Hjem

Skalering – refleksjon over veien mot målet

11. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi viser utholdenhet ved å lese teksten nøye og tenke nøye gjennom hva de spør om og hvordan jeg skal finne ut det.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever utholdenhet når vi får oppgaver vi synes er litt vanskelige, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi viser utholdenhet ved å lese teksten nøye og tenke nøye gjennom hva de spør om og hvordan jeg skal finne ut det.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å vise utholdenhet når vi får arbeidsoppgaver som kan være litt vanskelige?
  • I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
  • Hva er det en kan si til seg selv eller gjøre for å klare det?
  • Hva er det læreren gjør for å hjelpe oss i å vise utholdenhet?
  • Hva er det klassekameratene dine gjør når de viser god utholdenhet?
  • Hvilke tanker og følelser får du når du sitter med en oppgave du synes er vanskelig?
  • Hvilke tanker og følelser kan du få når du får til oppgaven fordi du leste teksten nøye og prøvde flere ganger?
  • Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å vise utholdenhet når du får oppgaver du ikke skjønner med en gang?
  • Hva er det du gjør når du får det bra til?
  • Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
  • Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg at vi trener på utholdenhet når du glemmer deg?
  • Det handler fortsatt om din evne til å jobbe utholdende med oppgaver du synes kan være litt vanskelige. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

20. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der utholdenhet preger hverdagen.
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen utholdenhet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye utholdenhet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye utholdenhet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: På hvilken måte kan en vise for mye utholdenhet? Hva kan man gjøre eller si da? Hva tror du det kan gjøre med deg når du viser alt for mye utholdenhet?
    Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye utholdenhet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er sånn?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye utholdenhet?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite utholdenhet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen utholdenhet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når ingen viser utholdenhet? Hva kan vi se og oppleve? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på utholdenhet?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite eller ingen utholdenhet?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen utholdenhet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at utholdenhet skal se ut i deres klasse.

Passe med utholdenhet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med utholdenhet.

  • G: Hvordan ser det ut? Hva gjør vi når vi viser god utholdenhet. Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise god utholdenhet.
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at utholdenhet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke skal gi opp når vi får en oppgave vi ikke skjønner. Hva kan vi gjøre når vi får en oppgave vi ikke skjønner? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der god utholdenhet lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tegneoppgave

15. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Utholdenhet er når vi holder ut selv om vi har lyst til å gi opp.

Det er mange måter å vise utholdenhet på. Her er mulige tegneoppgaver:

  • Tenk på en gang du viste utholdenhet hjemme. Hva skjedde?
  • Tenk på en gang du viste utholdenhet blant venner. Lag en fin tegning som viser situasjonen.
  • Du kan lage lignende tegninger fra skolen, fritidsaktiviteter i friminuttet osv.

Slik kan du fortsette å lage gode tegneoppgaver som er et godt utgangspunkt for refleksjon og samtale.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig:

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen utholdenhet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 20: Par-sitt/gruppe-sitt

20. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
  • Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Bruke selvkontroll

20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
Utstyr: 0
I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.
16-humor08-utholdenhet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 6: Knutemor

6. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til 6.luken av smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
6. KNUTEMOR
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

  • Samarbeid -Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
  • Utholdenhet -Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler.

En eller flere knutemor/knutemødre sendes ut på gangen. Resten av gruppen tar hverandre i hendene og danner en ring. Denne ringen skal nå knyte seg i sammen, dvs. krype over eller under hverandre – uten å slippe hverandre. Når alle har knytt seg ferdig roper man på “knutemor” som skal løse opp knuten.
Variasjoner:

  • en eller flere knutemødre/fedre
  • Del gruppen i to slik at man kan ha to sirkler som blir to knuter. Da bør man ha fler som løser opp knuten.
  • Konkurranse mellom to grupper.
  • Prate engelsk
  • Ikke prate
  • Få elever, ca 5 og en blind knutemor/far.

Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå? På hvilken måte viste du den?
07-samarbeid08-utholdenhet
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Smart undervisningstips: Tegne hverandres styrker.

8. november 2015 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.IMG_0437
Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.
1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.
Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

 
Eksempler på fortellinger IMG_0434de finner:
• «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
• «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
• «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»
• «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
• «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»
 
3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrIMG_0439ev jeg om et blogginnlegg.
4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
6. Jeg laminerer tegningene.
7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
8. Alle tegningene henges opp klasserommet.
Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.
 
Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.
De som fremfører skal:IMG_0440
• Snakke i passe tempo
• Ha passe høy stemme
• Se på publikum
• Smile
De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
• Nikke
• Smile
• Ha øyekontakt
• Sitte rolig
Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.
IMG_0433Flere undervisningstips:
Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/
Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/
Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Kalenderluke 2

2. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

08-utholdenhet

Barna i Smitt og Smule familiebarnehage hadde gått ut etter lunsj. Emma på 4 kommer bort til Siv som er voksen. Hun spør om vi kan gå en tur i skogen. Det kan vi godt sa Siv og spurte om det var flere barn som ville være med. Per 5år, Stine 5år og Mari 3,5år ville også være med.
 
Vi gikk oppover i skogen. De ville følge Rådyrstien som går oppover i et ganske bratt og ulent terreng. Per hjelper Mari over et tre som lå over stien. Mari syntes det er tungt å gå, mange hinder vi må over på veien. Per motiverer henne underveis:
«Du er super flink til å gå denne vanskelige veien, nå kommer du til å få store muskler i beina dine». Mari smiler litt. Da vi kom opp på en liten flate var Mari veldig sliten.
«Nå orker jeg ikke mer» sier hun. Hun detter ned på knærne og begynner og småsutre litt. Vi kan ta en pause her og samle litt krefter sier Siv. Det hjelper ikke sier Mari.
«Vi kan ikke gi oss nå» sier Per
«Vi er jo snart på toppen». Mari puster tungt.
«Kom igjen Mari, vis at du har utholdenhet som vi har lært på ART.»
«Jaa» sa hun, reiste seg opp og gikk opp mot toppen. Da hun kom opp stod de andre barna og klappet.
«Du klarte det Mari, nå viste du skikkelig utholdenhet!»

– Smitt og Smule familiebarnehage