Velkommen til årets SMARTadventskalender!

Adventstiden er en magisk tid for å se hverandre litt ekstra. I årets SMARTadventskalender har vi invitert barn, unge og voksne til å lage dagsoppgaver som er med på å bygge fellesskap preget av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjoner. Tusen takk for alle bidrag vi har fått, det er vi er veldig takknemlige for og de heldige utvalgte vil bli kontaktet.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret!

Forslagene sendes til Jeanett innen torsdag 10. november 2022. Husk også å skrive arbeidssted og aldersgruppe.
Vi trekker 10 heldige vinnere som får hvert sitt SMART nøkkelknippe.

Velkommen til årets SMARTadventskalender!

Adventstiden er en magisk tid for å se hverandre litt ekstra. I årets SMARTadventskalender har vi laget dagsoppgaver som er med på å bygge fellesskap preget av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjoner.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 22.desember er:

Theo 5 år fra Fon barnehage

Mamma pleier å hjelpe meg å finne legodeler. Når mamma finner en spoiler sier jeg takk til mamma.

Forslag til spørsmål for samtale med barna:

1. Fortell om en gang en voksen lekte med deg.
2. Hvordan føles det når voksne er med å leker?
3. Hva synes du det er mest gøy å leke sammen med voksne?
4. Hvordan kan du vise/si din takknemlighet til mamma, pappa eller de hjemme?
5. Er det noen andre egenskaper dere bruker når dere leker sammen? Hvilke og på hvilken måte?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 5.desember er:

 Emilie Sofie 5.trinn, Røråstoppen skole

Denne hunden er takknemlig for at den har fått et hjem i Norge etter alt den har opplevd i Spania.

Trykk på bildet for å få det i større størrelse.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hvordan viser dyr takknemlighet?
2. Noen dyr har det ikke godt. Hvordan kan vi hjelpe dyr til å få det bedre?
3. Hvorfor tenker du at mange er glad i og takknemlig for å ha dyr?
4. Det kan være mange grunner til at man ikke kan ha dyr, selv om en aldri så mye vil? Hvilke grunner kan du tenke deg?
5. Kan du tenke deg andre måter å ha kontakt med dyr enn å ha de selv hjemme?

SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av TAKKNEMLIGHET. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene. I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse! Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.
 

Vinner 2.desember er:

Norah Elise Lian fra 5.klasse på Fagerheim skole

Jeg er takknemlig for at jeg har en så fin familie!

Trykk på bildet for å gjøre det større.

Spørsmål til samtale med barn (velg aktuelle spørsmål som passer for dere). Det er SMART å bruke IRP, der I står for å tenke litt individuelt, så samtale med en eller to andre før samtalen føres i Plenum.

1. Hva er du takknemlig for med familien din?
2. Hvorfor er det viktig å vise takknemlighet til de rundt seg?
3. Hva er det dere gjør i familien din som du synes er fint?
4. Det er ikke alle barn som bor sammen med sin familie. Hvordan tror du det kan oppleves?
5. Tenker du det er noe vi andre kan gjøre for at disse barna skal få det bedre?

SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

«S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.
Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.
Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.
Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.
3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.

2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din
venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.
13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.
 
Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen
 


 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 15! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
• Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Å sette seg et mål

6. LAVADAMMEN
Utstyr: 20 papplater, puter, a3 ark e.l, tape.
Lag en historie om at en gruppe blir forfulgt og må komme seg over et område med brennende lava. Gi hver gruppe papplater (a3 ark) og forklar at hvis de tråkker på disse platene vil de ikke synke ned i lavaen. (Gi dem papplater tilsvarende 1/3 av antallet deltakere på laget.)
Gruppen må finne ut hvordan de skal få alle fra punkt A til punkt B (begge markert med tape (eller noe annet) på gulvet), fra en side av lavadammen til den andre. Bare en person kan være på platen om gangen, platene kan tas opp og flyttes. Nøkkelen til denne leken er at bare en del av laget blir i stand til å krysse området om gangen og en deltaker må gå tilbake for å hjelpe resten av laget med å krysse lavadammen. Man kan sette en tidsbegrensning på denne leken.
Variasjoner:

• Det kan være flere grupper som konkurrerer eller en hel klasse.
• Gjenstandene de skal tråkke på kan være puter, ark eller annet som er mulig å bruke for å komme seg fra den ene siden til den andre.
• Ta tiden.
• Noen kan være blinde (for eldre elever.)

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 12!
I denne oppgaven skal elevene deles inn i grupper på 4-6. Det er mange måter å dele inn en gruppe på:

• Man kan ha en boks med navnelapper eller en kopp med ispinner hvor navnet til hver elev står og trekke gruppene.
• Eller man kan stille opp elevene i en rekke på ulike måter: Alfabetisk, etter alder, farge eller høyde og deretter telle 1-4 og la enere gå sammen osv.
• Man kan også dele gruppene fire og fire sammen når de har funnet rekken sin.

12. GRUPPE BRAINSTORMING-4-6 pr. gruppe (10-15 minutt)
Utstyr: papir og blyant
Positive karakteregenskaper:

• Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
• Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe smamen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

• Å vise sportsånd (hvis det er konkurranse)
• Problemløsning

Be gruppene om å liste opp: ting som er runde, ting som assosieres med en ferie, ting som er røde, ting som du kan lage av bildekk eller kleshengere, unnskyldninger for å kjøre for fort, etc. Ingen diskusjon, bare få listet opp tingene! Velg en sekretær (se eksempel på kriterier i aktivitet 4 eller 5). Gruppen som har flest ting vinner.
Variasjoner:

• Finn en binders, tegnestift eller andre gjenstander og be de finne andre måter å bruke dette på.
• Liste opp bilmerker, klesmerker, yrker, godteri, tresorter, husdyr, dyr ol.

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen!