Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tror du kan være fint å bruke i denne leken? Hvorfor?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står mot hverandre. Den første sier 1, den andre 2, den første 3, den andre 1, den første 2, den andre 3 osv. Etter en stund bytter man ut tallet 3 med «hei», men beholder 1 og 2. Da blir det 1 – 2 – «hei» – 1 – 2 – «hei» osv. I neste runde beholder man 1 og «hei». Tallet 2 bytter man ut med et klapp. Da blir det 1 – klapp – «hei» – 1 – klapp – «hei». I denne leken kan man være kreativ og bytte ut hvert tall med det man måtte ønske. Denne leken kan man også gjøre på andre språk.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Er det andre ord/bevegelser vi kan bruke i leken? Hvor langt skal vi telle? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tenker du kan være viktig å bruke i denne leken? Hvordan kan vi hjelpe hverandre hvis noen ikke husker hva som slår hva?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes.

Gjennomføring av leken:

Alle finner seg en partner og gjør stein, saks, papir. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Den som taper stiller seg bak ryggen til den som vinner og legger hendene på skuldrene. Den som vinner møter en ny partner og gjør igjen stein, saks, papir. Den som taper stiller seg alltid bak vinneren og tar med seg hele ormen som henger på. Dette fortsetter til alle blir en lang orm.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være forslag til hva man kan si når man står i midten? Er det andre ting vi bør tenke på når vi leker denne leken?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn. Deretter peker lekleder på ett barn som skal stå i midten av sirkelen, mens øvrige barn setter seg på hver sin stol. Vedkommende som står i midten skal høyt og tydelig si «Hei, jeg heter» etterfulgt av eget navn, samt en setning om noe som gjenkjenner vedkommende.
For eksempel: «Hei, jeg heter Anne og jeg liker å spise taco på fredager.» Da skal alle som liker å spise taco på fredager reise seg opp og så raskt som mulig forsøke å finne seg en ny stol. Det er ikke lov til å sette seg på nærmeste stol på høyre eller venstre side. Barnet som står i midten, skal også finne seg en stol. Barnet som ikke finner en ny stol, skal nå stå i midten og gjøre tilsvarende som nevnt over – «Hei, jeg heter…»

Tips: Det kan være lurt å starte med ufarlige ting, men etter hvert som gruppa blir trygg på leken og hverandre kan man bli enig om ulike temaer/fokusområde. Det kan for eksempel være ulike egenskaper eller følelser.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på noe å si når du sto i midten?
Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvorfor er det viktig å følge regler i denne leken? Hvordan kan vi øve oss på å være tålmodige? Hvordan kan vi være ærlige hvis flere sier kommandoen samtidig?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Dette er en morsom lek det er fint å bruke som avbrekk i timene! Leklederen setter i gang leken ved å si ordene «stopp» og «gå». Dette markerer starten på aktiviteten. Når leken begynner, stopper elevene med det de holder på med, reiser seg rolig fra plassene sine, og begynner å gå rundt i rommet i et rolig tempo. I starten er det læreren som styrer kommandoene, men etter kort tid tar elevene over. Nå er det deres tur til å si «stopp» og «gå» – annenhver gang, og følge det som blir sagt.

Hvis to eller flere elever sier kommandoen samtidig, er de ute av leken. Dette er en god måte å øve ærlighet på. De må da gå rolig og stille tilbake til plassene sine og følge med derfra. Alle på gulvet må bidra; det er ikke lov å unngå å si noe.

Når det gjenstår to eller tre elever i leken, er det finalerunde. De som er igjen, stiller seg med ryggen mot hverandre midt i rommet. De former hendene som en «lekepistol» med fingrene pekende ned mot gulvet. Leklederen tar over og begynner å si navn på ulike typer frukt. Hver gang et fruktnavn sies – så lenge det ikke er «eple» – skal deltakerne ta ett rolig skritt fremover. Men med en gang leklederen sier «eple», gjelder det å være rask: Førstemann til å løfte «pistolen» i været og rope «pang» er vinneren.

Leken skaper engasjement og smil, og kan med fordel lekes flere ganger.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Når i hverdagen trenger vi å vente tålmodig akkurat som i leken? Hvordan kan vi øve oss på å være ærlige utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før øvelsen:

Samtal med barna om hvordan selve øvelsen foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å ta et valg? Hvorfor velger vi som vi gjør? Hva betyr det å ta ansvar for egne valg? Hvilke ytre ting kan påvirke oss til å ta et valg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor alle får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle deltakerne stå på en rekke etter hverandre før vedkommende stiller seg fremst med ansiktet vendt mot deltakerne. Deretter gir lekleder to valg, for eksempel: «Hva liker du best? Taco eller pizza? De som liker taco best, tar et skritt til høyre side. De som liker pizza best, tar et skritt til venstre. Hvis du liker begge deler like godt/dårlig eller ikke er helt sikker på hva du liker, blir du stående.»
Når alle har tatt et valg får lekleder noen av deltakerne til å begrunne valget sitt: «Lise, du valgte pizza. Hvorfor det?» «Morten, du valgte å bli stående på midten. Hvorfor det?» osv.
Her er det lekleders ansvar å anerkjenne alle svar som kommer.

Når noen deltakere har begrunnet sine valg går alle tilbake til rekken før nye valg kommer og samme prosedyre gjentas.

Eksempler på valg kan være: Hva liker du best av

• sommer – vinter
• lese bok – se på film
• spille fotball – sykle
• katt – hund

En kan også bytte ut til for eksempel valg av egenskaper: Hvilken egenskap verdsetter du mest hos en venn?

• ærlighet – omsorg
• mot – ansvarsbevissthet
• humor – omsorg

Man kan sette opp dilemmaer de skal ta valg i og begrunne osv. Du kommer hjem fra skolen og er skrubbsulten. I kjøleskapet ligger en sjokolade.
Skal du spise den opp?

• Ja – nei

Mamma har sagt at de skal spise mat og ikke godteri når de kommer fra skolen. Mamma skal bruke den i en kake hun skal bake. De har en avtale … osv.

Antall runder man gjennomfører denne øvelsen velger man selv, men vår erfaring er at 4-6 ganger er fint. Det viktige i denne øvelsen er å trene på å ta egne valg, samt begrunne de.

Etter øvelsen:

Samtal om hvordan de opplevde denne treningsøvelsen. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Hvordan var det å ta et eget valg uavhengig av hva andre gjorde? Hvordan var det å begrunne det valget du tok? Bruk IRP som nevnt over.  

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål kan være: Hvordan kan vi lage tydelige lyder eller bevegelser? Hvordan samarbeider vi godt i par?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To deltakere velges til å konkurrere mot hverandre og går et stykke unna, slik at de ikke kan se eller høre resten av gruppa. De øvrige deltakerne går sammen to og to.
Hvert par velger én lyd eller én bevegelse som kjennetegn – og alle par må ha ulikt kjennetegn. Hele gruppa blander seg. De to konkurrerende deltakerne får informasjon om hva som skal skje og hentes tilbake.

Den ene deltakeren starter runden ved å peke på to personer. Disse to skal etter tur lage sin valgte lyd eller bevegelse:

• Hvis de to har samme kjennetegn, betyr det at de er et par.
  De to går ut og stiller seg hos deltakeren som fant dem.
  Turen går videre til motstanderen, som får peke på to personer.
  
  
• Hvis de ikke har samme kjennetegn, går turen videre til motstanderen,
  som nå får peke på to personer.

Spillet fortsetter slik, og turen veksler mellom de to deltakerne. Når alle par er funnet, teller man hvor mange hvert lag har samlet. Den som har flest par, vinner leken.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hva skulle til for å huske lydene eller bevegelsene? Hvilke strategier brukte dere? Hvordan føltes det å samarbeide i par og samtidig spille i en konkurranse? Hvordan kan vi bruke konsentrasjon og samarbeid i andre situasjoner? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan hilser man på hverandre? Hva er et godt håndtrykk? Hvor ser man? Hva sier man?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Alle barna skal gå rundt i rommet og hilse på hverandre. De skal hilse ved å ta en annen person i hånden og si navnet sitt. Alle «får» navnet til den de hilser på, og da er dette det nye navnet de skal bruke neste gang de hilser på noen. Man bruker altså et nytt navn hver gang man hilser. På denne måten fortsetter det helt til leklederen sier stopp.

En variant kan være å bukke til hverandre når man møtes før man presenterer seg.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Møtte du på ditt eget navn? Hva gjorde du da? Hva er lurt å
tenke på når vi hilser på andre mennesker? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan kan vi samarbeide godt i ringen? Hva betyr det å hjelpe noen uten å stenge andre helt ute? Hvordan kan vi sørge for at leken er trygg og rettferdig for alle? Snakk også om at man må være forsiktig slik at ingen blir dratt eller dyttet.
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

En deltaker velges som mus og en som katt. Resten av barna stiller seg i en ring og holder hverandre i hendene. Musen står inne i ringen, mens katten står utenfor. Barna i ringen skal samarbeide for å hindre katten i å komme direkte inn, men de kan også åpne små passasjer slik at musen kan slippe ut – eller katten kan få en ny vei inn, slik at jakten fortsetter. Katten forsøker å fange musen ved å bevege seg rundt og finne en åpning. Det kan avtales at katten ikke får bruke kraft for å presse seg gjennom ringen, og at barna i ringen ikke skal holde for hardt. Når katten fanger musen, avsluttes runden. To nye deltakere kan deretter få rollene som katt og mus.

For å øke spenningen kan flere katter og mus være med samtidig. Dette gir mer bevegelse, mer samarbeid i ringen og mer utfordring for både katter og mus når de forsøker å fange eller unnslippe hverandre.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan samarbeidet dere i ringen? Hva var lurt for katten eller musen å gjøre? Hvordan kjentes det å være hjelper, katt eller mus? Hvordan kan vi bruke samarbeid og kommunikasjon i andre situasjoner? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hvordan er kroppsspråket vårt? Hva kan vi gjøre hvis noen synes det er vanskelig å komme på en bevegelse?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Alle barna står i en ring. Lekleder starter med å si navnet sitt og gjør deretter en bevegelse. Et eksempel kan være: «Jeg heter Leah og jeg gjør slik», hvoretter lekleder hopper. Etterpå svarer alle: «Hei Leah, du gjør sånn» – og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt hvor alle gjør sine bevegelser. Forslag til bevegelser kan være: hoppe, hinke, vinke, klappe, snurre rundt osv. Det er lov til å gjøre samme bevegelsen flere ganger.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

SMART ADVENTSKALENDER – leker og øvelser