Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, at anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi hjelper hverandre når noen sliter.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad hjelper hverandre, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi hjelper hverandre når noen sliter.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å hjelpe hverandre når noen sliter med noe?
• Hva legger du i at en sliter med noe? Hvordan kan vi se at en virkelig har prøvd, men allikevel ikke fått det til?
• I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
• Er det noen i klassen du synes er spesielt god til det? Hva er det hun eller han ofte gjør?
• Hvordan kan vi passe på at ALLE opplever å få hjelp når de trenger det og ikke bare de dere kjenner aller best, eller er nære venner med?
• Hva er det vanlig å si når en trenger hjelp fra andre?
• Hva er det vanlig å si og gjøre når en tilbyr seg å hjelpe?
• Vi er forskjellige og har forskjellige styrker og favorittfag. Er det noen i klassen du ser som strever ekstra mye?
• Er det noen i klassen som du opplever får lite hjelp fra andre? Hva tenker du vi kan gjøre med det?
• Hva tenker du klassen nå skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• Hva sier eller gjør du når du ønsker hjelp fra andre?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å være oppmerksom på om andre trenger hjelp?
• Hvem er det du oftest hjelper? Hvorfor det?
• Hvordan kan du se at andre trenger hjelp?
• Hva sier eller gjør du når du tilbyr deg å hjelpe?
• Hvilke følelser får du når du har hjulpet en annen?
• Fortell om en episode der du opplevde å hjelpe noen som ble glad for hjelpen. Hva skjedde?
• Det handler fortsatt om din evne til å være hjelpsom overfor andre når de trenger det. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.