Hjem

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Hva er SMART ungdom?

26. april 2016 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
SMART ungdom er et undervisningsopplegg der vi blir kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. Historiene er utgangspunkt for å skape drømmer, reflektere i moralske spørsmål, sette seg mål.
 
Det er SMART for ungdom å:
• tilhøre kulturer preget av åpenhet, samhold og fellesskap,
• ha drømmer,
• ha en god selvfølelse
• reflektere i moralske spørsmål
• sette seg klare mål for framtida
• kunne identifiserer gode egenskaper hos seg selv og andre
• legge planer og jobbe målrettet for å videreutvikle gode egenskaper
• være opptatt av å spille andre mennesker gode
 
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommen selv lager kriterier for hvordan man skal opptre overfor hverandre. Hver og en ungdom må oppleve et anerkjennende klassemiljø som inkluderer alle og der man er opptatt av at alle skal være den beste utgaven av seg selv.
SMART ungdom fortsetter med at ungdommen skal skape drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket fremtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes enn de som bare seiler med det livet til enhver tid tilbyr dem. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som et strev.
 
smart_ungdom
Når ungdommen har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen som man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer. I dag opplever vi stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Det kan sammenlignes med en skihopper som står på toppen av Holmenkollbakken. Hvis han kun er opptatt av hvor langt han skal hoppe blir det garantert et kort hopp. Han må være opptatt av arbeidsoppgavene som skal løses underveis. Det er kun det som gir gode resultater. Men for å kunne komme på toppen av Holmenkollen må han ha mange gode egenskaper som kjærlighet til å lære, nysgjerrighet, utholdenhet og kreativitet osv. Det krever mye å lykkes med et så langsiktig arbeid. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette må ligge til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
De 30 historiene i Smart ungdom skal føre til refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene bør det brukes minst to økter på. Hver historie tar for seg to egenskaper. Hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Man kan ta en av gangen, gå i dybden på enkelte spørsmål eller rekke alt på begge egenskapene. Ungdommen skal i arbeidsheftet identifisere gode situasjoner der de bruker aktuelle egenskaper. Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»:

”Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»

Underveis i prosessen skal ungdommen velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over følgende spørsmål: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer, hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen, hvem kan støtte meg underveis og hvordan skal suksesser feires? Så bestemmes helt konkrete tiltak som tidfestes.
Til hver historie følger også et moralsk dilemma. Her er det skissert et spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommen tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommen har vært i eller sannsynligvis vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt og dermed er det enklere å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 timer på. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Dermed bør det spres over en relativt lang periode. Vi har prøvd det ut på 9.trinn og litt på videregående og har opplevd meget god respons.
Helt avgjørende for å lykkes er lærerens evne til å anerkjenne alle ungdommers utsagn og stille gode spørsmål som får fram begrunnelser og tanker som ligger bak de ulike utsagnene. La det i størst mulig grad bli en samtale ungdommene i mellom. Elevers anerkjennelse av hverandre må også settes på dagsorden i disse dialogene. Klare kjøreregler må lages i fellesskap og overholdes.
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa. I ventetiden mot høsten 2016 når boka kommer, vil vi dele litt fra fortellingene med deg i et annet blogg innlegg. Da vil du få en større forståelse av hva denne raske gjennomgangen.

vidareira

Team SMART ungdom


 
Hilsen Eira og Vidar

En situasjonsrapport fra arbeid med Smart oppvekst i en tredjeklasse på Kirkevoll skole.

2. februar 2016 / Bjorn Hauger bjorn

Bjørn Hauger
 
            Det er en kald januar mandag morgen, og jeg er på vei inn i en tredje klasse på Kirkevoll skole. Elevene og læreren sitter allerede på plass da jeg kommer inn i klasserommet. Barna sitter i en halvbuet sirkel foran tavla. Iselin, som er elevenes klasseleder, starter opp timen med å forklare hva de skal gjøre. Elevene skal lære flere begreper for å kunne sette ord på måter å opptre på som gjør at både en selv     og andre har det godt i sosiale situasjoner. Elevene har allerede jobbet med fem   slike begreper. Det er selvkontroll, takknemlighet, integritet, omsorg og læringsglede. En sentral tanke bak utviklingsarbeidet Smart oppvekst er at når disse positive egenskapene (styrkene) tas i bruk i daglige situasjoner i klasserommet, og i barnas oppvekstmiljø så vil det skapes et miljø som gjør at barna er på sitt beste overfor hverandre, og i forhold til faglig læring.
             Det jeg ønsket å lære mer om er hvordan en slik opplæring foregår.
 
 

Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3

Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3

Oppstart

Det første som slår mer når jeg kommer inn i klasserommet er hvor rolig det er. Barnas oppmerksomheten er rettet mot læreren, og det som skal skje i timen. Sirkelen brukes som en fysisk formen for organisering av møtet. Sirkelen åpner for likeverdig deltagelse fra alle. Alle elevene gis mulighet til å se hverandre. Alle har mulighet til å se og bli sett når man snakker. Sirkelen gjør det mulig for mange å ta i bruk mange former for deltagelse. Elevene kan tenke igjennom hver for seg, de kan snu seg til sidemannen og snakke sammen to og to, og man kan raskt ha samtaler i plenum. Sirkelformen er en struktur som brukes for å fremme likeverdig deltagelse.
Iselin forteller hva de skal gjøre. De skal jobbe videre med ”Smart oppvekst”. Iselin går kort gjennom de Smart begrepene de har jobbet med før, og forteller at hun skal lese en ny historie fra en av ”Smart oppvekst bøkene”. Disse bøkene inneholder en rekke fortellinger om barns hverdagsliv på skolen. I fortellingene blir elevene kjent med barn som står overfor en rekke moralske dilemma og verdivalg i hverdagen. ”Smart oppvekst” har utviklet et språk bestående av 20 begreper, som man kan bruke for å sette ord på det som gjøres av gode ting (verdier), og er gode måter å være på (personlige styrker) i det sosiale samspillet mellom barn, og mellom barn og voksne.
I dag skal klassen jobbe videre med begrepet integritet. Når jeg hører dette blir jeg litt overrasket. ”Dette er da et vanskelig begrep”, tenker jeg.” Kan elever i en tredjeklasse lære dette begrepet, ikke bare forstå hva det betyr leksikalt, men hva ordet betyr i bruk: Hvordan man kan opptre med integritet i en alder på ni år”?
Jeg vender oppmerksomheten mot Iselin og elevene. Iselin begynner å leser fra Smart boka. Jeg ser på elevene. Jeg ser at en av jentene gjesper. En gutt vrir litt på seg. Noen kikker litt bort på meg. Men utenom det er barna helt stille. Alt vi hører er stemmen til læreren. Alles blikk er rettet mot Iselin. Det er en ganske lang historie. En av elevene rekker opp handa i det historien slutter. Læreren har ikke fortalt hva som skal skje etter at historien har blitt lest opp, men denne gutten vet det tydeligvis.
Iselin lukker boka. Nå skal elevene involveres i en samtale om det de har hørt. Det første spørsmålet til elevene er slik: Husker dere hvor historien startet? Hendene rekkes ivrig i været. Vi får høre at historien begynner i en ”mattetime”. Rektor kommer inn i klassen. Husker dere hva hun het”, spør Iselin? Elevene svarer. Deretter neste spørsmål: ”Husker dere navnene på flere av på de som var med i historiene. Elevene svarer en etter en. Navnene Mons og Mille skrives på tavla. ”Hvem andre var med”, spør læreren? ”Jenny”, svarer en elev”. ”Husker dere enda flere navn”, spør Iselin. Nye navn nevnes. Iselin knytter en kort kommentar til hver av navnene etter hvert som navnene skrives opp på tavla slik at elevene skal huske hva slags rolle de har hatt i historien.
I historien får vi høre om en gutt som feilaktig har blitt beskyldt for å gjøre noe galt, som han ikke har gjort. De snakker om hvordan denne gutten, i den forrige historien de leste, hadde mistet selvkontrollen og kasta linjalen i gulvet. Elevene blir spurt om hva han kunne gjort i stedet for å kaste linjalen i gulvet. Barna forslår at han kunne ha sagt i fra at han hadde følt seg urettferdig behandlet.
I denne historien er det noen som står opp for Mons. Mons har blitt beskyldt for å ha stjålet et sverd. Det har han ikke gjort. Mons er den som får skylden når noe går galt. ”Jenny forsvarer Mons”, forteller en av elevene i klassen. ”Det er integritet”, forteller hun.
 

Refleksjon og relasjon skapes

Refleksjon og relasjon skapes

Fra åpen samtale til fasilitering av dialoger

Samtalene i denne timen handler om når styrker som takknemlighet, og verdier som læringsglede kom til uttrykk i den oppleste historien. Læreren spør og elevene svarer.Denne delen av samtalen er formet som en åpen samtale. De som vil svare rekker opp hånden. Mange deltar, men langt fra alle. Selv om det er en skog av hender som rekkes i været er det bare en som kan svare av gangen.
Læreren skifter derfor samtaleform. Alle elevene skal aktiviseres. Iselin kommer med følgende instruksjon. ”Nå skal du få et spørsmål. Dere skal først tenke igjennom en og en. Deretter skal dere snakke sammen to og to”. Iselin reiser seg opp og peker på hvem som skal snakke sammen. Deretter skal vi høre hva dere har kommet fram til i plenum.
Det første spørsmålet som skal besvares er følgende: ”I historien får vi høre om noen som viser omsorg. Hvem gjør det – og hva var situasjonen? ” .Elevene sitter litt og tenker selv. Ingen sier noe. Det er helt stille. Deretter får de beskjed om å vende seg mot den de skal snakke sammen med.
 
Det blir ivrige samtaler i klasserommet. Jeg ser at barna har blikk-kontakt. Jeg legger merke til at det er mange smil. Etter at elevene har fått pratet litt sammen to og to, oppsummeres svarene i plenum. Denne måten å strukturere samtalene på skjer gjennom mange spørsmål og svar runder. Den siste av disse rundene handler om integritet.
”Nå skal vi jobbe med integritet”, sier Iselin: ”Tenk igjennom. Har du noen gang stått opp og forsvart noen? Eller har du opplevd at noen har stått opp og forsvart deg?”
 
Elevene sitter og tenker litt over spørsmålet i stillhet. Deretter setter de seg sammen to og to for å dele erfaringer. Jeg setter meg bort til to jenter som prater sammen. ”Jeg tror jeg har sett det”, sier den ene jenta”. ”Jeg vet ikke,” sier den andre. ”Dette er ikke lett”, tenker jeg. Men nå er de i gang med å trene. Jeg er spent på hva slags eksempler som kommer frem.
 
Etter at elevene er ferdige med å dele erfaringer to og to, spør læreren: ”Kan du fortelle din historie Anders?”. Læreren har tydeligvis satt seg sammen med et par av elevene for å hjelpe dem til å hente fram eksempler. En av jentene forteller: ”Jeg forsvarte Emmeline. Det var noen større jenter som sa noe stygt om henne. Jeg fortalte at sånn skulle de ikke si”. Det kommer et nytt spørsmål fra Iselin. ”Hva skjer når noen står opp for deg?” Det kommer en ny hånd i været: ”Jeg blir glad inni meg”.
 
Etter denne innledende samtalen, der et eksempel på integritet ble løftet frem, er det flere som ”husker” eksempler på situasjoner der de selv eller andre hadde vist integritet. Jeg får høre om historier der elevene står opp for andre i situasjoner der en lue blir kasta på taket, og der gutter i femteklasse opptrer truende i en situasjon når de venter på skolebussen.

Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.

Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.


 
 

Kompass for utviklingsarbeidet

Utviklingsarbeidet Smart oppvekst har som bakenforliggende antagelse at alle sosiale systemer, og alle mennesker har et potensiale til å fungere godt og dårlig. Vi vet for eksempel at ”et blikk fra en annen” kan være nok til at jeg føler meg liten, eller at en anerkjennende kommentar eller oppmuntring fra en venn, kan fylle meg med dyp glede og få meg til å strutte av selvtillit.
Hvis dette stemmer blir spørsmålet hvordan man kan klare å være sammen, og lære sammen, på en slik måte at alle opplever å ha det godt. Kenneth Gergen (2009) bruker begrepet generativ dynamikk om en type samspill hvor det fylles liv inn i relasjonene, og en type samspill som får alle de involverte til å blomstre . Å skape liv inn i relasjonen handler ikke bare om å skape liv mellom mennesker, men også liv mellom barnet og for eksempel det emnet man skal jobbe med (Sjong, 2015). Når enkelte barn opplever mangel på motivasjon for et fag eller emne kan det være nyttig å stille spørsmål ved hva man kan gjøre for at relasjonen mellom barnet og en tekst (ei bok), eller et saksområde blir livfull, eller hvis man tar barnets perspektiv: Fylt med læringsglede eller kjærlighet til å lære.
Fordi alle barn, skoleklasser og sosiale systemer er forskjellig, må de som skal være sammen og lære sammen finne ut hva de trenger for at de relasjonene de er en del av skal være preget av optimal livfullhet. Når man skal skape oppvekstmiljøer som skal gi alle mulighet til å ta ut sitt potensiale må de bakenforliggende kriteriene for å skape slike oppvekstmiljøer være tydelig for alle. Gjennom Smart oppvekst har Re kommune utviklet et kompass – og staket ut en felles kompasskurs for alt oppvekstarbeidet. Kompasset tar utgangspunkt i bakenforliggende teorier og forskning innen styrkebaserte endringsprosesser og over ti års erfaringer med anvendelse av disse teoriene i arbeidet med barn og unge (Våge- Bugge-Hansen, 2012;2103, Hauger, 2015)
 
Kompasset Smart oppvekst – er:
 
S – står for styrkebasert tenkning.
M- står for medvirkning
A – står for anerkjennelse
R – står for relasjonsfokus
T- står for trening
 
I tillegg til dette verdikompasset er det utviklet en rekke praktiske verktøy som ledere og fagfolk som jobber med barn og unge, trekke veksler på for å skape samhandling i hverdagen som gjør at disse verdiene kan omsettes til praktiske handlinger.
Blant annet har man gjennom utviklingsarbeidet ”Smart oppvekst” laget et felles språk og begrepsapparat om styrker, og verktøy for å trene barn og unge til å lete etter det som går bra i sosiale situasjoner, samt verktøy basert på deltagende aksjonsforskning for å skape regier for likeverdig involvering av alle barna i læringsprosesser både i enkelt-timer (her-og nå) , og i lengre utviklingsprosesser
 
I denne undervisningsøkten har det vært et eksplisitt fokus på et begrepsapparat om styrker, og barna har øvet på ferdigheter i å identifisere og snakke om alt det som går bra i gjenkjennbare sosiale situasjoner. Gergen , MacNamee og Barrett (2001) skriver at vi trenger et mer relasjonelt ansvarlig språk i våre daglige liv. Smart oppvekst har bidratt til å utvikle et slikt språk og gjøre det tilgjengelig for barn og unge.
 
Gjennom læringsprosessen involveres barna i relasjonelle samtaler om begrepene, om når styrkene er i bruk, og i moralsk resonnering (hvordan kunne han eller hun ha handlet annerledes?). Fokuset er på det relasjonelle medansvaret vi har for hverandre.
I den relasjonelle tilnærmingen ligger det også en antagelse om at eleven lærer best når det de skal jobbe med oppleves som meningsfullt. Når elevene involveres i relasjonelle samtaler om historiene, når de må relatere til erfaringer i eget og andres liv, så handler det også om å søke etter det som skaper mening, som vekker positive følelser og som læres når vi er i trygge og varme relasjoner til andre.
 

Oppsummering.

Besøket i tredjeklasse er slutt. Timen er over. Elevene har trent på å ta i bruk et språk om styrker for å oppdage og sette ord på alt det som gjøres bra i mellom barn og voksne i hverdagen. De trener også på deltagerdemokratiske måter å lære på, og være sammen på, og på moralsk resonnering. Jeg legger merke til at alt elevene sier blir møtt med anerkjennelse. Det er ikke noe i det som blir sagt som er feil. Det er ingen korrigeringer, eller ”fasitsvar” som kommer fra læreren. Jeg legger også merke til at evnen til å ”huske” erfaringer der de selv har opptrådt i tråd med de foretrukne styrkene og verdiene: Takknemlighet, selvkontroll, omsorg, læringsglede og integritet øker når man begynner å snakke om det.
 
Selv om fokus i denne timen har vært på TRENING, så har elevene blitt involvert i arbeidet med å SAMSKAPE et læringsmiljø som er bra for alle. Jeg velger å bruke begrepet å samskape fordi begrepet både kan brukes for å peke mot prosesser – og resultat. Prefikset ”sam” (co) forteller oss også hva slags verdier som skal legges til grunn for samarbeidet i klassen. Det peker mot en type likeverd eller komplementaritet mellom menneskene (Myers og Wooten, 2012). Både mellom barna og mellom læreren og barna. Dette understøttes av kompassbegrepene ”deltagelse” og ”styrker”. Styrker viser mot en komplementaritet preget av et mangfold av unike positive egenskaper i et samfunn.
 
Ordet å skape viser til at det er noe som skal komme ut av prosessen. Målet er et oppvekstmiljø der alle kan være på sitt beste. Det er det som er hele idéen til prosjektet Smart oppvekst. I det Iselin er på vei ut av timen, forteller hun meg: ”Arbeidet med Smart oppvekst gjør at vi får elever som bryr seg oppriktig”.
 
”De har blitt positive medskaper av sitt eget oppvekstmiljø”, tenker jeg med meg selv.

 For mer utfyllende lesing henviser vi til mye god faglitteratur hos Sareptas

Referanser

 
 
Gergen, K.J. (2009) Relational Being. Beyond Self and Community. Oxford University
Press.
Hauger, Bjørn (2015). Anerkendende processer som drivkraft for kulturudvikling i større
systemer. I: Lund, G.E. og Haslebo, G. Kulturutvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.
Myers, V., og Wooten, L.P. (2012) . Generative Change in Health Care Organizations: Co-
            Creating Health to Reduce Health Disparities. I: Golden-Biddle, K. og Dutton, J. E.      Using a Positive Lens to Explore Social Change and Organizations. Building a   Theoretical and Research Foundation.
Sjong, E.(2015). Relations og styrkebasert klasseledelse som drivktaft for
            kulturudvikling. I: Emmertsen, G. og Haslebo, G. Kulturudvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.
Våge,G. A. and Bugge-Hansen,V (2015). Smart oppvekst 3. Identifiser barns styrker
gjennom sosiale historier og moralske dilemmaer. Tønsberg: Sareptas.
 

Hvordan jobbe med S – styrkefokus i klasserommet

26. januar 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

«S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.
Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.
Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.
Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

IMG_0358

Styrkespråket er hengt opp i klasserommet.


1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.
3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.
IMG_0360

En fortelling i en glisebok.


2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din
venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.
13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.
 
Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen
 
IMG_0350

Små styrkekort i en gammel fargeblyanteske.


IMG_0433

Tegninger som viser da styrken ble brukt


 

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 24: Vær så snill og smil

24. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
  • Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.
04-mot16-humor
Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 22: Syvsoveren

22. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 22! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
  • Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Sosiale ferdigheter:

  • Å takle et tap/nederlag
  • Følge instrukser

22. SYVSOVEREN
Utstyr: 0
En av deltakere begynner å være “prikkeren”. De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. “Prikkeren” går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som “sover”. “Prikkeren” teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da “syvsover`n”. Den personen som blir syvsoveren får være “prikker” neste gang.
02-tålmodighet05-selvkontroll
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 20: Par-sitt/gruppe-sitt

20. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
  • Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Bruke selvkontroll

20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
Utstyr: 0
I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.
16-humor08-utholdenhet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 19: Beltebilen

19. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 19! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede oss selv og andre med smil og latter.
  • Respekt – Det er når vi viser hansyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Sosiale ferdigheter:

  • Bruke selvkontroll
  • Kjenne egne følelser
  • Kjenne igjen andres følelser

19. BELTEBILEN
Utstyr: 0
Deltagerne ligger på magen, side ved side, med armene strukket ut foran seg. Personen i enden av rekken begynner å rulle over toppen av rekken av kropper til han/hun kommer til den andre enden.
Variasjoner:

  • Dette kan gjøres som en konkurranse hvor to lag kjemper om å komme først til et bestemt punkt.
  • Ta tiden!

16-humor09-respekt
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 17: Tillitsring

17. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 17! Dagens lek heter Tillitsring!
Positive karakteregenskaper:

  • Omsorg – Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.
  • Hjelpsomhet – Det er når vi hjelper andre.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Vise forståelse for andres følelser

17. TILLITSRING
Utstyr: 0
La gruppen danne en sirkel. Pass på et det ikke er for mange i ringen, det kan hende det er lurt å dele klassen i to.  Alle skal stå tett sammen i en stødig stilling med beina. Be en av deltagerne gå inn i midten av ringen og være den som skal falle. Sørg for å lukke sirkelen med en gang den i midten er på plass. Når det gis et klarsignal skal den som står i midten la seg falle i retning av en deltakerne, denne tar imot og sender videre. Hold på til den i midten har blitt tatt imot av alle. La alle få muligheten til å være den som faller.
 
01-omsorg06-hjelpsomhet
Hilsen
Smart oppvekst gjengen