Britt Varpe, Kongseik ungdomsskole

Det ble fort en rar hverdag for oss i skolen. Alt skulle foregå digitalt hjemmefra, og nærkontakt med elever ble borte.

Første uka gikk fint, liksom litt ferie følelse for alle, men så….. Ensomhet, isolasjon, karantene, vanskelige hjemmeforhold, bråkete småsøsken, krangler, alkohol= negative ladede ord som går igjen. Hvor kommer SMART inn her?

• Tror jeg aldri har vært mer takknemlig for verktøy jeg har lært, og kan ta i bruk. Triste elever som tar kontakt (heldigvis) , og vi kan jobbe med å finne lysninger. Jeg kan ikke løse alle problemer, men kan hjelpe ungdommen med å finne egenskapene sine til å hente fram styrker til å stå i livet som det er nå. Skolearbeid på egenhånd krever at du finner motivasjon, og motivasjonen er den første som forsvinner når du møter problemer som ungdom. Sammen kan vi snu det

• Det å få lov til å møtes til en gåtur har hjulpet. Få prate fritt. Være sint på verden, foreldre, skolen, seg selv er helt greit, men nødvendig å få ut. Jeg blir så glad når jeg ser på chatten – «kan vi treffes» For meg betyr det tillit, og det er noe av det fineste og skjøreste vi har. Jeg kan hjelpe til å se videre frem, corona må vi leve med en stund, men for de fleste går det bra. Med 1m avstand på tur kan vi sammen lage lyspunkter frem i tid, men også rustes for torner som vil stikke underveis. Jeg ser at det hjelper, og litt av mørket forsvinner.

Sånn er min hverdag under covid19 invasjonen. Tett på, og sårt, men glad for all tillit som jeg får. Jeg bruker lite tid på SMART leker, men har valgt all inn på et kort- RELASJON. Min visjon i denne tid!