Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi viser at vi er takknemlige når vi får hjelp og omsorg.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever at vi viser hverandre takknemlighet når vi får hjelp og oppmerksomhet, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi viser at vi er takknemlige når vi får hjelp og omsorg.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å vise hverandre takknemlighet når vi hjelper hverandre eller viser hverandre omsorg?
• På hvilken måte liker du at andre viser deg takknemlighet?
• Hva setter du pris på at de sier eller gjør for at du skal forstå at de er takknemlige?
• Hva gjør det med deg når andre viser deg takknemlighet? Hvilke tanker og følelser kan du få?
• Hva gjør det med deg når du har vært hjelpsom eller vist omsorg og du ikke får noe takknemlighet tilbake? Hvilke tanker og følelser kan du få?
• Er det noen her i klassen du synes er spesielt god til å vise takknemlighet? Hva er det han/hun gjør som du liker?
• Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi skalerer takknemlighet (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å vise takknemlighet når andre er hjelpsomme eller viser deg omsorg?
• Hva er det du gjør når du opplever at du får det bra til?
• Er det noen mennesker eller situasjoner du tenker det er lettere å tren i? Hvor og med hvem kan det være?
• Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på å vise takknemlighet når du glemmer deg?
• Det handler fortsatt om din evne til å vise takknemlighet når du får hjelp eller omsorg fra andre. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen takknemlighet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye takknemlighet (hvis det er mulig): Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye takknemlighet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for mye takknemlighet? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye takknemlighet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye takknemlighet?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye takknemlighet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite takknemlighet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen takknemlighet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen viser takknemlighet (hva kan vi se, høre og oppleve)? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på takknemlighet?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite takknemlighet?
• F: Hva tror du det kan føre til på lengre sikt hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen takknemlighet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker takknemlighet skal se ut i deres klasse.

Passe med takknemlighet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med takknemlighet.

• G: Hva kan vi vise takknemlighet for? Hva er det du er takknemlig for her i klassen, hjemme, på fritida? Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige når gode ting skjer (hva sier og gjør vi)? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise takknemlighet. Kanskje de også skriver noen ting de er takknemlige for.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at takknemlighet skal bli godt synlig i klassen. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der takknemlighet lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.

Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Takknemlighet er når vi legger merke til og er glad for noe som skjer …og sier det.  

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen takknemlighet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hei

I desember skal jeg ha takknemlighetsdagbok i lekse i klassen. Desember for meg er tiden for ettertanke, hva har skjedd i året som har gått? Hva er jeg takknemlig for?
Hva vi fokuserer på kan vi styre, men det trengs å trene på. Det å hjelpe elevene til å forstå og kjenne at de kan ha kontroll over hvilke følelser de har i kroppen er viktig for meg. Derfor har jeg med gjevne mellomrom takknemlighetsdagbok i lekse. Seligman skriver mye om at vi kan bytte fokus ved å styre hva vi tenker på. Tenker vi på de vi er glad i, ting vi elsker å gjøre, hva vi er takknemlig for, ja da fylles vi med de følelsene. Hjernen vår klarer ikke skille mellom minner, fantasi og det som skjer akkurat nå. Det er supert når vi vet at vi kan styre fokuset vårt, men vet vi ikke det, kan vi føle oss hjelpesløse i vårt negative tankespinn. Derfor er takknemlighetsdagbok
en av de oppgavene jeg bruker for å vise dem akkurat dette. Den foregår slik:

1. Hver elev skriver en liten historie om noe som har skjedd den dagen som de er takknemlige for.
2. Deretter leser de for hverandre de historiene, eller man kan ta det høyt i klassen. Hvor mer man kan ta høyt i klassen av positive ting, hvor mer sprer det seg. For positive følelser smitter (Seligman, 2012).
3. Vi planlegger å si til den personen at vi er takknemlige for akkurat det som skjedde, eller at de er i livet vårt.
4. Vi forteller det til dem! Da vil vi ikke bare kjenne den positive følelsen selv, men skape den i andre også.

I SMART planleggeren (Bugge-Hansen, Iversen 2017:86) er det flere sider hvor elevene kan fylle inn historier om takknemlighet i en hel uke. Det er en veldig hyggelig øvelse som setter stemningen og varer utover dagen.

Hilsen Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent
 

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 24.desember er:

Adele 5.klasse, Kjeldås skole

Jeg er takknemlig for at jeg har venner som støtter meg og trøster meg når jeg er lei meg. For at jeg har en familie, og for at jeg ikke er en av dem som har de vondt og sulter, og for at jeg bor i Norge uten krig. Jeg er takknemlig for at de rundt meg viser meg omsorg og kjærlighet og får meg til å smile når jeg er lei meg.

Trykk på bildet for å få det større.

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Hvordan viser de rundt deg kjærlighet til deg?
2. Hvordan gir du kjærlighet til andre?
3. Finnes det forskjellig typer kjærlighet?
4. Fortell om en gang du har støttet og trøstet noen du er glad i.
5. Hvordan vil du bli trøstet når du er lei deg?
6. Hva kan du si eller gjøre når noen er lei seg?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 23.desember er:

Emilie Adler 4c, Jansløkka

Jeg var takknemlig når mamma meldte meg på ridning. Jeg fikk noen ynlingshester: Nelly, Tom-Cato og Yasmin. Jeg gikk der i tre år som elev. Jeg gikk på Dikemark rideskole. Hest er best ingen protest!

Trykk på bildet for å få det større.

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

1. Har du et dyr du er takknemlig for å ha? Fortelle det til den du sitter ved siden av.
2. Hva er det med dyr som gir deg glede og takknemlighet?
3. Kan dere som er glad i hest fortelle oss andre hvordan man kan bli venn med et så stort dyr.
4. Hva er det du gjør som får hesten til å gjøre som du vil?
5. Hvor mye arbeid må en gjøre for å stelle en hest?
6. Vet du hvor mye penger det koster å eie en hest?
7. Hva menes med at hunden er menneskets “beste venn”?
8. Hva er forskjellen på å ha en hund, katt, hest eller et annet dyr?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 22.desember er:

Theo 5 år fra Fon barnehage

Mamma pleier å hjelpe meg å finne legodeler. Når mamma finner en spoiler sier jeg takk til mamma.

Forslag til spørsmål for samtale med barna:

1. Fortell om en gang en voksen lekte med deg.
2. Hvordan føles det når voksne er med å leker?
3. Hva synes du det er mest gøy å leke sammen med voksne?
4. Hvordan kan du vise/si din takknemlighet til mamma, pappa eller de hjemme?
5. Er det noen andre egenskaper dere bruker når dere leker sammen? Hvilke og på hvilken måte?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 21.desember er:

Martin 7.trinn, Madsebakken

Jeg er takknemlig for at vennene mine backer meg opp hvis jeg ikke klarer å redde en ball på fotballbanen.

Trykk på bildet for å få det større.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Fortell om en situasjon der du har fått støtte av andre i en vanskelig situasjon?
2. Hvordan føltes det?
3. Skal vi bli gode til noen må vi trene og tåle å gjøre feil. Hvordan ønsker du at andre skal opptre overfor deg når du ikke får til det du ønsker?
4. Hvordan tror du det føles når andre blir sure når du gjør feil?
5. Hvordan støtter du dine venner?
6. Hvorfor synes du det er viktig å støtte hverandre?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 20.desember er:

Marthe Nesse 4.klasse Stranda skole

Eg er takknemlig for at det finnes mange gøye party og at man kan gjøre det med vennene sine.

Trykk på bildet hvis du vil det skal bli større.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hva synes du det er gøy å gjøre sammen med venner?
2. Fortell om et party eller et selskap du har vært i som var spesielt fint. Hvorfor likte du dette selskapet så godt?
3. Tenk på en venn du har. Hva er du takknemlig for ved den vennen?
4. Skriv en liste eller lag et brev  der du forteller det. Gi det til denne vennen (kanskje du kan tenke ut en som virkelig trenger det, enten fordi det har skjedd noe trist eller en som ikke har så mange å være sammen med).
5. Hva kan du gjøre for å gjøre andre mennesker glade?
6. Hva er det andre gjør mot deg som gjør deg glad?