Hvordan kan vi skape skoleklasser der elevene er opptatt av å spille hverandre gode og forskjellighet blir sett på som en ressurs?

Mange kan vel kjenne seg igjen i klassemiljøer preget av konkurranse der språket i stor grad brukes til å hevde seg selv, ofte ved å snakke nedsettende om andre. I slike situasjoner blir mange stille og forsiktige og tørr ikke å si hva de mener. Lærere og elever fokuserer ofte på problemer som dukker opp i skolehverdagen. I beste mening
settes det inn tiltak for å kompensere for det vi mislykkes med. Det utfordrende ved dette negative fokuset er at språk skaper virkelighet. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.
 
Et språk om svakheter: At andre er lite kule, sære, dumme osv, skaper ”vi-de-relasjoner”, bidrar til utenforskap og et utrygt klassemiljø.
Ved å utruste elevene med et språk som beskriver positive, menneskelige egenskaper blir det en linse for å se andre kvaliteter hos hverandre. Når vi løfter fram for eksempel egenskapen NYSGJERRIGHET hos et barn, vil vi og barnet selv begynne å lete etter og fortolke det barnet gjør i lys av denne egenskapen. Ordet NYSGJERRIGHET blir et verktøy som gjør at noen aspekter ved barnet kommer i forgrunnen, mens andre aspekter kommer i bakgrunnen.
Ved systematisk SMART arbeid over tid vokser det fram en forståelse av at alle har
gode egenskaper. Ingen har alle kvalitetene, og det er en ressurs for klassen at vi er forskjellige og har ulike styrker. Når man blir sett og verdsatt for sine gode egenskaper forsvinner, også behovet for å hevde seg selv på bekostning av andre.
SMART-språket baserer seg på 20 karakteregenskaper. Skal dette språket få en betydning for barn, unge og voksne må vi forstå betydningen av hvert enkelt begrep
knyttet opp mot konkrete hverdagssituasjoner. Målet med SMART oppvekst 1,
2, og 3 er nettopp dette. Ved å lese historier barn kjenner seg igjen i, samtale om
innholdet i disse og fordype seg i egenskapene, arbeider vi systematisk mot å skape
et felles språk om ‘’det viktigste i livet.’’

Alle mennesker har både sterke og svake sider. I hverdagen legger vi ofte vekt på våre svake menneskelige sider. For å unngå dette negative fokuset er det viktig å etablere et begrepsapparat og en kommunikasjonsform som legger vekt på positive, menneskelige egenskaper. Vi opplever også at det er enklere å leve med en del svake sider når en er bevisst sine styrker. I SMART oppvekst 4 går vi mer i dybden når det gjelder hvordan man kan identifisere egne styrker.
I vårt forhold til andre mennesker er det også lett å ergre seg over andres feil, mangler og svake sider. Vi blir lett fanget av dette og begynner mer eller mindre ubevisst å karakterisere hverandre på en ensidig, negativ måte. En tredje viktig målsetting blir derfor å identifisere andres styrker og skape miljøer der barn, unge og voksne er opptatt av «å spille» hverandre gode.
Vi er den beste utgaven av oss selv når vi kan holde på med det vi liker aller best og
får brukt våre styrker. Da kommer vi ofte inn i positive flyt-situasjoner der vi glemmer tid og sted og engasjerer oss fullt og helt i det vi holder på med. Når styrker er identifisert så handler det om å bruke sine styrker så mye som mulig i daglig virke. Vi er i kontinuerlig utvikling. Våre relasjonelle erfaringer gjør at vi hele tiden lar oss inspirere i en eller annen retning. Våre gode egenskaper er til hjelp når drømmer skal realiseres. Det handler da om å ha et bevisst forhold til det å utvikle sine personlige egenskaper.
 
Vidar Bugge-Hansen