Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.
Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.
Progresjonen

1. Få et felles språk om styrker. 2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger. 3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre. 4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. … 5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.
2. Bruke sine styrker på nye måter og nye områder.

 
Her følger en historie fra SmART oppvekst 2.
Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

 Gro Våge har skrevet alle historiene i Smartoppvekst bøkene

20. JENNY FÅR VITE DET

 
Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:
INTEGRITET, MÅLRETTETHET, RESPEKT, HUMANISME, UTHOLDENHET, TAKKNEMLIGHET
ÆRLIGHET
 
OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN:
Hvilke gode ting som skjer mellom menneskene i historien? Og/eller Hvilke karakteregenskaper er i bruk?
Det kan være krevende for en del barn å følge hele historien. Kan derfor være lurt å dele opp lesinga og foreta oppsummering og samtale om egenskaper.
– Mamma, kan ikke du ringe og snakke med mammaen til Zarina og si at de må være med på turen? Jenny vil så gjerne at Zarina skal få være med på klasseturen til Langevannet sammen med de andre i klasse 2A. – Hun forstår nok ikke hva jeg sier i telefonen! svarer mamma. – Men da kan vi vel gå bort dit? Jenny gir seg ikke. – Så kan du forklare det ordentlig hva vi skal og sånn! Det er ikke noe gøy for Zarina når alle vi andre er på tur og ikke hun… Jenny prøver å få mamma til å forstå, men mamma sier hun har det travelt og må få unna noe skriving for jobben som hun har tatt med seg hjem.
Jenny finner frem leksene og begynner på matematikken. Hun får visst ikke mamma til å forstå at dette er viktig. – Da får jeg finne på noe selv! tenker Jenny mens hun regner oppgavene i matteboka. Jenny prøver å tenke seg hvordan det er hjemme hos Zarina. – Er foreldrene veldig strenge tro? Sier de at barna ikke får lov til å komme på sånne ting? Eller kanskje de ikke vet hva det er? Kanskje de ikke pleier å gjøre sånne ting i Afghanistan? Jenny synes mammaen og pappaen til Zarina har sett veldig snille ut når hun har sett dem, så hun tror ikke det er at de er strenge… – Det hadde vært gøy å besøke Zarina en gang! kommer Jenny på. Da kunne jeg bli bedre kjent med dem! tenker hun. Jenny bestemmer seg for å gjøre leksene raskt. Hvis hun blir fort ferdig, kanskje hun rekker å besøke Zarina allerede i dag.
– Jeg stikker en tur til Zarina! Jenny stikker hodet inn av døra til mamma som fortsatt sitter og skriver. Mamma ser opp: Vær hjemme til klokken seks, da! Det lover Jenny, hiver på seg jakka og går ut døra.
Det er Zarina som lukker opp døra da Jenny ringer på. Hun lyser opp i et stort smil. Vil du være med ut og leke? spør Jenny. – Vi spiser! sier Zarina. – Men du komme inn? Det vil Jenny gjerne. Moren til Zarina finner frem en tallerken til, og spør om Jenny vil spise middag med dem. Det lukter spennende på kjøkkenet. Ikke sånn som hjemme… – Gjerne! sier Jenny, og får plass ved siden av Zarina. Moren til Zarina fyller tallerkenen med ris og kjøttboller og setter den foran Jenny. Hun skal til å spørre etter kniv og gaffel, men får se at de andre spiser med hendene eller skyver maten opp fra tallerkenen med brødet… Jenny ser bort på Zarina, som smiler. Sånn vi spiser, sier hun og viser Jenny hvordan hun kan skyve maten opp fra tallerkenen med nanbrødet. M-m-m! Jenny snur seg til Zarinas mamma: Dette smakte godt!
Etter maten går jentene ut. De hopper på trampolinen en stund, så setter de seg for å ta en pause. – Så god mat mammaen din lager! sier Jenny. Takk! smiler Zarina. – Har du lyst til å være med på turen til lørdag? spør Jenny. Zarina kjenner det stramme litt i klumpen i magen, men Jenny er så hyggelig, så hun bestemmer seg for at hun vil snakke med Jenny om det. – Hva er sånn tur? sier Zarina lavt. Hun rynker pannen og ser spørrende ut. Plutselig forstår Jenny… Det er så lett å glemme at Zarina og familien ikke har vært i Norge så lenge, for Zarina har blitt så flink til å snakke norsk. Det sier hun til venninnen. Zarina kjenner at klumpen i magen blir nesten borte. – Takk! sier hun.
Jenny forklarer hva en klassetur er, og hva de pleier å gjøre. Nå forstår Zarina, men hun er ikke sikker på om mamma og pappa forstår selv om hun prøver å forklare…
 
– Er det derfor du heller ikke pleier å komme på vennskapsgruppa? lurer Jenny. Zarina forteller at det ikke er så lett for moren og faren å forstå alt som står i brevene fra skolen fordi de ikke kan så mye norsk. – Kanskje ikke de forstår at vennskapsgruppa og turen er for alle heller? spør Jenny. For alle? spør Zarina tilbake.
 
– Men du burde ikke si at du ikke kan til de andre i klassen, når den egentlige grunnen er at du ikke forstår! fortsetter Jenny. – Jeg synes du skal si det som det er! Zarina synes ikke det er så gøy at alle i klassen skal forstå hvor lite hun kan. Mamma og pappa blir kanskje lei seg også, hvis hun forteller læreren at de ikke forstår det som står i brevene fra skolen.
 
BARNA SKAL HA EN KORT INDIVIDUELL TENKEPAUSE. De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene eller hvilke karakteregenskaper som ble vist. DERETTER SKAL DE TO OG TO SAMTALE OM DET SAMME. TIL SLUTT KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA.
 
SPØRSMÅL:
 

• Integritet er når du gjør noe du selv er overbevist om er riktig. Jenny er overbevist om at Zarina gjerne vil være med på vennskapsgrupper og skoletur. På hvilken måte viser Jenny integritet i forhold til å forstå og hjelpe Zarina på disse områdene?    

• Hvilke målrettede handlinger gjør Jenny for å hjelpe Zarina?

• Det er flere som viser takknemlighet. På hvilken måte viser både Zarina og Jenny takknemlighet i denne historien?

• Hvordan tror du Zarina opplever Jennys positive innstilling? (For eksempel at hun skrøt av maten, at hun ville besøke henne og at hun viser så stor interesse for å få med Zarina på turen) Begrunn svaret. På hvilken måte var Zarina ærlig?

• Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny Humanisme?

• På hvilken måte viser Jenny utholdenhet?

• Hva kan Zarina i verste fall oppleve ved å fortelle det til de andre i klassen?

 

• Synes du at Zarina skal fortelle de andre i klassen om hvorfor hun ikke har vært med på vennskapsgruppene? Forklar hvorfor du mener det?

 
ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!
DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!
Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!