Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi viser nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever å vise nysgjerrighet gjennom å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi viser nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen er til å vise nysgjerrighet ved å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår?
• På en skal fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å stille spørsmål når det er noe du ikke forstår?
• Fortell om en gang du lærte noe nytt gjennom å vise nysgjerrighet og stille spørsmål. Hva lærte du? Hvordan kjentes det ut?
• Hvordan kan vi gjøre det når vi er på skolen?
• Hvordan kan vi gjøre det når vi er hjemme?
• Hvordan kan vi gjøre det når vi er ute blant venner?
• Hvilke tanker og følelser får du når den du spør svarer på en fin måte?
• Hvilke tanker og følelser kan en få hvis den andre svarer kanskje på en dum måte?
• Hvorfor tenker du det er viktig å stille spørsmål når det er noe vi ikke forstår?
• På hvilken måte kan dine spørsmål også være til hjelp for andre?
• Hvordan kan vi se på andre at det passer og at de liker at vi stiller spørsmål?
• Hvordan kan vi se på andre det nå kanskje er nok spørsmål?
• Er det noen du synes viser nysgjerrighet på en god måte? Hvem er det og hva er det hun er han gjør som du synes er bra?
• Hva ønsker du at andre skal si og gjøre når du spør om noe du lurer på?
• Vi kan av og til bli for ivrige å stille så mange spørsmål at det oppfattes som mas. Hva skulle du ønske at den andre sa og gjorde når de opplever spørsmålene dine som mas?
• Hva tenker du klassen må gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi skalerer?
• Hva tenker du at du kan gjøre annerledes eller mer av før å skalere et trinn høyere?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.