Henrik ulte høyt mens han løp ut til friminuttet.
–Det snøøøøør! Hurra! Endelig var snøen kommet. Høsten hadde vart så lenge i år og han begynte å tenke at den ikke kom før jul. En jul uten snø var som et juletre uten pakker. Akebrettet hadde han tatt med på skolen for lenge siden, i tilfellet den kom. Han ville ikke miste en dag i akebakken fordi han manglet akebrett.
Til morgen i dag da han våknet, var noe av det første han gjorde å titte ut av vinduet. Der så han at det hadde snødd hele natta og allerede var det et tykt lag som dekket verden der ute. Han ble så glad at han hylte høyt av jubel.
Nå var det første friminutt og han var klar for akebakken. Han hoppet i ytterklærne og tok tak i tauet på det svarte akebrettet. Da han snudde seg rundt for å beundre det så han noe av metall ligge på bakken under den.
– Hva er det? Hvisket han til seg selv og gikk bort og tok den opp. Det var en metallspiral med to kroker, en på hver ende.
– Kom den fra akebrettet tro? Spurte han seg selv. Han kikket på akebrettet, men kunne ikke se hva den skulle brukes til. Henrik veltet akebrettet på siden for å ta en titt under det. Han kunne ikke risikere at det ikke fungerte som det skulle ned den store akebakken, tenk om det var noe som hadde falt av bremsene? Han kikket grundigere og ganske riktig, der var det en til slik metallspiral som holdt bremsene sammen. Han dro i bremsene på akebrettet å så at det bevegde seg. Pappa var mekaniker og de skrudde ofte i ting hjemme, derfor visste han at det var lurt å forske litt i hvordan det kunne henge sammen. Henrik så at det var to små hull til metallkroken. Han puttet den inn og så om bremsen fungerte igjen.
– Der beveger bremsen seg som den skal. Godt jeg så det! Hvis ikke kunne det gått galt i akebakken! Ropte han til kompisen som hadde stått og sett på.
– Så bra du forsto at den hørte til der, Henrik! Skal vi dra og ake nå?
– Jaaaa, ropte Henrik og begynte å løpe mot akebakken. Han håpet dette var første dag av en lang vinter med mye snø.
– Røråstoppen skole
Tenk å kunne glede seg sånn over snø og andre ting man opplever. Det gir livet mening. Ikke noe rart man glemmer å komme inn når det ringer en gang i blant. Flyt eller flow vil si å glemme tid og sted og engasjere seg helt i det man holder på med. Det er en svært viktig faktor for lykke eller trivsel. På Røråstoppen har de en flott akebakke som Henrik boltrer seg i. Historiefortelleren må berømmes for evnen til å sette seg i barns situasjon og se barnets perspektiv. Thank you.
Nysgjerrighet – Evne til å vise interesse for alt som foregår. Se en sak fra flere sider, eksperimentere og finne ut hvordan ting fungerer.
På hvilken måte synes du nysgjerrighet ble brukt her?
Synes du at noen andre egenskaper ble brukt? Hvilke og på hvilken måte?
Fortell helt konkret eller vis hva du gjør når du viser nysgjerrighet i møte med et annet menneske.
Henrik fant ut hvordan bremsen på akebrettet fungerte. Har du en eller flere ganger vært nysgjerrig og funnet ut hvordan ting fungerer? Fortell.
Hvorfor synes du det er viktig å kunne bruke nysgjerrighet? Hvilke gode ting kan skje når man er skikkelig nysgjerrig?