julekalender,  karakteregenskap

Kalenderluke 22

03-ansvarsbevissthet

Jeg var ute sammen med de minste barna i barnehagen. Etter hvert var også resten av barnehagen på vei ut for å leke. Avdelingene i 2. etg. har en regel på at barna skal stå på «brua», som er på utsiden av døren å vente til det kommer en voksen ut og sier at de kan komme ut. Etter hvert som det kommer barn ut får jeg se Pål på 2,5 år gå forsiktig nedover og vekk fra brua, han stopper litt opp. Det er tydelig at han er usikker på om dette er greit. Samtidig hører jeg Ola 4,5 år rope på brua: «Pål kom hit!» Pål står fortsatt stille, ser opp til Ola og ned mot der vi andre er og vurderer situasjonen. Plutselig kommer Ola gående ned til Pål, jeg ser han sier noe til Pål, peker og forklarer. Så tar han forsiktig tak i hånden til Pål og leier han pent opp på «brua» igjen. Ola viser her ansvarsbevissthet, han tar ansvar for en mindre gutt og viser hva han bør gjøre. Etter at en voksen kom ut og de fikk lov til å komme ut å leke, konfronterte jeg en stolt Ola med at jeg hadde sett at han hadde vært ansvarsbevisst overfor Pål.

– Linnestad barnehage

Fantastisk å lese om voksne som klarer å fange slike flotte situasjoner. Det er så lett å la seg fange av Pål sin lille utflukt og skape dette til en negativ situasjon. Vi må øve oss til å se etter og gi gode tilbakemeldinger slik som det er gjort her. Det er mange måter å gi positive tilbakemeldinger på. Et lite klapp på skuldra, tommel opp, verbal verdsetting osv. Det blir garantert mer av det vi holder fokus på. Så enkelt, men allikevel…

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte viste Ola ansvarsbevissthet?
På hvilken måte synes du den voksne viste ansvarsbevissthet?
Hvordan opplever du å få hyggelige tilbakemeldinger når du har gjort noe fint?
Ansvarsbevissthet er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har. Fortell om en situasjon der du har vist ansvarsbevissthet.
Hvilke vansker kan man komme opp i hvis man ikke tar ansvar for det man gjør?
Hvilke problemer kan man komme opp i hvis man ikke passer på det man har?
Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å ta mer ansvar for at ALLE har det bra?