Hjem

Vil dere være med å lage årets SMART adventskalender?

18. oktober 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Vi gjentar suksessen fra tidligere og inviterer nå alle barn, unge og voksne til å være med å fylle årets kalender! Vil dere være med?

Alt dere må gjøre er å sende inn forslag til dagsoppgaver som er med på å bygge fellesskap. Oppgavene må passe til å gjennomføres med barn og unge i barnehagen, på skolen og/eller i hjemmet.

Her er noen eksempler fra tidligere som kanskje kan være til inspirasjon:

  • Spør noen som trenger det om de vil være med i leken.
  • Si noe positivt om deg selv til en annen.
  • Gjør noe hyggelig for en eller flere i familien.
  • Si hei til alle du møter osv.

Flere eksempler finner du her:
https://smartoppvekst.no/smartadventskalender-2021/

Forslagene sendes til Karina innen fredag 10. november 2023. Husk også å skrive arbeidssted og aldersgruppe. Vi trekker 10 heldige vinnere som får hvert sitt SMART nøkkelknippe.

Kartlegging av relasjoner

9. oktober 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Kartlegging av relasjoner mellom voksen – barn og barn – barn.

Hvordan ser relasjonene ut mellom deg og barna som du er sammen med? Hvordan legger du til rette for at gode relasjoner bygges barna imellom?

Forskning viser at nære og tillitsfulle relasjoner er noe av det som betyr mest for oss mennesker med tanke hva som gjør oss lykkelige og friske. Vi har alle et behov for å høre til uavhengig av alder, og ved å rette fokus mot relasjoner legger man til rette for at alle har mulighet til å bli kjent med og bli trygg på alle de andre som er i samme fellesskap.

R’en i SMART står for relasjoner. Fokus på relasjoner handler om å skape fellesskap der ALLE opplever tilhørighet og anerkjennelse, og hvor man utvikler et godt og robust selvbilde.

I arbeidet med barn og unge er det den voksnes ansvar å bygge gode relasjoner mellom
voksen – barn, samt legge til rette for at det skapes gode relasjoner barna imellom. Gode relasjoner mellom voksen – barn har en stor betydning for hvordan barna fungerer i forhold til læring og det sosiale samspillet med øvrige barn.

SMARTe jentegrupper på Kirkevoll skole

8. oktober 2023 / Karina Heimestol

Før jeg begynte å jobbe som rådgiver på SMART senteret jobbet jeg på Kirkevoll skole i Tønsberg kommune. Der jobbet jeg blant annet med ulike miljøer, og her beskriver jeg en prosess som jeg gjennomførte på mellomtrinnet. Prosessen er basert på AI (Appreciative Inquiry) som er et av teorigrunnlagene som SMART oppvekst bygger på.

«På lørdag ringte det på døra. Utenfor sto det to jenter fra klassen. Jeg ble så glad for det har aldri vært noen fra klassen som har ringt på hos meg før. De to jentene spurte om vi skulle leke sammen og vet du hva, vi hadde det så gøy sammen at vi faktisk overnattet hos hverandre også!»
– Jente 6. trinn, underveis i prosessen med jentegrupper.

I en periode på ca. 3 måneder jobbet jeg med jentemiljøet på to ulike trinn ved Kirkevoll skole. Begge trinnene hadde forholdsvis like utfordringer med mange konflikter, baksnakking, samt jenter som ble holdt utenfor i lek. I samarbeid med kontaktlærer og skolens ledelse ble det derfor bestemt at jeg skulle starte en prosess med jentegrupper på hvert trinn for å jobbe med jentemiljøet.

Før oppstart av jentegruppene startet jeg med å kartlegge jentenes relasjoner innenfor trinnet. Alle jentene ble spurt om følgende:

  • Hvem vil du helst jobbe sammen med i timene? Skriv 3 navn.
  • Hvem vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv 3 navn.
  • Hvem vil du helst være sammen med på fritiden? Skriv 3 navn.

Når alle jentene hadde levert sine svar tegnet jeg opp sosiogram, ett sosiogram for hvert spørsmål. På den måten kunne jeg enkelt se hvordan relasjonene var til hverandre i timen, i friminuttet og på fritiden. Resultatet viste at det var jenter som stod veldig sterkt i gruppa og det var jenter som stod veldig svakt. Det var også få relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

Sosiogrammene som ble tegnet var kun til eget bruk i prosessen og var noe som jentene aldri fikk kjennskap til.

Før oppstart av jentegruppene ble det satt noen faste rammer. Et jentegruppemøte skulle vare i 45 minutter. Vi ble enige om å begynne med to ganger pr. uke i fire uker, deretter en gang pr. uke. Innholdet til jentegruppe-møtene skulle ta utgangspunkt i fokusspørsmålet: Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? Jentenes respons skulle hele tiden ligge til grunn for hvordan veien skulle bli til.

Ved oppstart var det et tydelig skille mellom A og B klassen. Vi startet derfor med å lage et felles styrketre som alle fikk et eieforhold til. Fokusspørsmålet Hvordan kan vi sammen skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle? ble notert i stammen og deretter intervjuet jentene hverandre to og to på jakt etter suksesshistoriene.

Hva betyr vennskap med klassevenninner for deg?

  • Fortell om en gang du opplevde et godt vennskap blant klassevenninner. Hva gjorde du? Hva gjorde den/de andre?
  • Hvilke egenskaper ble brukt i denne situasjonen?

Suksesshistoriene for når de selv opplevde et godt jentemiljø ble notert i røttene.

Deretter drømte vi oss frem til siste skoledag; En fugl flyr over Kirkevoll skole og ser ned på oss siste skoledag før sommerferien. Hvordan ser jentemiljøet ut? Hvordan har du det? Hvordan har de andre det i forhold til jentemiljøet? Jentene intervjuet hverandre på nytt to og to, og sammen skapte vi drømmen (krona) for hvordan vi ønsket at jentemiljøet skulle se ut.

Når styrketreet var skapt begynte vi prosessen med å lage veikart. Med utgangspunkt i drømmen plukket vi ut hva som skulle være vårt første delmål, vårt første skritt på veien for å skape et jentemiljø som fører til trygghet og trivsel for alle. Veikartet ble laget for en bestemt periode og inneholdt følgende:

Delmål, Feiring, Hindringer, Tiltak.

På den måten jobbet vi systematisk ved å ta de små skrittene i retning drømmen. Jentene selv fikk medvirke til hva delmålet skulle være, samt helt konkrete tiltak som skulle gjennomføres. De var også med å bestemme ulike typer feiringer som vi hadde med jevne drypp.

Når vi jobbet med konkrete delmål trente vi på å ha et styrkefokus til oss selv, samt til hverandre. Hver jente fikk sin egen lille bok hvor de fikk notere sine suksesshistorier knyttet opp mot delmålet som var valgt for perioden. Sammen med historien de noterte limte de inn karakteregenskapene de synes var fremtredende i historien. Deretter løftet vi historiene høyt for hverandre.

Jentene fikk også utdelt Hemmelig venn på en SMART måte hvor de skulle se etter hvilke gode ting sin hemmelige venn gjennomførte. Når de kom tilbake på jentegruppemøte fikk de utdelt boken til sin hemmelige venn og på lik måte kunne de notere suksesshistoriene de hadde observert, samt lime inn egenskaper som var fremtredende. Når historiene var notert og egenskaper limt inn ble det avslørt hvem som var hemmelig venn til hvem, samt at historiene ble lest høyt for hverandre.

Hvem som skulle være hemmelig venn med hvem ble til på bakgrunn av sosiogrammene. Målet var å styrke relasjoner, samt bygge relasjoner på tvers mellom A og B klassene.

Inn på jentegruppemøtene ble det også fast å gjennomføre 1 – 2 samarbeidsleker pr. gang. Samarbeidslekene ga positive følelser, den var relasjonsskapende og den skapte også et fellesskap i jentemiljøet. Underveis ønsket jentene vennegrupper slik at de lettere kunne flytte leken ut i friminuttet, og med sosiogrammet som verktøy ble det satt sammen vennegrupper.

Lekene hentet vi fra ulike lekehefter som ligger på www.smartoppvekst.no.
Det kunne for eksempel være knutemor, walk and talk, folk mot folk, hva er forandret parter osv.

Fortløpende gjennom hele prosessen var jentene med å evaluere sitt eget arbeid; Hvilke gode ting har skjedd i jentemiljøet? Hva har du gjort? Hva har de andre gjort? Ved å jobbe på denne måten hadde vi hele tiden fokuset mot ønsket adferd og jentene selv ble bevisst på de positive endringene som foregikk i miljøet. Gradvis ble det bygd nye og sterkere relasjoner mellom A og B klassen, og jentene selv beskrev det som at det var blitt en hull i muren
– nå gikk alle i C

Når vi nærmet oss avslutning for jentegruppemøtene evaluerte vi hele perioden sammen; Hvordan hadde du det i jentemiljøet på trinnet før vi begynte med jentegruppe? Hvordan har du det i jentemiljøet ? Jentene fikk i oppgave å skrive og/eller tegne for å besvare oppgaven, og tilbakemeldingene som kom var mange og ga inntrykk.

En jente som ved kartleggingen av relasjonene 3 måneder tilbake i tid stod veldig sterkt i gruppa, sier nå: «Jeg trodde alle hadde noen å leke med, men først nå forstår jeg hva vennskap betyr! Jeg skjønner at jeg må se meg rundt for å spørre andre om de vil være med.»

En annen jente som ved kartleggingen av relasjonene stod svakt i gruppa, forteller etter 3 måneder med jentegrupper: «Det føles så godt når dere kommer bort til meg i friminuttet for å spørre om jeg vil bli med i leken. »

Her kan du se flere før/nå tegninger fra jentene:
https://smartoppvekst.no/smart-jentegruppe/

Stiv heks med hyggelige kommentarer

1. oktober 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

MÅL MED LEKEN:

  • Bygge relasjoner.
  • Bli trygge på hverandre.
  • Trene på å se gode ting hos hverandre, samt si det til den det gjelder.

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler.
På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man i mot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som tok i mot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta i mot? Hva gjør det med deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

Psykt bra uke på Kongseik ungdomsskole

29. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

På Kongseik ungdomsskole i Tønsberg kommune jobber Birgitte Amundsen som kontaktlærer for 9B. Hun har satt folkehelse og livsmestring på timeplanen med fokus på blant annet styrker, samarbeid og fellesskap. Birgitte beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført:

På 9.trinn hadde vi en prosjektuke innenfor folkehelse og livsmestring i uke 47, som vi valgte å kalle for «Psykt bra uke»

Uka inneholdt felles frokoster, samarbeidsøvelser og lek (nonstop lek, stolleken «Jeg er flink til å …..», drømmetreet, ballonglek, pepsimax-leken m.flere) og  temaer som «Ungdomshjernen», «Vennskap», «Konflikthåndtering», «Våre støttespillere», «Livet og mine ressurser», «Kroppsspråk og empati», «Styrkefokus: Styrkene mine og til de rundt meg» og fysisk aktivitet med YOGA. Vi avsluttet uken med en sosial dag ved messeområdet i Tønsberg, hvor hele trinnet var samlet for lunsj på grillen og ulike samarbeidsøvelser. Vi valgte å gjøre 50-leken, (som dere i SMART testet med oss i personalet ved Kongseik i august), og dette var virkelig en flott opplevelse. Utrolig godt samarbeid og positiv energi blant 100 elever!

Klassen min har gitt uttrykk for at flere synes det er vanskelig å jobbe i gruppe. Vi brukte derfor tid denne uken til å snakke om hvilke styrker vi har, og hva de kan innebære (både positivt og negativt). En styrke i en situasjon, trenger ikke være en styrke i en annen osv.

Elevene jobbet i små grupper, hvor de hadde alle smart-egenskapene foran seg. Så skulle de plukke ut styrker de mente var viktigst å ha i en gruppe for et godt gruppesamarbeid. De kunne plukke så mange de ville, men velge de de vektla mest. Vi samlet sammen og har nå en styrke-vegg for «godt samarbeid». Det ble en flott vegg, som viser hva elevene vektlegger.

Det som gruppene ble veldig fornøyd med, var at mange hadde plukket de samme, og de hadde vektlagt mange. De kunne også begrunne i plenum hvorfor de hadde plukket ut egenskapene de hadde.

Arbeidet er startet. Vi skal jobbe videre. Kjenne på hvilke styrker vi innehar selv i ulike gruppeoppgaver. De konkluderte med at egenskapene/styrkene en innehar kan variere ut i fra ulike samarbeidsoppgaver.

Megselvhelten

19. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Line Therese Kvål på Solerød skole presenterer her et spennende opplegget hun selv har utviklet. Tusen takk for at du deler Line.

Jeg er heldig og får jobbe SMART i 3.trinn på Solerød. I høst har det vært fokus på folkehelse og livsmestring i skolen. Perfekt for SMART! Jeg lagde en Megselvhelt. Barna skulle skrive om sine styrker og drømmer, men også om ting de vil øve på og ting de er redde for.

Jeg brukte meg selv som eksempel først. Snakket om det at vi ikke er perfekte og flinke i alt. Jeg mener at den psykiske helsen hos barn har godt av å se at alle har noe å øve på og at ingen bare flyter på å være «feilfri» jeg håper at barna kan lære seg å elske seg selv som de er. Jeg mener at de må ha forbilder som er oppnåelige.

Jeg opplevde at barna synes det var morsomt at jeg også var redd for noe og at jeg måtte øve på mange ting. Barna fylte ut skyene sine selv også fylte vi ut kappene ved hjelp av de andre i klassen. Barna hadde masse fint å si om hverandre! Kappen er det som får Megselvhelten til å fly. Det viser hvor viktig det er å støtte hverandre og si positive ting til andre.
Føler at det var noe i tiden jeg traff der. Vært mye fokus på psykisk helse og det å tørre å være åpen.



MAL:

Å ha med SMART i møte med elever som utfordrer

15. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Fjell skole er en av få skoler som har stillingen sosialpedagogisk rådgiver. I tillegg satser denne skolen helthetlig på SMART, og jeg holder på med SMART trenerutdanning. I rollen som rådgiver treffer jeg elever med atferd som utfordrer lærere, ansatte, andre elever og skolen som system. Å ha SMART som verdisett og “kompass” i møte med elever som utfordrer har vært uvurderlig. Jeg vil trekke fram en elev som jeg har blitt ekstra godt kjent med og hvor SMART har vært et kompass.

Jeg blir kjent med eleven og hennes selvbeskrivelser

Som ny og litt usikker sosialpedagogisk rådgiver i 2018 ble jeg en vakker dag kjent med en ny elev utenfor skolen på vei hjem. Kanskje var det slik at jeg kom i kontakt med denne elevens «domene»? Det jeg da opplevde var en rimelig skeptisk, dominerende og muligens fiendtlig innstilt elev som «kartla» meg gjennom spørsmål. Hun satte meg ut av balanse. På vei vekk fra første møte med eleven meldte det seg bekymringer: «tenk å måtte treffe henne igjen i skolegården?»
På dette tidspunktet ante jeg lite om at jeg skulle bli virkelig godt kjent med denne eleven´s verden og sårbarheter, at vi skulle få en uvanlig god relasjon, at hvordan et styrkefokus skulle endre oppfatningen av eleven og at medvirkning fra eleven ville blir avgjørende viktig.
Etter noen dager søkte hun meg selv opp og sier: “Du er rådgiver, og da hjelper du andre? Du må hjelpe meg!” Jeg tok eleven på alvor, satte av tid til en samtale hvor hun stolt beskrev en svært lang rekke problemer med andre elever og voksne, seg selv som slem, hat, dårlig rykte og positive holdninger til vold. Vi avtalte at jeg skulle forsøke å hjelpe til med de vanskeligste problemene.
Så sjekket jeg ut med lærerne som ytterlig kunne supplere med enda flere utfordringer: en elev som gjør som hun vil, dårlig atferd, lyver, stjeler, manipuler, en som gjør lite skolearbeid osv. Lærerne virket håpløse og slitne av elevens evne til å skape kaos og drama.
Hva gjør man i møte med denne elevatferden?

Hva som ikke har fungert..

Er det en elev som har lært meg mye, så er det denne eleven. Jeg har måttet lytte godt og har brukt tid på å forstå henne. Ikke minst har det vært viktig å finne ut hva som ikke fungerte og slutte med dette.

Formaninger, repetisjoner av regler og mulige sanksjoner, samt beskjeder om å ta seg sammen har i beste fall kun en kortvarig effekt (hvor hun tar seg sammen) på denne eleven, og i verste fall en negativ effekt på selvbildet og selvfølelsen. Disse tiltakene hadde nok vært forsøkt, men mislyktes, og eleven oppsummerte dette enkelt og greit på følgende måter ved par anledninger: «lykke til med å prøve og få meg til å oppføre meg» eller «vær så god, bare ring hjem.. det har de (lærerne) forsøkt før og det har jeg sluttet å bry meg om».

Korreksjon av atferd hadde ikke fungert godt alene her. I alle fall ikke ennå. Hvorfor? Var det noe annet bak atferden? Er det en fasade?

Bak fasaden og dårlig atferd

Jeg valgte å lytte på eleven og blir kjent med henne. Over tid har vi sammen bygd opp en god relasjon. Noe av det som dukket opp etter hvert er at mange ting i livet hennes er krevende og utrygt. Oppgavene på skolen er vanskelige fordi hun har lese- og skrivevansker, troen på hva man selv kan få til faglig er lav, det er vanskelig å være i ro og konsentrert på skolen, relasjonene til andre voksne er vanskelige og i klassen er det vanskelig å få til gode relasjoner med andre elever. Det er også utfordringer på hjemmebane, og hun synes at det vanskelig å snakke om følelser. Gradvis blir dårlig atferd mer forståelig: kanskje er det strategier for å beskytte seg mot vanskelige følelser, nederlag og følelsen av ikke å være bra nok? Kanskje hun rett og slett mangler de forutsetningene som skal til for å mestre de kravene som settes til henne? På denne bakgrunn av ny forståelse etablerers kontakt med hjelpeapparatet for å finne mer ut forutsetninger og behov for hjelp og støtte i hverdagen.

Endringer

Her skal jeg oppsummere noen av endringene jeg synes at jeg ser i lys av SMART-kompasset:

Styrkefokus: Vi har jobbet med å kartlegge styrkene gjennom bruk av samtaler og karakteregenskaper i SMART.

Fra: lat, kaotisk, manipulerende, ulydig, uoppdragen og slem à

Intelligent/smart, er utrygg og usikker og forsøker å ha kontroll/verdighet og integritet, er kreativ, humoristisk, omsorgsfull, praktisk og hjelpsom (spesielt ift de som har det vondt eller yngre elever). Er en sårbar elev som trenger forutsigbarhet, tillitt og trygghet/omsorg.

Styrkefokus har gjort det mulig å lete etter områder hvor eleven mestrer og fulgt dette mer opp.

Medvirkning: Med tanke på elevens utrygghet og behov for kontroll, har det vært viktig at hun har visst hva som skjer rundt henne og at hun har kunne påvirke der det er mulig. Det har også vært viktig at hun har fått si hva hun har ønsket av meg som rådgiver og at hun selv har fått mene noe om hvorvidt oppgaver på skolen er for vanskelige, kjedelige eller lignende. Når hun har opplevd medvirkning har hun det også bedre og er roligere. Tiltak med mål om å kontrollere, forme og oppdra eleven har blitt tonet betydelig ned. Det har også vært viktig å ha et godt samarbeid med familien.

Anerkjennelse: Dette har vært en av de viktigste komponentene! Finne og bekrefte gode og sterke sider, finne gode intensjoner/hensikter fremfor å korrigere og rette på henne. På denne måten vokser hun og blir tryggere. Dette trenger å være på plass før hun ev kan ta imot korrigeringer.

Relasjoner: Gjennom styrkefokus har eleven fått bedre relasjoner til mange av de voksne rundt henne. De voksne har arbeidet med å få en god relasjon til henne, noe som fungerer godt og skaper nødvendige allianser. For denne eleven er gode og trygge relasjoner til andre viktig.

Trening: Fra å trene på blir hardere, mer negativ og unngå skolefaglig oppgaver, så øver og trener eleven mer på de «riktige» tingene: sosiale ferdigheter, skolearbeid og relasjoner. Alt er ikke på plass og selvfølgelig er det krevende dager for eleven. Å ha SMART som et kompass i møte med utfordrende elever har for meg være svært nyttig for å vite hvor man vil og bør gå videre.

Aktiv elevsamtale

1. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Bjørn Inge Aam Verås jobber som lærer på Madsebakken skole i Kongsberg. Han gjennomfører elevsamtaler hvor elevene selv får være med å medvirke til hvordan det skal foregå. På denne måten opplever Bjørn Inge at han lettere får de gode samtalene med elevene.

  • Medbestemmelse
  • Lettere å prate mens man går/jogger
  • Relasjonsbygging

På Madsebakken skole har vi i mange år satt av tid til korte elevsamtaler 1 til 1, i tillegg til de vanlige utviklingssamtalene hvert halvår. Vi satte av en time i uka, dvs. at jeg kunne ha 3-6 samtaler avhengig av behov og varighet. Som regel 3-4 samtaler. Jeg har en ganske aktiv gjeng, og liker å være aktiv selv.

Elevene fikk velge om de ville ha en tradisjonell elevsamtale på et grupperom, en gåtur i
nærområdet, eller en joggetur i nærområdet.

Deretter satte jeg opp alle på en liste, slik at de visste når de skulle ha elevsamtale med meg, og at de som ville jogge kunne velge gode sko og lette klær denne dagen.

Det jeg opplevde var at samtalene gikk mye lettere, og barna åpnet seg opp mye mer på gåtur og joggetur, de syns det var kult og at det var deilig å være aktiv under samtalen.

På forhånd hadde jeg notert ned noen generelle spørsmål på en lapp i lomma, og et par ting jeg ville komme innpå for hver elev, ut ifra dagens situasjon og individuelle mål. Vi snakket om egenskaper de syns de viste, egenskaper klassen viste, og om egenskaper de ønsket å ha hjelp til å trene mer på.

For sporty lærere vil jeg absolutt anbefale å teste det ut. En gåtur mens du skaper en viktig interaksjon med en elev, og til og med en lett treningstur (4 samtaler etter hverandre) kan anbefales.

Mitt mål var hovedsakelig å bli bedre kjent, og at elevene fikk medbestemmelse angående gjennomføringen. Jeg fikk kun positive tilbakemeldinger fra elevene.

Lykke til med en aktiv elevsamtale!

Mvh Bjørn Inge Aam Verås, Madsebakken skole.

Samarbeid og kommunikasjon

29. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Helene Mørk-Hansen jobber som lærer på Røråstoppen skole i Tønsberg kommune. Hun tok SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her beskriver hun en fin aktivitet som fremmer samarbeid og kommunikasjon:

Jeg har lyst til å dele en fin aktivitet som engasjerer og gir mulighet til mye god trening. Denne har jeg ikke funnet på selv, så sikkert noen som vet om den også.

Jeg laget 8 forskjellige, enkle legofigurer (lånte fra SFO) med bare fem brikker. Tok bilde av figuren, og la de i individuelle poser. Leken fungerer sånn at to og to jobber sammen. Mellom seg har de en skillevegg (jeg bruker en pult satt på siden) slik at de ikke ser hverandre. Den ene får bildet av figuren, mens den andre får brikkene. Så skal den med bildet forklare for den med brikkene hvordan figuren ser ut. Mye smil og latter underveis. Litt forberedelse, men lager man et klassesett så har man det lenge. Posene går på rundgang så man kan gjøre det flere ganger i samme time.

Det er viktig å snakke om egenskaper før, under og etterpå.

Jeg pleier å starte med at den som bygger ikke får si annet enn ja eller nei. Hva blir utfordringene? Hva føler den som forklarer når man ikke får nok feedback? Hva om den som skal bygge ikke får si noe? Hva skjer da?

Augustsalg på SMART oppvekst produkter!

28. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Frem til 31. august 2023 er det 20% rabatt på alle SMART produkter!

https://smartoppvekst.no/butikk/

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? Vi har i hverdagen et velutviklet språk om det som ikke fungerer, men vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv. De ulike bøkene er tilpasset alder.

I vår nettbutikk er det nå 20% rabatt på alle SMART produkter. Tilbudet varer frem til 31. august 2023.
Les mer om de ulike produktene i vår nettbutikk:

https://smartoppvekst.no/butikk/