SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

«S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.
Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.
Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.
Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.
3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.

2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din
venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.
13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.
 
Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen