Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender! Vi vil legge ut en lek hver dag i desember og vi vil knytte sosiale ferdigheter og positive karakteregenskaper til lekene. Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

 

1. PRESENTASJONSLEK med favoritt ….
Utstyr: 0

Positive karakteregenskaper

• Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter: Klasseromsferdigheter

• Å lytte til en annen
• Å presentere seg selv
• Følge instrukser
• Fullføre oppgaver

Deltakerne står ute på gulvet i en tilfeldig klynge. De begynner å presentere seg gjennom å håndhilse på en i nærheten og fortelle om sin favoritt f.eks mat. ( forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)

“Hei, jeg heter Eira salat” og får svar:

”Hei, jeg heter Gunn tomat”.

Når de hilser på nestemann presenterer de seg med navnet til den de hilste på sist. “Hei, jeg heter Eira salat, Gunn tomat. ” Slik fortsetter en å hilse, helt til en møter igjen sitt eget navn. Da kan en gå og sette seg ned.

Variasjoner:

• Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
• Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
• For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenatt.
• De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
• Flere favoritt ting: “Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans”.
• På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

Varier til ditt trinn og vær kreativ! Del gjerne dine erfrainger med oss slik at vi kan lære av deg!

Lykke til!

Hilsen

Smart oppvekst gjengen

 

Hemmelig venn er ikke noe nytt, men i SMART oppvekst ånd pleier jeg å gi litt mer veiledning til elevene før vi setter i gang, enn jeg pleide før. Denne gangen var det elevrådet som ønsket at vi skulle ha hemmelig venn i klassene hvor vi skulle fokusere på styrkene til hverandre. Da snakket vi om hva det egentlig betyr å være en hemmelig venn. Hva gjør en hemmelig venn og hva skal vi fokusere på? Jeg stilte spørsmålene til klassen og de kom med mange forslag som jeg skrev på tavlen i et tankekart. Det er en god måte å snakke om sosiale ferdigheter og øve på de, men aller viktigst øve på å se det beste i andre.
 
Forslagene fra elevene var:
• Hjelpe hverandre
• Si hei til hverandre hver morgen
• Legge merke til noe positivt de gjør
• Spørre om de skal leke sammen
• Leke med dem
• Gi komplimenter til hverandre
• Finne en styrke de bruker
 
Vi bestemte oss for å trekke den hemmelige vennen fra en kopp med ispinner jeg har skrevet navnet deres på. Alle elevene trakk sin hemmelige venn og jeg skrev det ned. Det har hendt at de har glemt hvem deres venn var, så det er godt med en oversikt. I løpet av uken fant alle i klassen ut hvilke styrker elevene brukte og limte et lite kort inn i gliseboken deres. Der skrev de også fortellingen til kortet. Boken ble utdelt som vanlig på fredagen, men nå var det en hilsen fra deres hemmelige venn der. De gjettet først hvem den hemmelige vennen var. De som ville kunne lese det som sto i der høyt for klassen. Vi merker godt at når man sier positive ting om andre høyt har det en ekstra god effekt. Dette er fordi positive følelser smitter! Elevene blir glade for hverandre og stemningen i klassen blir veldig god.
Vi bestemte at vi ønsket å gjøre det igjen raskt, men siden jeg før har opplevd at det kan bli så vanlig at elevene slutter å ha fokuset på den andre eleven, fant jeg ut at vi venter et par uker slik at det blir spennende og at de gjør en innsats. I desember tenker jeg at vi bytter navnet hemmelig venn til nissevenn i stedet!
Styrkekortene jeg bruker kan du laste gratis ned her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
Flere blogger: Gliseboka, Smart klasserom, Smart selvbilde, og tegne hverandres styrker.
Å jobbe med hemmelig venn fungerer veldig godt hvis jeg nevner det hver morgen, lar de være inne i et friminutt for å skrive i Gliseboken til den hemmelige vennen, og gjerne skriver opp hvem som er hvem sin hemmelige venn. Da sikrer jeg meg at alle holder fokuset, vet hvem de har som venn og vet hva de skal lete etter.
PS: Dette kan også være gøy for de voksne også!
Lykke til!
Hilsen
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.
Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.
1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.
Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

 
Eksempler på fortellinger de finner:
• «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
• «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
• «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»
• «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
• «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»
 
3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrev jeg om et blogginnlegg.
4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
6. Jeg laminerer tegningene.
7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
8. Alle tegningene henges opp klasserommet.
Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.
 
Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.
De som fremfører skal:
• Snakke i passe tempo
• Ha passe høy stemme
• Se på publikum
• Smile
De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
• Nikke
• Smile
• Ha øyekontakt
• Sitte rolig
Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.
Flere undervisningstips:
Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/
Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/
Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Da jeg tok AI studiet modul 1 15stp. ville jeg skrive om noe jeg kunne bruke i hverdagen etterpå. Jeg ønsket det skulle være noe som kunne hjelpe de barna jeg ser hver dag. Jeg var på jakt etter å hjelpe de elever som er stille i klasserommet. For meg er det flere måter å melde seg ut av klasserommet på. Den som snakkes mest om er de som gjør opprør, men en annen måte er å gå inn i seg selv og bli borte. Det er disse elevene jeg er mest bekymret for. De virker motløse, uten mimikk og uten liv. Hva er det som har gjort at de har kommet dit? Dette er en vurdering som går lenger enn dette undervisningsopplegget, men når det er gjort har jeg opplevd at det å bygge opp selvbildet kan gjøre en stor forskjell. Eksamensoppgaven min kan du lese i sin helhet het her: http://smartoppvekst.no/wp-content/uploads/2014/11/AI-studiet-Eira-Iversen-SmART-selvbilde.pdf Et lite utdrag:
«I læreryrket opplever jeg ofte at elever har tilpasset sin atferd til å være en av 25 elever i klasserommet. Det snakkes mest om de elevene som ikke klarer å være i klasserommet og utagerer, forstyrrer de andre elevene og ikke får gjort det de skal, men hva med de som vi kaller de ”de stille elevene”. De sier ikke noe og rekker sjelden opp handa. De virker uttrykksløse i ansiktet, holder tilbake smil og andre følelser, protesterer på positive tilbakemelding og kan ha stor negativ reaksjon hvis de mislykkes med noe. De forteller meg alt de ikke kan, at de ikke klarer det før de har begynt og sier de ikke forstår noe og derfor ikke har gjort noe i timen. Hva er det med disse elevene? Hva er grunnen til at de ikke deltar, viser engasjement eller har tro på seg selv? Har de undertrykt seg selv for å tilpasse seg klasseroms undervisning? Er jeget blitt til et sort hull som ikke klarer å forsyne seg selv med støtte og omsorg? Det er her mitt ønske om å styrke selvbilde deres begynte å blomstre. Hva vil skje med dem, hvis vi jobber sammen for å finne og gjøre de klar over alle styrker de har?
Ønsket er at de livner opp, tiner og føler og er delaktige i timene igjen, står opp for seg selv og ikke godtar å bli behandlet dårlig. Jeg drømmer om at de trer ut av offerrollen og føler de selv tar kontroll over livet sitt. Jeg håper på barn som føler de selv styrer livet sitt og at livet ikke bare skjer med dem og at de er hjelpeløse. Jeg ønsker at alle elevene har en god selvtillit som inneholder at de ser sine styrker, verdier og kvaliteter. Jeg ønsker at de vil styrke sin selvfølelse og tro på seg selv ved å identifisere hva de allerede kan og har fullført som er bra. Til sammen vil dette styrkede selvbilde føre til at de er trygge i seg selv og derfor takle motgang og utfordringer bedre. Kan et styrket og positivt selvbilde være med på å hjelpe elever ut av offer- rollen? Som lærer på en barneskole opplever jeg ofte uenigheter mellom elever. Ofte så er det de samme elvene som kommer til meg med anklager mot de andre at de mobber, erter eller at noen er ute etter dem. Det jeg vil fokusere på i denne oppgaven er å endre deres bilde av seg selv og andre. Det er ikke sikkert at noen er etter dem, men det føles slik fordi de er usikker og føler seg lite verdsatt. Derfor ser de på andres negative atferd mot dem som bekreftelser på det de allerede føler fra før. De barna som har en atferd hvor de angriper andre når de føler negative følelser, angriper ofte de som føler det samme inni seg. Altså; de gjør det ikke med andre, men mot seg selv. Hvis vi ser det på denne måten vil ikke offeret fortsette å være et offer hvis de forandrer synet på seg selv, fordi de da forandrer synet på andre.»
Jeg planla kursmodulen på 6 uker og spurte lærerne om de hadde noen elever som kunne trenge dette kurset. Jeg skulle jobbe en til en med 8 elever og deres problematikk var beskrevet slik:
Gråter mye, sint, fortvilet, mye i konflikt, lite i lek, sloss, slår, sparker, mange bekymringer, usikker, tar nederlag veldig tungt og gråter, uttrykksløs, uten fantasi, stille i timene, deltar ikke, negativ, tror ikke de klarer noe, river i stykker tegninger og andre arbeider, klarer ikke starte eller fullføre oppgaver, føler seg ertet, aleine, annerledes, trist og uten lyst og driv til å lære.
Dette er kursplanen jeg brukte:

---

SmART selvbilde kursplan:
Fase 1: Anerkjennelse:
• Møte 1: Oppstartsamtale; Bli kjent. Hvordan har du det på skolen? Hvem leker du med? Hva leker dere? Hvordan familie har du? Bor du med mor/far, antall søsken og lignende? Jeg tegner opp familiedynamikken, og kartlegger deres identitet. Språk og land tas med hvis det er en del av deres identitet.
Fase 2: Styrkespotting:
• Møte 2-4: Finne 2 positive karakteregenskaper og lime kortet på arket og skrive fortellingen om da de brukte denne styrken. Her bruker jeg en intervjuguide jeg har laget til dette.
Fase 3: Flow og gnist:
• Møte 5: Finne ut hvilke interesser de har og hva de synes er gøy og brenner for – flyt sone.
• Møte 6: Vi reflekterer om hvordan det oppleves å ha et positivt fokus på seg selv og hva det gjør med hverdagen deres. Vi skal snakke om de styrkene de har funnet, og om de tenker på styrkene sine i hverdagen. Vi snakker om hvordan man kan bytte fokus i hverdagen og hva det gjør med dem når de ser på plakaten vi har laget og laminert. En plakat blir med hjem og en henges opp på SmART rommet.

---

    
Mine erfaringer fra kurset med elevene:
• Jenta som ikke smilte eller hadde utrykk i ansiktet begynte å smile. I etterkant har vi også oppdaget mer læringsglede og engasjement i timene.
• Gutten som var i en offerrolle og knakk sammen i gråt hvis han ble ”tatt” eller ”slått ut” i ballek begynte en annen taktikk. I en situasjon hvor en av de sterke jentene i klassen kritiserte han, rettet han seg opp og protesterte på det. Han sa direkte til jenta at han ikke var enig i det og at han ble såret av det. Han ville ikke la seg behandle på den måten. Jenta sa unnskyld raskt og jeg skrøt av det nye handlingsmønsteret.
• Gutten som rev i stykker arbeidene sine på kunst og håndverk er nå fornøyd med det som er gjort og ønsker å ta det hjem for å vise det frem.
• Jenta som var veldig opptatt av alle forskjeller og det vi kalte ”voksen tanker” som gjorde henne trist og urolig, roet seg ned og virket mer tilfreds i timene. Hun har ikke behovet for å snakke høyest eller lengst i klassen. Det jeg også ser er at etter en stund dukker noe annet opp. Som om det har vært skjult under laget vi akkurat har fjernet. Vi snakker om noe oppfølging av enkelte elever i etterkant og ser at det kan være godt for noen.
Jeg ønsker å tro at dette vil påvirke hvordan de ser på seg selv og verden rundt seg. Selv om arbeidet ikke er ferdig etter dette, er det en begynnelse. Kanskje var dette kurset det som gjorde at de fikk tilbake troen på voksne og seg selv?
Lykke til!
Eira Susanne Iversen

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn og har fokus på å finne styrkene til elevene mine. Jeg ønsker at de skal finne sine styrker selv, hverandres og at vi voksne skal finne de for dem. Det er så lett å drukne i hverdagens læreplan, fagplan, lokale planer, PPT, BUP og andre som mener noe om hva jeg skal oppnå i løpet av skoledagen, slik at jeg bare ser det som ikke blir gjort, og hvor langt unna jeg er målet. Da må jeg stoppe opp og begynne å se alt som faktisk fungerer. Hva er det vi er gode på? Hva er tilstede når vi får det til, lykkes og føler glede ved det vi gjør? Dette trenger jeg å øve på og jeg øver hver dag sammen med ungene.
Jeg ønsker å undersøke hva det er vi gjør når vi fungerer og bruke det som oppskrift når vi oppdager noe vi vil bli bedre på. For barn er all kritikk kritikk, derfor tenker jeg at for å kunne jobbe med noe vi ikke er så god på, er vi nødt til å ha en støtdemper full av vår egen viten om våre styrker og hva vi er gode på. Når barn er trygge på at jeg har tro på dem og vet godt hva de er gode på, merker jeg de åpner seg mer. Det er da jeg opplever elever som tar imot hjelp, ønsker hjelp og er trygge når de sier at de ikke forstår. Det skal ikke føles skam når man ikke forstår. Du skal få en high-five og klapp på skulderen når du rekker opp handa i min klasse og sier du ikke forstår. Da viser du meg at du er trygg, så trygg at du tørr å vise din sårbarhet uten å måtte forsvare deg. Å være sårbar er noe av det modigste jeg veit om!
Hver fredag har vi diktat og en liten matematikk test for å se om de har nådd uken mål. Siste time har vi klassens time og jobber med noe vi kaller «Gliseboka». Jeg fant frem gloseboken og ba de etter et tips fra en kollega, sette en i over o’en. Da forandret gloseboka seg til gliseboka. Der limer vi inn en styrke vi har brukt i løpet av uken og skriver fortellingen til styrken. Jeg bruker de 20 positive karakterstyrkene fra SMART oppvekst. Før de skal finne sin styrke snakker vi om forskjellige ting vi har jobbet med i løpet av uken og finner styrkene som ble brukt. En uke hadde vi laget grønnsaksuppe og da var det samarbeid vi hadde øvd mest på. De limer inn et kort jeg har klippet ut fra a3 arket med alle egenskapene på. Det kan du laste ned GRATIS: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Deretter skriver de fortellingen. For eksempel: «Jeg brukte samarbeid da vi lagde grønnsaksuppe. Jeg og Ola samarbeidet da vi vasket og kuttet opp grønnsakene.» Jeg samler de inn og gir de et lite smil etter å ha lest fortellingen.
 
Det er flere måter å bruke Gliseboken på:
1. Gi styrker til seg selv: De skriver en liten fortelling om når de brukte styrken de har valgt.
2. Gi styrker til en i klassen: Jeg har laget ispinner med alle navnene i klassen som står i en kopp. Det er veldig enkelt å lage par som kan bytte bok og gi hverandre en styrke. De limer den inn i boken og skriver fortellingen til hverandre.
3. Få styrker av foreldrene: For at foreldrene skulle oppleve det vi gjør i klasserommet tok jeg frem glisebøkene på foreldremøtet. Alle foreldrene plukket en styrke til sitt barn og skrev fortellingen de de så styrken til barnet.
4. Få styrker av læreren: På elevsamtaler er det flott å gi elevene styrker og skrive en fortelling til.
5. På foreldresamtaler kan både foreldre, lærer og elever gi eleven styrker og lime inn i boken med fortellingen til.
Det som er så flott er at alle styrke kortene de får er i en bok. Jeg planlegger at de kan oppsummere etter en stund å se hvem av styrkene de får mest. Da vil dette være en av deres signatur styrker.
Elevene selv forteller at de gleder seg til dette hver uke. Noen elever syntes det var vanskelig å finne en styrke til seg selv, men innen høstferien opplever jeg at de klarer å finne styrken og skrive fortelling til den. Jeg tilpasser skrivingen til noen der de skriver stikkord eller en setning. Andre fyller siden med fortellingen om da de brukte styrken.
Jeg fant en gammel tom eske som hadde hatt fargeblyanter i seg til å ha de små kortene i. Hvis en blir tom pleier jeg å vente litt med å fylle den opp slik at elvene kan øve seg på å finne andre styrker de har. Jeg utfordrer dem til å bruke forskjellige styrker og fortellinger hver gang.
Lykke til!
 
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.
Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.
Progresjonen

1. Få et felles språk om styrker. 2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger. 3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre. 4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. … 5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.
2. Bruke sine styrker på nye måter og nye områder.

 
Her følger en historie fra SmART oppvekst 2.
Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

 Gro Våge har skrevet alle historiene i Smartoppvekst bøkene

20. JENNY FÅR VITE DET

 
Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:
INTEGRITET, MÅLRETTETHET, RESPEKT, HUMANISME, UTHOLDENHET, TAKKNEMLIGHET
ÆRLIGHET
 
OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN:
Hvilke gode ting som skjer mellom menneskene i historien? Og/eller Hvilke karakteregenskaper er i bruk?
Det kan være krevende for en del barn å følge hele historien. Kan derfor være lurt å dele opp lesinga og foreta oppsummering og samtale om egenskaper.
– Mamma, kan ikke du ringe og snakke med mammaen til Zarina og si at de må være med på turen? Jenny vil så gjerne at Zarina skal få være med på klasseturen til Langevannet sammen med de andre i klasse 2A. – Hun forstår nok ikke hva jeg sier i telefonen! svarer mamma. – Men da kan vi vel gå bort dit? Jenny gir seg ikke. – Så kan du forklare det ordentlig hva vi skal og sånn! Det er ikke noe gøy for Zarina når alle vi andre er på tur og ikke hun… Jenny prøver å få mamma til å forstå, men mamma sier hun har det travelt og må få unna noe skriving for jobben som hun har tatt med seg hjem.
Jenny finner frem leksene og begynner på matematikken. Hun får visst ikke mamma til å forstå at dette er viktig. – Da får jeg finne på noe selv! tenker Jenny mens hun regner oppgavene i matteboka. Jenny prøver å tenke seg hvordan det er hjemme hos Zarina. – Er foreldrene veldig strenge tro? Sier de at barna ikke får lov til å komme på sånne ting? Eller kanskje de ikke vet hva det er? Kanskje de ikke pleier å gjøre sånne ting i Afghanistan? Jenny synes mammaen og pappaen til Zarina har sett veldig snille ut når hun har sett dem, så hun tror ikke det er at de er strenge… – Det hadde vært gøy å besøke Zarina en gang! kommer Jenny på. Da kunne jeg bli bedre kjent med dem! tenker hun. Jenny bestemmer seg for å gjøre leksene raskt. Hvis hun blir fort ferdig, kanskje hun rekker å besøke Zarina allerede i dag.
– Jeg stikker en tur til Zarina! Jenny stikker hodet inn av døra til mamma som fortsatt sitter og skriver. Mamma ser opp: Vær hjemme til klokken seks, da! Det lover Jenny, hiver på seg jakka og går ut døra.
Det er Zarina som lukker opp døra da Jenny ringer på. Hun lyser opp i et stort smil. Vil du være med ut og leke? spør Jenny. – Vi spiser! sier Zarina. – Men du komme inn? Det vil Jenny gjerne. Moren til Zarina finner frem en tallerken til, og spør om Jenny vil spise middag med dem. Det lukter spennende på kjøkkenet. Ikke sånn som hjemme… – Gjerne! sier Jenny, og får plass ved siden av Zarina. Moren til Zarina fyller tallerkenen med ris og kjøttboller og setter den foran Jenny. Hun skal til å spørre etter kniv og gaffel, men får se at de andre spiser med hendene eller skyver maten opp fra tallerkenen med brødet… Jenny ser bort på Zarina, som smiler. Sånn vi spiser, sier hun og viser Jenny hvordan hun kan skyve maten opp fra tallerkenen med nanbrødet. M-m-m! Jenny snur seg til Zarinas mamma: Dette smakte godt!
Etter maten går jentene ut. De hopper på trampolinen en stund, så setter de seg for å ta en pause. – Så god mat mammaen din lager! sier Jenny. Takk! smiler Zarina. – Har du lyst til å være med på turen til lørdag? spør Jenny. Zarina kjenner det stramme litt i klumpen i magen, men Jenny er så hyggelig, så hun bestemmer seg for at hun vil snakke med Jenny om det. – Hva er sånn tur? sier Zarina lavt. Hun rynker pannen og ser spørrende ut. Plutselig forstår Jenny… Det er så lett å glemme at Zarina og familien ikke har vært i Norge så lenge, for Zarina har blitt så flink til å snakke norsk. Det sier hun til venninnen. Zarina kjenner at klumpen i magen blir nesten borte. – Takk! sier hun.
Jenny forklarer hva en klassetur er, og hva de pleier å gjøre. Nå forstår Zarina, men hun er ikke sikker på om mamma og pappa forstår selv om hun prøver å forklare…
 
– Er det derfor du heller ikke pleier å komme på vennskapsgruppa? lurer Jenny. Zarina forteller at det ikke er så lett for moren og faren å forstå alt som står i brevene fra skolen fordi de ikke kan så mye norsk. – Kanskje ikke de forstår at vennskapsgruppa og turen er for alle heller? spør Jenny. For alle? spør Zarina tilbake.
 
– Men du burde ikke si at du ikke kan til de andre i klassen, når den egentlige grunnen er at du ikke forstår! fortsetter Jenny. – Jeg synes du skal si det som det er! Zarina synes ikke det er så gøy at alle i klassen skal forstå hvor lite hun kan. Mamma og pappa blir kanskje lei seg også, hvis hun forteller læreren at de ikke forstår det som står i brevene fra skolen.
 
BARNA SKAL HA EN KORT INDIVIDUELL TENKEPAUSE. De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene eller hvilke karakteregenskaper som ble vist. DERETTER SKAL DE TO OG TO SAMTALE OM DET SAMME. TIL SLUTT KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA.
 
SPØRSMÅL:
 

• Integritet er når du gjør noe du selv er overbevist om er riktig. Jenny er overbevist om at Zarina gjerne vil være med på vennskapsgrupper og skoletur. På hvilken måte viser Jenny integritet i forhold til å forstå og hjelpe Zarina på disse områdene?    

• Hvilke målrettede handlinger gjør Jenny for å hjelpe Zarina?

• Det er flere som viser takknemlighet. På hvilken måte viser både Zarina og Jenny takknemlighet i denne historien?

• Hvordan tror du Zarina opplever Jennys positive innstilling? (For eksempel at hun skrøt av maten, at hun ville besøke henne og at hun viser så stor interesse for å få med Zarina på turen) Begrunn svaret. På hvilken måte var Zarina ærlig?

• Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny Humanisme?

• På hvilken måte viser Jenny utholdenhet?

• Hva kan Zarina i verste fall oppleve ved å fortelle det til de andre i klassen?

 

• Synes du at Zarina skal fortelle de andre i klassen om hvorfor hun ikke har vært med på vennskapsgruppene? Forklar hvorfor du mener det?

 
ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!
DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!
Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!