Hjem

Skalering – refleksjon over veien mot målet

9. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

En status oppdatering fra 5.trinn på Vear skole

22. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Elin Rudidalen og hennes kollegaer på 5.trinn har virkelig satt styrkefokus, relasjoner og klassemiljø på timeplanen. I denne oppdateringen vil du kunne få mange ideer og tanker som du kan oversette og gjøre på din måte.

Vi gjør våre faste SMART aktiviteter hver uke, som blant annet Hemmelig venn på en SMART måte. Jeg blir like rørt hver fredag når de leser kortene for/ til hverandre. Elevene begynner å bli gode på å ta imot fine ord fra medelever, samt å takke/ vise takknemlighet når de mottar kortene.

Vi har hatt samarbeid som hovedtema i tre uker på 5.trinn, hvor vi blant annet har hatt to uteskoledager med ulike aktiviteter. Den ene dagen fortalte jeg litt om hva vi gjorde på den siste SMART-trenersamlingen.
Elevene skulle så gå i grupper og samarbeide om å lage Land art – kunst i og av naturen. Her måtte de bruke samarbeid og kreativitet. FOR noen flotte resultater det ble!

Den andre dagen hadde vi også samarbeid (og kreativitet) i fokus, hvor de måtte ta beslutninger i felleskap. Det var flere ulike tverrfaglige oppgaver innen naturfag, matematikk, musikk, norsk og kunst og håndverk.
Det morsomme er at når jeg spør (etter slike dager) hvilke egenskaper de har brukt på tur i dag, så ramser de som regel opp nesten alle sammen!

Ellers har vi printet ut «SMART-spå-ark» og tenker å introdusere dem for denne neste uke.
SMART-trenersamlingene har gitt meg så utrolig mye inspirasjon som jeg vil prøve ut i klassen, så jeg får ta litt og litt 😉

SMART fotball

16. mai 2017 / Vidar Bugge-Hansen vbh

1fotball

Her følger et eksempel på hvordan Nykirke IFs to jentelag kjørte en prosess for å skape felles forståelse av hvor viktig felleskapet er for at alle skal trives og utvikle seg både som mennesker og som fotballspillere. Når alle spillerne, trenerne og foreldrene drar i samme retning, støtter og hjelper hverandre skapes det en kultur der alle kan oppleve å være vinnere.
Hvis du ønsker å gjøre noe av dette så bare kjør i vei. Dette er ingen oppskrift, men ideer til deg. Bruk det du måtte ønske og gjør det på din måte. Det gir best resultat.
Tema og fokusspørsmålet vi sammen skal søke å finne svar på er: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp?
På møtet deltok tilsammen 46 personer, to trenere og nesten like mange foreldre som spillere og vi brukte ca. 90 effektive minutter.

1. Stolleken med tema samarbeid. Det ble satt ut 14 stoler. Oppgaven var: Prøv å få alle 46 personene opp på stolene uten at noen er i gulvet. Det gikk fint. Vi fjernet to stoler og prøvde på nytt. Stort engasjement og mye hjelp og støtte. Vi fjernet to nye og klarte det nok en gang. Vi stoppet der, men kunne gjerne fortsatt en gang til. Stort engasjement.

2. To og to skulle så samtale om hva de helt konkret gjorde når de samarbeidet? Vi fikk svar som: Vi holdt hverandre, vi oppmuntret hverandre, vi sa hyggelige ting til hverandre osv.

3. Nytt spørsmål til samtale to og to: På hvilken måte kan det dere gjorde nå i dette samarbeidet overføres til fotballbanen? I plenum kom blant annet følgende utsagn: Vi kan oppmuntre hverandre, hjelpe hverandre, si hyggelige ting til hverandre osv.

4. Walk and talk about: To og to skal gå arm i arm og samtale rundt følgende spørsmål: Hva liker du best ved fotballaget? Når begge har fått sagt noe møter de et annet par, løser opp sitt eget og finner en ny samtalepartner. Slik holder de på med også de to siste spørsmålene: Hva liker du best ved trenerne? Og på hvilken måte er du med på å skape et fotballag der alle trives? Hva bidrar du med?


5. Gruppearbeid. Ved hvert bord sitter det en fin blanding av voksne og spillere, i alt 6 ved hvert bord. De har et ark med alle 20 egenskapene og fokusspørsmålet: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp.

6. Individuell avstemning. Bordene valgte respekt, tålmodighet, samarbeid og omsorg. Etter håndsopprekking fikk samarbeid flest stemmer.Hver og en får i oppgave å tenke ut den viktigste egenskapen laget trenger for jobbe mot trivsel for alle. Bordet kjører en liten samtale der de ender opp med å velge ut en egenskap de synes er viktigst. Bordet begrunner valget. En av spillerne framfører begrunnelsen. Dette ble en stor opplevelse, ikke minst for foreldrene. Det kom så mange dype begrunnelser: ‘’ Vi må vise tålmodighet fordi alle lærer ikke like fort. Vi må vise respekt for spillere, trenere og foreldre. Alle trengs på laget og alle må føle seg velkommen. Det må vi vise både det vi sier og kroppen.’’ Det var en del blanke foreldreøyne.

7. Samarbeidstiltak. Individuelt på gule lapper: Hva tenker du er det viktigste dere spillere kan gjøre for å skape et godt samarbeid. Skriv ned to konkrete forslag.
Så samtale rundt bordet der alle presenterer sine to forslag. Bordet skal så samle seg og bestemme to tiltak. Dette ble lest opp og til slutt samlet inn.
To runder til med spørsmål ble gjennomført på samme måte. Hva tenker du er det viktigste trenerne skal gjøre for å skapet et godt samarbeid?
Hva tenker du er det viktigste foreldrene skal bidra med for å skape et godt samarbeid?

8. Hvordan kan vi få samarbeid til å leve utover denne kvelden? Spillerne, trenerne og foreldrene kom med mange forslag til hvordan de kunne løfte opp temaet, minne hverandre på hva de har bestemt og ikke minst ta hverandre på fersken i å samarbeide på gode måter.

3fotball

9. Samlingen ble avsluttet med PULS. Alle stod i en ring og holdt hverandre i hendene. Pulsen sendes rundt ved at en på signal starter med å klemme sidemannen forsiktig i handa. Denne sender pulsen videre til nestemann. Hvor lang tid tar det før vi er tilbake til startpunktet? Det tok 24, 3 sekunder. Ny runde. Hvis hver og en skjerper seg litt, hva kan det føre til for laget og resultatet. Ny runde der tiden ble 16 sekunder.
Hvis hver og en går i seg selv og tar ansvar for sin del og er opptatt av å spille andre gode vil det føre til fantastiske resultater for laget.

Tusen takk for en meget lærerik kveld. Nå begynner jobben mot å bygge lag der alle er opptatt av å spille hverandre gode. Vi gjør alle feil og dumme ting, men hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli den beste utgaven av oss selv? Fantastisk å få være del av en klubb der man er opptatt av å bygge mennesker og fotballspillere.
HVIT OG BLÅ,
STÅ NÅ PÅ.

Borre IF: Eksempler fra utviklingsarbeid

Nedenfor vises det til noen erfaringseksempler fra Borre IF, hvor Are Thorkildsen er trener for Borre G13. Eksemplene er hentet ut fra blogginnlegg på lagets Facebook-side.

Eks 1: SMART spillermøte

Metodikk: Styrketreet, appreciative inquiry 5D modellen, Individ-Relasjon-Plenum (IRP)

Eks 2: SMART sesongavslutning

Trener og laglederteamet har etter en grundig evaluering konkludert med at gårsdagens sesongavslutning i Kafeen Knut ble en «høydare».

I det gutta ankom Knut, ble de delt inn i arbeidsgrupper, der de fikk ulike oppgaver som skulle løses med det overordnete formål å skape en festkveld verdig den flotte sesongen vi har hatt.

Kokkegruppa (Peder, Tomas, Ulrik) stod for et deilig taco-gilde, festkomite/ riggegruppa sørget for at det blir gjort klar til fest (Jonas, Tim, Isak, Renzo, Thomas A) og «stykespotting-gutta (Ivar, Jakob, Mads, Andrew) styrkespottet hverandre, sine lagkamerater og trenere/ lagledere ved å gi alle hver sin toppegenskap som de synes kjentegner den enkelte. Dette ble så offentliggjort foran stolte foreldre i forbindelse med premieutdeling og flotte og anerkjennende ord fra Petter til hver enkelt spiller.

Takk til våre alltid positivt innstilte gutter, som viser læringsglede, respekt og ansvarsbevissthet for å skape et trygt og godt felleskap å være i. Takk til Anne Britt og Steinar for kake og premier/ diplomer. Takk til et lydhørt og tålmodig foreldrepublikum og for at vi får «låne» barna til meningsfull aktivitet på fritiden.

Styrkespotting-gutta får dagens utfordring. Se oppgavene som de skal løse og presentere for sine lagkamerater, trenerteam og foreldre.
Styrkespotting-gutta har identifisert toppstyrker til hver og en av sine lagkamerater, trenere og lagledere

Eks 3: Spillermøte. Valuering

Spillermøte gjennomført i kveld

Agenda var å involvere spillergruppa i vårt utviklingsarbeid, å skape eierskap til laget og egen utvikling. Fint for oss trenere å få ærlige og konkrete tilbakemeldinger på det vi holder på med og sjekke ut om vi er på «bølgelengde» ift mål, innhold og opplevd idrettsglede.

Gutta trakk hver sin «hemmelige lagkamerat» som de skulle observere gjennom treningsøkta med positiv linse/ «lysglimt». Deretter gi konkret tilbakemelding til lagkameraten på det de hadde sett etter trening.

Valueringssirkelen (bilde under). Alle fikk hvert sitt ark, deretter skalere fra 1-10 (lav-høy) på gitte områder. Resultatet ble følgende(gj.sn score)

FokusområdeGj,sn score
Gleder meg til trening/ kamp9
Treningsinnhold8.6
Mitt treningsoppmøte 2020 8.7
Trenerteam9.7
Min ambisjon som spiller
– Hobby/ for gøy (1-2 økt i uka)
– By/ kretslag (3-4 økter)
– Landslagskolen (6-7 økter

8.3 %
50%
41.7%
Ambisjon Borre G13 Sesongen 2020
– C- nivå
– B- nivå
– A-nivå

0
10%
90%

Vi kommer til å gjennomføre individuelle spillersamtaler med gutta om en stund og snakke litt rundt det vi har jobbet med i dag. Hensikt er å se på hvordan vi følger opp hver enkeltspiller sin utvikling og forbedringspotensial.

Valg av lagkaptein og visekaptein ved hemmelig avstemning: Kaptein: Ulrik
Visekaptein: Renzo

Veikart mot drømmen vår!

17. januar 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

20161129_142321Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de 20161129_142314kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

  • Følg reglene.
  • Være ærlig.
  • Ikke bruke stygge ord.
  • Tåle å tape.
  • Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

  1. Hvem er syke i dag?
  2. Hvem vil ikke være med?
  3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
  4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
  5. Politiet forlater rommet.
  6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
  7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!
politiogrøver1617
20160927_113911
15

Madelen fra SMART ungdom

30. april 2016 / SMART Senteret smartoppvekst

SmART-styrkekort

Styrkekort/Følgekort


Det siste halve året har Eira og Vidar Bugge-Hansen jobbet med å gjøre ferdig SMART ungdom. En bok som har 30 fortellinger fra ungdommens liv, 29 moralske dilemmaer man kan diskutere, ca. ti spørsmål fra 2 styrker til hver fortelling og flere oppgaver slik som; å finne sin drøm, takknemlighetsdagbok, energikartlegging og andre spennende oppgaver. Vi bruker de 24 følgekortene/styrkekortene som kan kjøpes i vår nettbutikk. Det vil også være mulighet for å kjøpe et arbeidshefte til ungdommen hvor de kan finne sine styrker og nå sin drøm.
Eira har skrevet fortellingene og Vidar har skrevet teori og vi har samarbeidet med å lage spørsmålene. For å vise at alle mennesker har sin egen oppfattelse av det som skjer og at det er viktig og prøve å forstå hverandres perspektiver, har Eira valgt å lage 7 karakterer, 6 elever og en lærer, hvor vi hører om hvordan de har det.
En av jentene Eira har skrevet om heter Madelen:
 

Madelen har prøvd fire forskjellige gensere før hun går til bussholdeplassen med brødskiva i handa. Det er første skoledag og hun vil se bra ut, derfor hadde hun brukt all tiden på å finne ut hva hun skulle ha på seg og ikke rukket frokosten.
–Jeg vil så gjerne at du spiser med oss før du går Madelen, hadde moren sagt. Hun prøvde å lage familierutiner, men de var fra to familier, hennes og stefaren sin. De ville aldri bli hennes søsken og han ville aldri bli hennes far. Madelen synes det var vanskelig å forholde seg til, spesielt når moren prøvde å få henne til å oppføre seg annerledes. Madelen gikk til bussen med et dårlig humør.
–Jeg føler det jeg føler, og sånn er det, tenker Madelen og putter resten av brødskiva med gulost i munnen. Hun kjenner stikket av å såre moren som bare ville lage familiehygge.

—–

Madelen går inn i gymsalen og ser med en gang en gutt som står i hjørnet. Han ser veldig bra ut og Anette blunker til ham og de begynner å le høyt. Det er typisk Anette. Hun er vågal og tørr å gjøre sånt. Madelen er mer forsiktig når det gjelder gutter. Hun liker å flørte og le, men det må være dem som tar kontakt. Anette derimot kan gå rett bort til ukjente gutter og begynne å prate. Det fikk Madelen til å le og bli helt varm og litt flau. På den gamle skolen var Anette og Madelen alltid sammen. Madelen kjenner at hun har lyst å være sammen med Anette disse årene på ungdomsskolen også, men det hadde kanskje også vært spennende å være litt mer med andre? Hvem hadde hun vært da? Kunne vært spennende å bli omtalt som Madelen, ikke Anette og Madelen, som om de hang sammen ved hoften?
Madelen blir ropt opp først av de to. Men da det er tid for at Anettes navn skal ropes opp, skjer det ikke. De er ikke i samme klasse lenger. De gir hverandre en klem i det Madelen forsvinner ut av gymsalen. Madelen ser at den gutten som sto hjørnet av gymsalen, kom i hennes klasse. Hun smiler til ham når øynene deres møtes og kikker fort ned i gulvet. Dette kan bli spennende. Det er viktig for Madelen å bli godt likt, og for henne er det å møte venner viktigere enn den faglige læringa på skolen. Madelen er veldig lojal ovenfor vennene sine, og hun beskytter dem hvis det blir diskusjoner mellom ungdommer eller lærere. Hun kan skremme vekk folk med blikket sitt og smelte de fleste med et søtt smil. Hun ser seg rundt i klasserommet og tenker at dette kan bli en fin klasse. Fra før kjenner hun Line godt, og kan prate med henne. Og så har hun en kjekk gutt i klassen. Trenger hun noe mer enn det egentlig?

 
Her er et eksempel på spørsmål som blir stilt:
SOSIAL INTELLIGENS: De som har denne egenskapen evner på en særlig god måte å legge merke til egne og andres motiver og følelser. De vet hvordan man passer inn i ulike sosiale situasjoner og hva som gjør at andre mennesker fungerer.
Madelen har god sosial intelligens. Hun er veldig opptatt av andres følelser og motiv og prøver å forstå andre rundt seg. Hun veit hvordan hun skal oppføre seg i ulike situasjoner og er opptatt av sosial oppførsel. Hun er god til å nærme seg gutter på en bra måte slik at de blir interessert i hvem hun er og hun har gode vennskap.
Alle viser vi SOSIAL INTELLIGENS av og til. Noen er så god til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og opptre på en slik måte at de fungerer godt at det er en styrke.

madelen

Madelen fra SMART ungdom


Spørsmål ungdommen skal samtale om først to og to før det samtales i full klasse:
a) På hvilken måte viste Madelen SOSIAL INTELLIGENS i denne fortellingen?
b) Fortell om en vanskelig situasjon du var i, der du ble møtt på en måte som viste at den andre forstod deg og klarte å hjelpe deg. Det kan handle om en helt hverdagslig hendelse der noen som står deg nær har bidratt.
c) Hva var det helt konkret den andre gjorde som hjalp deg?
d) Hva kan det at du viser SOSIAL INTELLIGENS overfor andre føre til av gode ting for deg?
e) Hva kan din SOSIALE INTELLIGENS føre til av gode ting for andre?
f) I hvilke yrker er det viktig å ha god SOSIAL INTELLIGENS?
 
 
Gjennom boken vil ungdommen kunne diskutere tema som kjærlighet, vennskap, alkohol, dop, baksnakking, samarbeid, positivt fokus, drømmer, ønsker, relasjoner, anerkjennelse, humor og andre spennende temaer. Vi snakker også om baksidene av alle styrkene, man kan bruke humor på en positiv måte, man også en negativ måte. Når er den en styrke?
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa og dele den med dere!
Hilsen
Eira og Vidar
 

Julekalender luke 23: Putelek

23. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 23! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
  • Humanisme – Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting.

Sosiale ferdigheter:

  • Å takle det å bli flau
  • Vise forståelse for andres følelser

23. PUTELEK
Utstyr: Puter
Det er en eller flere “fangere” med hver sin pute. Denne/disse puten(e) gis videre til andre, ved at den trykkes mot maven/brystet på personen. Den eneste måten du kan unngå å bli putefanget på, er ved å klemme en av de som står nærmest deg. Du har ikke lov til å klemme den samme hele tiden. Det er viktig at alle elevene er villige til å redde hverandre ved å klemme når “puten kommer”. De som nøler eller ikke tørr å klemme en de står ved siden av vil bli tatt. Elevene vel øve mye på å være nær hverandre. Dette er en gylden mulighet til å snakke om kroppspråk også.
19-kreativitet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen.
 

Julekalender luke 21: Teltfestet

21. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 21! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Mestre egen frykt

21. TELTFESTET.
Utstyr: 0
Velg et ryddig og åpent område til denne aktiviteten da deltagerne med stor sannsynlighet vil falle forover eller bakover. Deltagerne skal stå i en ring, vendt innover og holde hverandre i hendene. Deretter går alle bakover til ringen er strukket ut men alle er i stand til å holde et godt grep i sidemennenes hender. Alle skal ha føttene godt plantet i bakken og lene seg tilbake så lang som de klarer. De må bruke gruppen til å opprettholde balansen. Når de har gjort dette, nummerer du gruppen i enere og toere, annenhver person i sirkelen. Be enere om å lene seg fremover og toere om å lene seg bakover samtidig. Hver person skal være i stand til å lene seg inn eller ut mens han/hun holdes oppe av naboene sine.
04-mot07-samarbeid
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 18: Spasere med blind partner

18. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 18! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
  • Målrettethet – Finn ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Utrykke egne følelser
  • Kjenne igjen andres følelser

18.SPASERE MED BLIND PARTNER
Utstyr: Bind for øynene til halve gruppen. Du kan godt bruke et skjerf, lue eller en genser.
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Enten kan hele gruppen ha bind for øynene med en leder som kan se, eller det er halve gruppen eller bare noen få som får bind for øynene. Gruppen må stole på hverandre nok til at de klarer seg gjennom en rute med hindringer eller på en vanlig spasertur.
Variasjoner:

  • Vanskeligerer: gruppemedlemmene ikke kan bruke beina, armene eller ikke kan snakke.
  • To og to eller en leder med en gruppe.

12-målrettethet
Lykke til!
Hilsen
Smartoppvekst gjengen
 
 

Julekalender luke 15: Lavadammen

15. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 15! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Å sette seg et mål

6. LAVADAMMEN
Utstyr: 20 papplater, puter, a3 ark e.l, tape.
Lag en historie om at en gruppe blir forfulgt og må komme seg over et område med brennende lava. Gi hver gruppe papplater (a3 ark) og forklar at hvis de tråkker på disse platene vil de ikke synke ned i lavaen. (Gi dem papplater tilsvarende 1/3 av antallet deltakere på laget.)
Gruppen må finne ut hvordan de skal få alle fra punkt A til punkt B (begge markert med tape (eller noe annet) på gulvet), fra en side av lavadammen til den andre. Bare en person kan være på platen om gangen, platene kan tas opp og flyttes. Nøkkelen til denne leken er at bare en del av laget blir i stand til å krysse området om gangen og en deltaker må gå tilbake for å hjelpe resten av laget med å krysse lavadammen. Man kan sette en tidsbegrensning på denne leken.
Variasjoner:

  • Det kan være flere grupper som konkurrerer eller en hel klasse.
  • Gjenstandene de skal tråkke på kan være puter, ark eller annet som er mulig å bruke for å komme seg fra den ene siden til den andre.
  • Ta tiden.
  • Noen kan være blinde (for eldre elever.)

19-kreativitet07-samarbeid
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen