper det var viktig å legge vekt på når de skulle i gang med å jobbe med målet de hadde satt seg.  

Da adventstiden begynte å nærme seg høsten 2025, valgte lærerteamet jeg jobber sammen med å lage en SMART adventskalender. Vi hadde sett SMARTopplegg rettet mot adventstiden på SMART sine sider og laget et opplegg som lignet. 

I midten av november presenterte jeg opplegget for elevene.  Jeg sa at i en ukes tid fremover nå skulle de observere medelevene sine og notere ned når de så de brukte egenskapene samarbeid, hjelpsomhet, omsorg og mot. Når elevene skrev ned for eksempel SMARTegenskapen omsorg, måtte de også fortelle om hva slags type omsorg de hadde sett medeleven ga. Det tok bare noen timer fra jeg hadde presentert opplegget til elevene spurte om de også kunne skrive ned andre SMARTegenskaper de så medelevene gjorde. Flere elever hadde blant annet observert læringsglede hos medelever når vi hadde stasjoner i klasserommet. Noen elever hadde observert ærlighet hos andre elever, som for eksempel etter et friminutt hvor de fortalte om ting de hadde gjort som kanskje ikke var så lurt å gjøre. I tiden elevene skulle observere hverandre, var det en morgen det var mye is ute og litt snø, da var det flere elever som observerte at andre elever hadde vært tålmodige når de ventet i kø for å kunne skli ned akebakken. I slutten av november samlet jeg sammen alle notatene elevene hadde skrevet om hverandre. Jeg klippet ut et rødt hjerte i papp til hver av de 29 elevene i klassen. På hvert hjerte skrev jeg med gulltusj elevenes navn og deretter skrev jeg ned SMARTegenskaper de andre elevene hadde sett eleven var god på.  Nederst på hjertet skrev jeg hilsen klassen. 

Da adventstiden startet, trakk jeg to hjerter hver dag. Jeg leste opp et hjerte om gangen, Jeg leste høyt om alle de gode egenskapene denne eleven hadde vist den siste tiden og helt til slutt fortalte jeg hvem hjertet hørte til. Når jeg hadde lest opp hjertene, hang jeg de opp på tavla så alle elevene kunne se hva som stod på hjertene.  Elevene fikk med seg sitt eget røde hjerte hjem siste skoledag før jul, det var stor stas. 

Det jeg sitter igjen med som et godt minne nå i ettertid er gløden i øynene, stoltheten og gleden elevene viste når de fikk lest opp hva som stod på sitt røde hjerte. 

1 – 2 – 3 LEKEN

Mål med leken:

• Skape positive følelser
• Øve på konsentrasjon
• Bygge relasjoner

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tror du kan være fint å bruke i denne leken? Hvorfor?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står mot hverandre. Den første sier 1, den andre 2, den første 3, den andre 1, den første 2, den andre 3 osv. Etter en stund bytter man ut tallet 3 med «hei», men beholder 1 og 2. Da blir det 1 – 2 – «hei» – 1 – 2 – «hei» osv. I neste runde beholder man 1 og «hei». Tallet 2 bytter man ut med et klapp. Da blir det 1 – klapp – «hei» – 1 – klapp – «hei». I denne leken kan man være kreativ og bytte ut hvert tall med det man måtte ønske. Denne leken kan man også gjøre på andre språk.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Er det andre ord/bevegelser vi kan bruke i leken? Hvor langt skal vi telle? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

KNUTEMOR/FAR

Mål med leken:

• Å samarbeide med andre
• Være kreative
• Å kunne følge en beskjed
  
  

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt
for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis
dere ønsker det.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er lurt å tenke på når vi skal samarbeide om å lage en stor knute? Hva må knutemor/far tenke på? Hva gjør vi når vi får en beskjed fra knutemor/far?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Et barn blir valgt til knutemor/far og går ut av rommet. De andre deltakerne står i en ring og holder hverandre i hendene. Nå skal vi lage en stor floke/knute ved å gå mellom bena over og under armer. Når alle har vært med på å lage knuten ropes knutemor/far inn igjen. Så skal knutemor/far løse opp den knuten de har lagd. Her er det viktig å kunne ta imot beskjeder fra knutemor/far når vedkommende skal løse opp knuten.
Tips: dersom det er mange barn kan det være lurt å dele opp barna i mindre sirkler (6 – 8 barn pr. gruppe).

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å lage knuten sammen med andre? Hvordan var det å ta imot beskjeder fra knutemor/far? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

MUS I HUS

Mål med leken:

• Øve på konsentrasjon og samarbeid
• Øve på blikkontakt
• Kjenne på positive følelser

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på før vi begynner å leke? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle barna om å sette seg på en stol med god avstand til hverandre fordelt på et gitt område. De velger selv hvilken retning de sitter med ansiktet. Deretter peker lekleder ut et barn som skal være mus. Barnet (heretter «musa») lar stolen sin bli stående og går til den ene enden av rommet. Der får musa i oppgave om å finne seg et ledig hus (en tom stol). Musa har en regel som den må følge, og regelen er at den kun har lov til å gå, ikke løpe.

På klarsignal fra lekleder begynner musa å gå i retning av den tomme stolen. Nå er det de andre barnas oppgave å passe på at musa ikke finner seg et ledig hus (en tom stol), og derfor må ett barn reise seg opp for så å løpe bort til den aktuelle stolen. Når det er gjort så vil en ny stol bli ledig og musa kan skifte retning. Da må ett nytt barn reise seg og løpe bort til den tomme stolen hvor musa er på vei. Slik fortsetter det helt til musa finner seg en tom stol.
NB: Det er kun ett barn som får lov til å forflytte seg av gangen. De andre må sitte på stolene sine. Når man har reist seg fra sin stol er det ikke lov til å sette seg tilbake igjen selv om musa eventuelt er nærme.

Når musa har funnet seg et hus, så blir det den som reiste seg sist som blir en ny mus.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Fikk alle barna lov til å forflytte seg for å beskytte huset eller var det bare noen få? Hva kan vi gjøre for at enda flere barn får forflytte seg? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

STIV HEKS MED
HYGGELIGE KOMMENTARER

Mål med leken:

• Bygge relasjoner.
• Bli trygge på hverandre.
• Trene på å se gode ting hos hverandre,
  samt si det til den det gjelder.

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler. På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man imot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være:
Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som
tok imot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta imot? Hva gjør det med
deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

DRONNINGENS NØKLER

Mål med leken:

• Å kunne samarbeide med andre
• Skape positive følelser
• Å kunne følge regler

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

GRIP PENNEN

Mål med leken:

• Øve på reaksjon og konsentrasjon
• Trene på å lese kroppsspråk
• Bygge trygghet i lek med andre

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være:
Hva betyr det å være konsentrert? Hvordan kan vi se at noen er klare til å gripe pennen?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står ovenfor hverandre med hendene på ryggen. En penn ligger på gulvet mellom dem. Lekleder sier ulike juleord som begynner på J, for eksempel: julestjerne, julekule, julestrømpe, julekake osv. Barna skal stå helt rolige og lytte nøye.
Når lekleder sier ordet «julenisse», er det om å gjøre å gripe pennen først. En runde kan for eksempel være best av tre, men dette kan lett tilpasses gruppen. Etter en fullført duell kan parene bytte motstandere om ønskelig.

Flere forslag til ord som begynner på J: juleglede, julegrøt, julegaver, julegodteri, julefeiring, julefred, julehygge, julehandel, julekort, julelys, julemat, julenatt, julenek, julepynt, juleribbe, julesanger, julesjokolade, julesokk, julekrybbe, juleverksted og juleeventyr.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan føltes det å vente og holde hendene i ro? Hvordan var det å reagere raskt når riktig ord kom? Hvordan kan vi bruke disse egenskapene utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

SMART adventskalender – leker og øvelser

Denne kalenderen inneholder ulike leker og øvelser som er preget av glede, engasjement, samt følelsen av å være i et fellesskap. Hver hverdag frem mot jul publiseres en ny kalenderluke kl. 06.00. Følg enten linken i selve kalenderen eller gå inn på www.smartoppvekst.no

I uke 51 publiseres de fem siste dagene onsdag 17. desember kl. 06.00.

Hver lek tar ca. 5 – 15 minutter. Du trenger kun litt gulvplass og noen ganger stoler. Mange av lekene er kjempefine å gjennomføre ute.

SMARTadventskalender 2025 – leker og øvelserLast ned

For 2 – 4 spillere.
Finn egenskapene som er like.

I SMART lotto handler det om å bli den første spilleren som fyller sitt brett med brikker som passer til brettet.

Forarbeid:

• Klipp ut de ulike lotto brettene, samt tilhørende brikker.
  NB: Pass på at brikkene ikke er synlige på den andre siden av arket. Tips kan være å lime brikkene på et farget ark før de eventuelt lamineres.

Slik spiller man:

• Del ut et SMART lottobrett til hver spiller. Dersom det er to spillere kan man enten legge til side brettene og brikkene som er til overs, eller man kan ha to lottobrett hver.
• Legg brikkene utover bordet med bildet av egenskapen ned. Bland brikkene godt sammen.
• En spiller begynner ved å snu en brikke som ligger på bordet. Spilleren som har lik egenskap på lottobrettet får denne. Spilleren legger denne på brettet sitt med bilde av egenskapen opp. Deretter fortsetter denne spilleren å trekke en ny brikke. Slik får man fortsette så lenge man trekker brikker som passer til eget lottobrett.
• Den som først har fylt sitt brett med ni brikker vinner spillet.

Tips: Tilpasset alder og eventuelle andre behov kan man underveis i spillet øve på navn på egenskapene, samtale om hva de ulike egenskapene betyr, samt snakke om eksempler på når man selv har brukt egenskapen.

Variant av SMART lotto:

• En variant av SMART lotto kan være å huske hvor de ulike brikkene ligger. Når man trekker en egenskap man ikke selv har på eget brett, må denne legges tilbake på bordet med bilde av egenskapen ned. NB. Det er viktig at alle spillerne får se hvilken egenskap det gjelder. Deretter fortsetter spillet med spilleren som sitter til venstre. Spilleren som først har fylt brettet sitt vinner spillet.

Det startet med én elev. Én tanke. Én SMS.

Erlend, tidligere elev ved Kongseik ungdomsskole, tok kontakt med sin gamle lærer i 2022, Linn som nå jobber på SMART senteret. Han var blitt elevrådsleder på Horten videregående skole. Skolen hadde mange gode tiltak, men han savnet noe: det lille ekstra som får folk til å kjenne at de hører til.

Etter samtaler mellom Erlend, Linn og miljøarbeider Lisen ble ideen om SMART elevråd født. Hva om elevrådet ikke bare jobbet med saker og vedtak – men også med relasjoner, identitet og fellesskap.

Elevene trener på å lytte, på å se hverandre, tørre å si sine meninger – og på å bygge en inkluderende skolekultur. De skaper trygghet, fører gode samtaler og legger til rette for at alle skal få kjenne at de er en viktig del av skolen sin. Det skjer noe når fellesskapet blir målet.

Gode tiltak som virker sprer seg fort, og Greveskogen videregående skole tok kontakt med oss for ett år siden. De er nå inne i det andre året sitt med SMARTelevråd. Flere skoler er nysgjerrige og interessert i hvordan det jobbes systematisk. Vi opplever at noe av suksessfaktoren i dette arbeidet er at det er elevene selv som virkelig vil jobbe med det mellommenneskelige for å oppnå gode resultater.

Yuna, som etter hvert tok over som elevrådsleder på Horten videregående skole, videreutvikler nå elevrådsarbeidet og har blitt selvutnevnt SMART ambassadør. Dette er en tittel hun selv har laget og hun vil med sitt team hjelpe kontaktlærerne i klassene med relasjonsarbeid. Det samme gjelder Tiril på Greveskogen videregående skole.

Ivar og Linn ved SMART-senteret leder arbeidet med SMART elevråd, og de har allerede kommet godt i gang med samarbeidet med både elever og ansatte denne høsten.

MÅL MED LEKEN:

• Å kunne samarbeide med andre
• Skape positive følelser
• Å kunne følge regler

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til
start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.