Birgit har deltatt på SMART trenerutdanning 2018/2019. http://smartoppvekst.no/en-utdanning-som-skaper-begeistring/. Gjennom samlingene har deltagerne inspirert hverandre, oversatt ideer, verktøy og metoder til egen praksis og kommet tilbake med nye og spennende erfaringer. Birgit har latt seg inspirere av andre, oversatt i sin egen kontekst og delt med oss alle. Her følger noen av hennes sosiale innovasjoner i klasserommet:
I denne perioden har elevene fått lov til å gi hverandre styrker. Har bevisst holdt de litt på pinebenken for å skape en litt større spenning. De var utrolig flinke til å gi hverandre styrker og forklare hvorfor. Det er fantastisk å se hvordan de gleder seg over både å gi og å få styrker. Det eneste de har å klage på er at det ikke er bilde av lærerne for de ønsker å gi oss styrker også.
Dette har ringvirkninger ut i garderoben. Jeg har «tatt» de i å «gi» styrker til forbipasserende som tålmodig venter på å slippe frem eller til andre de møter der ute. De evaluerer seg selv etter timene også, uten at jeg har sagt noe, men kan komme med: i neste matte-time må jeg nok jobbe mer med styrken selvtillit.
Etter 14 dager prøver vi å bytte læringspartner. Ikke alltid like lett å samarbeide med alle. Denne gangen la jeg en smart-styrke på hver toer-pult. Tanken er at de som blir sittende der skal jobbe spesielt med den styrken fremover. Det kan være i forhold til seg selv eller at de er på jakt etter andre som har denne styrken. Så klipte jeg opp små kort med samme styrke i puslespill-biter. Når de kom inn etter et friminutt fikk de trekke seg en halv lapp og sette seg ved pulten der styrken ligger. Dette fungerte veldig fint. De følte de var i et selskap. Gleder meg til å se om de klarer å jobbe med styrkene på bordet
I denne perioden har vi gjennomført utviklingssamtaler. Foreldrene har fått hjem styrkene med oppgave om å velge ut en styrke til barnet sitt og fortelle hvorfor de har valgt denne styrken. Dette startet vi samtalen med og barnet måtte også finne en styrke det hadde brukt mye av i det siste. Deretter viste barnet frem plakaten hvor de har skrevet om familien sin og gitt dem styrker (dette jobbet de med i forrige periode). Dette var en utrolig positiv start på samtalen. Mange gode tårer og stolte glade barn og foreldre.
Ikke alltid lett å finne gode måter å la elevene fortelle om sommerferien sin på. Mange her har ikke gjort noe spesielt i sommer og er litt flaue over dette. Selv om vi tross alt bor i et fylke som mange velger å feriere i.
I år valgte vi derfor at de skulle velge seg ut tre styrker som de hadde brukt mye i ferien og fortelle sine feriehistorier gjennom disse. Dette skulle gjøres på tre sider i norskboka. Jeg startet med å lese opp en av mine styrker fra sommerferien:
Jeg valgte å starte med denne historien for å vise at sommerferie kan bety så uendelig mye forskjellig for ulike personer. Vi ville også unngå «og så-fortellinger» (og så gjorde jeg det og så gjorde jeg ditt og så gjorde jeg datt).
Etter dette var det fritt frem. Det kom så mange fine fortellinger ut av denne øvelsen. Alt fra en tur i butikken til en tur til utlandet. Alle fikk skildret sin sommer. Og vi lærerne som jobber med disse elevene fikk vite hvordan sommeren egentlig hadde vært. Hvem som har sittet mye alene, hvem som har savnet venner, og hvem som har et stort og fint nettverk rundt seg.
SMART øvelse nummer to denne uken gikk ut på at de skulle velge seg ut tre styrker de skulle jobbe med i 7. klasse. Når de hadde valgt ut disse tre styrkene skulle de lime de på et ark og forklare hvorfor de trenger å øve på dette. Jeg startet også denne øvelsen med et eksempel: Jeg fortale om min sønn som skulle velge seg ut en styrke som han måtte jobbe litt med. Dette var i forbindelse med en utviklingssamtale. På samtalene fortalte han til meg og læreren at han hadde valgt selvtillit som en styrke han måtte bli bedre på. Både læreren hans og jeg syntes at dette var et litt underlig svar. For den gutten sliter i alle fall ikke med selvtillit, trodde vi. Læreren ber han om å utype dette og han forklarer at han har dårlig selvtillit på å prøve nye ting, dette kan for eksempel være karuseller, mat, klatring og andre ting han opplever som skummelt. Og når han endelig tør, så skjønner han ikke hvorfor han synes det var skummelt. Så han skulle øve på å være mer impulsiv og prøve nye ting.
Etter dette fikk eleven prøve seg selv. De var utrolig raske og hadde gode meninger om hva de trenger å øve seg på. Vi satte disse inn i en perm og skal hjelpe dem med å nå målene. Disse blir også sentrale når vi skal ha utviklingssamtaler senere i høst.
