• karakteregenskap,  Teori om SMART

    SMART oppvekst – som kompass

    Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

    SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;

    S – styrkefokus
    M – medvirkning
    A – anerkjennelse
    R – relasjoner
    T – trening

    Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.

    Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.

    Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

    IMG_0350
    Styrkespråk

    S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
    Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.

    M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
    Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

    A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

    R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

    T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.

    Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.

    Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.

    Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker

    Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
    Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Julekalender luke 20: Par-sitt/gruppe-sitt

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!

    Positive karakteregenskaper:

    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
    • Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler
    • Bruke selvkontroll

    20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
    Utstyr: 0

    I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.

    16-humor08-utholdenhet

    Lykke til!

    Hilsen Smart oppvekst gjengen

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Julekalender luke 6: Knutemor

    Velkommen til 6.luken av smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

     

    6. KNUTEMOR
    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:

    • Samarbeid -Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Utholdenhet -Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler.

    En eller flere knutemor/knutemødre sendes ut på gangen. Resten av gruppen tar hverandre i hendene og danner en ring. Denne ringen skal nå knyte seg i sammen, dvs. krype over eller under hverandre – uten å slippe hverandre. Når alle har knytt seg ferdig roper man på “knutemor” som skal løse opp knuten.

    Variasjoner:

    • en eller flere knutemødre/fedre
    • Del gruppen i to slik at man kan ha to sirkler som blir to knuter. Da bør man ha fler som løser opp knuten.
    • Konkurranse mellom to grupper.
    • Prate engelsk
    • Ikke prate
    • Få elever, ca 5 og en blind knutemor/far.

    Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå? På hvilken måte viste du den?

    07-samarbeid08-utholdenhet

    Lykke til!

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Smart undervisningstips: Tegne hverandres styrker.

    Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.IMG_0437

    Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.

    1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
    2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.

    Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

     

    Eksempler på fortellinger IMG_0434de finner:
    • «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
    • «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
    • «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»

    • «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
    • «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»

     

    3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrIMG_0439ev jeg om et blogginnlegg.
    4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
    5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
    6. Jeg laminerer tegningene.
    7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
    8. Alle tegningene henges opp klasserommet.

    Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.

     

    Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.

    De som fremfører skal:IMG_0440
    • Snakke i passe tempo
    • Ha passe høy stemme
    • Se på publikum
    • Smile

    De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
    • Nikke
    • Smile
    • Ha øyekontakt
    • Sitte rolig
    Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.

    IMG_0433Flere undervisningstips:

    Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/

    Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/

    Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/

    Lykke til!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 2

    08-utholdenhet

    Barna i Smitt og Smule familiebarnehage hadde gått ut etter lunsj. Emma på 4 kommer bort til Siv som er voksen. Hun spør om vi kan gå en tur i skogen. Det kan vi godt sa Siv og spurte om det var flere barn som ville være med. Per 5år, Stine 5år og Mari 3,5år ville også være med.

     

    Vi gikk oppover i skogen. De ville følge Rådyrstien som går oppover i et ganske bratt og ulent terreng. Per hjelper Mari over et tre som lå over stien. Mari syntes det er tungt å gå, mange hinder vi må over på veien. Per motiverer henne underveis:

    «Du er super flink til å gå denne vanskelige veien, nå kommer du til å få store muskler i beina dine». Mari smiler litt. Da vi kom opp på en liten flate var Mari veldig sliten.

    «Nå orker jeg ikke mer» sier hun. Hun detter ned på knærne og begynner og småsutre litt. Vi kan ta en pause her og samle litt krefter sier Siv. Det hjelper ikke sier Mari.

    «Vi kan ikke gi oss nå» sier Per

    «Vi er jo snart på toppen». Mari puster tungt.

    «Kom igjen Mari, vis at du har utholdenhet som vi har lært på ART.»

    «Jaa» sa hun, reiste seg opp og gikk opp mot toppen. Da hun kom opp stod de andre barna og klappet.

    «Du klarte det Mari, nå viste du skikkelig utholdenhet!»

    – Smitt og Smule familiebarnehage