Hjem

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

4. august 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

  • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
  • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
  • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
  • Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
 
 
 
 

SMART forum

30. august 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.
Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.
føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.
Før:

  • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
  • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
  • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
  • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
  • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
  • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
  • Mye utskifting av personalet.
  • Vi viste mindre empati til andre.
  • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
  • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
    Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
  • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
  • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
  • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
  • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
  • Mye konflikter ute i friminuttene.
  • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
  • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
  • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
  • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

Nå:

  • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
  • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
  • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
  • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
  • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
  • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
  • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
  • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
  • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
  • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
  • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
  • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
  • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
  • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
  • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
  • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
  • Samarbeider mer med barna.
  • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
  • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
  • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
  • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
  • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
  • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
  • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
  • Elevene blir roligere og har mer fokus.
  • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
  • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
  • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
  • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
  • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.

A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.


Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.


 
 
 
 
 
 
 
 
 

Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.


 
 
 
 

Hva er SMART ungdom?

26. april 2016 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
SMART ungdom er et undervisningsopplegg der vi blir kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. Historiene er utgangspunkt for å skape drømmer, reflektere i moralske spørsmål, sette seg mål.
 
Det er SMART for ungdom å:
• tilhøre kulturer preget av åpenhet, samhold og fellesskap,
• ha drømmer,
• ha en god selvfølelse
• reflektere i moralske spørsmål
• sette seg klare mål for framtida
• kunne identifiserer gode egenskaper hos seg selv og andre
• legge planer og jobbe målrettet for å videreutvikle gode egenskaper
• være opptatt av å spille andre mennesker gode
 
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommen selv lager kriterier for hvordan man skal opptre overfor hverandre. Hver og en ungdom må oppleve et anerkjennende klassemiljø som inkluderer alle og der man er opptatt av at alle skal være den beste utgaven av seg selv.
SMART ungdom fortsetter med at ungdommen skal skape drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket fremtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes enn de som bare seiler med det livet til enhver tid tilbyr dem. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som et strev.
 
smart_ungdom
Når ungdommen har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen som man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer. I dag opplever vi stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Det kan sammenlignes med en skihopper som står på toppen av Holmenkollbakken. Hvis han kun er opptatt av hvor langt han skal hoppe blir det garantert et kort hopp. Han må være opptatt av arbeidsoppgavene som skal løses underveis. Det er kun det som gir gode resultater. Men for å kunne komme på toppen av Holmenkollen må han ha mange gode egenskaper som kjærlighet til å lære, nysgjerrighet, utholdenhet og kreativitet osv. Det krever mye å lykkes med et så langsiktig arbeid. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette må ligge til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
De 30 historiene i Smart ungdom skal føre til refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene bør det brukes minst to økter på. Hver historie tar for seg to egenskaper. Hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Man kan ta en av gangen, gå i dybden på enkelte spørsmål eller rekke alt på begge egenskapene. Ungdommen skal i arbeidsheftet identifisere gode situasjoner der de bruker aktuelle egenskaper. Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»:

”Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»

Underveis i prosessen skal ungdommen velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over følgende spørsmål: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer, hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen, hvem kan støtte meg underveis og hvordan skal suksesser feires? Så bestemmes helt konkrete tiltak som tidfestes.
Til hver historie følger også et moralsk dilemma. Her er det skissert et spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommen tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommen har vært i eller sannsynligvis vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt og dermed er det enklere å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 timer på. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Dermed bør det spres over en relativt lang periode. Vi har prøvd det ut på 9.trinn og litt på videregående og har opplevd meget god respons.
Helt avgjørende for å lykkes er lærerens evne til å anerkjenne alle ungdommers utsagn og stille gode spørsmål som får fram begrunnelser og tanker som ligger bak de ulike utsagnene. La det i størst mulig grad bli en samtale ungdommene i mellom. Elevers anerkjennelse av hverandre må også settes på dagsorden i disse dialogene. Klare kjøreregler må lages i fellesskap og overholdes.
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa. I ventetiden mot høsten 2016 når boka kommer, vil vi dele litt fra fortellingene med deg i et annet blogg innlegg. Da vil du få en større forståelse av hva denne raske gjennomgangen.

vidareira

Team SMART ungdom


 
Hilsen Eira og Vidar

Hvordan jobbe med A – anerkjennelse i klasserommet

26. mars 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:

A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;
Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt “fy deg for å slå” og “si unskyld” og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; “Det var ikke slik jeg mente det skulle bli”.
Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;
Anerkjennelse i klasserommet:

  1. Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med “riktige” løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig  anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
  2. Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
  3. Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
  4. Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
  5. Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
  6. Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
  7. Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
  8. Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
  9. Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si “Hei …..” til dem.
  10. Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
  11. Anerkjenne styrkene de har.

ElephantJeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.
 
Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.
 
Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Hvordan jobbe med S – styrkefokus i klasserommet

26. januar 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

«S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.
Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.
Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.
Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

IMG_0358

Styrkespråket er hengt opp i klasserommet.


1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.
3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.
IMG_0360

En fortelling i en glisebok.


2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din
venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.
13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.
 
Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!
Lykke til!
Hilsen Eira S. Iversen
 
IMG_0350

Små styrkekort i en gammel fargeblyanteske.


IMG_0433

Tegninger som viser da styrken ble brukt


 

Julekalender luke 24: Vær så snill og smil

24. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
  • Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.
04-mot16-humor
Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 23: Putelek

23. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 23! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
  • Humanisme – Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting.

Sosiale ferdigheter:

  • Å takle det å bli flau
  • Vise forståelse for andres følelser

23. PUTELEK
Utstyr: Puter
Det er en eller flere “fangere” med hver sin pute. Denne/disse puten(e) gis videre til andre, ved at den trykkes mot maven/brystet på personen. Den eneste måten du kan unngå å bli putefanget på, er ved å klemme en av de som står nærmest deg. Du har ikke lov til å klemme den samme hele tiden. Det er viktig at alle elevene er villige til å redde hverandre ved å klemme når “puten kommer”. De som nøler eller ikke tørr å klemme en de står ved siden av vil bli tatt. Elevene vel øve mye på å være nær hverandre. Dette er en gylden mulighet til å snakke om kroppspråk også.
19-kreativitet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen.
 

Julekalender luke 22: Syvsoveren

22. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 22! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
  • Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Sosiale ferdigheter:

  • Å takle et tap/nederlag
  • Følge instrukser

22. SYVSOVEREN
Utstyr: 0
En av deltakere begynner å være “prikkeren”. De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. “Prikkeren” går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som “sover”. “Prikkeren” teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da “syvsover`n”. Den personen som blir syvsoveren får være “prikker” neste gang.
02-tålmodighet05-selvkontroll
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 21: Teltfestet

21. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 21! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Mestre egen frykt

21. TELTFESTET.
Utstyr: 0
Velg et ryddig og åpent område til denne aktiviteten da deltagerne med stor sannsynlighet vil falle forover eller bakover. Deltagerne skal stå i en ring, vendt innover og holde hverandre i hendene. Deretter går alle bakover til ringen er strukket ut men alle er i stand til å holde et godt grep i sidemennenes hender. Alle skal ha føttene godt plantet i bakken og lene seg tilbake så lang som de klarer. De må bruke gruppen til å opprettholde balansen. Når de har gjort dette, nummerer du gruppen i enere og toere, annenhver person i sirkelen. Be enere om å lene seg fremover og toere om å lene seg bakover samtidig. Hver person skal være i stand til å lene seg inn eller ut mens han/hun holdes oppe av naboene sine.
04-mot07-samarbeid
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen