• Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 2 – Røttene: OPPDAGE

    Hei!

    “Drømmeklassen” er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?

    De20160927_113728nne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.

    Ved å finne disse “gull nøklene” kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å “finne tilbake til skuffen” som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva21ny alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:

    1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
    2. Hva liker du best ved klassen din?
    3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
    4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
    5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
    6. Hva gjorde læreren?

    Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.

    Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:

    DU er/har20
    • Humor
    • Godt humør
    • Være fokusert
    • Vennlig
    • Smile
    • Tro på seg selv
    • Si i fra
    • Invitere folk hjem
    • Hjelpsom
    • Omsorgsfull
    • Være ærlig
    • Fulgte regler
    • Øve

    ANDRE er/har20160927_113731
    • Nysgjerrig
    • Hjelpsom
    • Humor
    • Hyggelige
    • Lytter
    • Sier ifra
    • Låne av hverandre
    • Positivt fokus
    • Snille
    • Heier på hverandre
    • Gir komplementer
    • Fulgte regler
    • Er venner
    • Enige om regler

    LÆRER
    • Skaper drømmeklassen20160927_113738
    • Lederevner
    • Hjelpsom
    • Er tilstede
    • God lærer
    • Lærer oss
    • Humor
    • Positivt humør
    • Snill
    • Er tilstede og deltar
    • Veileder i konflikter
    • Ga tips

    Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.

    Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.

    Hilsen Eira

  • M-medvirkning,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med M – medvirkning i klasserommet

    SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han M’en i SMART:

    M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
    Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

    Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år og har jobbet som lærer i 10 år. For meg er medvirkning fra elevene veldig viktig. Jeg ønsker de skal få være med å bestemme så mye som mulig. Det er ikke slik at jeg veit best, elevene mine veit mange ting best og jeg trenger at de snakker om det. Det kan være vanskelig noen ganger å få elever og hele klasser til å åpne seg opp. De kan være vant med at man skal være stille og at det er det viktigste. I slike “stille” klasser opplever jeg at lyset er “av”. Elevene er ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.

    Egentlig elsker jeg å forandre en slik gjeng. Bygge opp selvtilliten stein for stein med styrkefokuset. Se det begynne å gløde fra øynene deres, se de begynner å stole på at jeg ønsker å høre deres mening, og at det de sier er viktig. For meg, for andre, for verden! “Det finnes bare en av deg”, pleier jeg å si. “Hva er ditt spesielle utrykk, perspektiv som du skal vise verden?” “Hva skal du hjelpe til med?” “Vi trenger deg”.

    Det er mange ting lærere gjør uten at elevene veit det, og det er gode, lure ting. Hvis elevene får være med på dette vil både trivselen og resultatene bli bedre. I en tredjeklasse spurte jeg en gang om hvorfor de var på skolen. For å lese og skrive sa de. Det kan dere, sa jeg. Hva skal dere med det da? De visste ikke. De visste ikke! Da er det ikke rart man blir litt passiv, tenker jeg. Så hvordan “vekker” man en klasse til livet? Her er det mange, mange muligheter og medvirkning er en av dem. Jeg har før skrevet om styrkefokus i klasserommet. Det finnes de store prosjektene hvor elevene kan medvirke i prosessen, men det er også å være deltakende i sin egen utdanning i hverdagen.

    Medvirkning i klasserommet:

    1. Alle elevene bør få prate hver time. Hvis jeg tar en og en hånd, rekker jeg kanskje gjennom 1/3 av klassen. Men ved å bruke IRP – individuell – relasjon – plenum, får alle elevene pratet med andre elever og med meg. Først tenker de litt selv, så snakker de med sidemannen, deretter spør jeg hva de snakket om. Da trengs ikke håndsopprekning siden alle har snakket om det de skulle. – Alles meninger er like mye verdt.
    2. Læringspartner: Elevene kan f.eks. ha en partner en uke, så bytte uken etter. Her kan du trekke ispinner med elevenes navn på. På denne måten lærer elevene å snakke med alle i klassen og lage gode relasjoner. De blir tryggere og det blir enklere å snakke høyt i klassen når man har en relasjon med alle.
    3. Stille gode spørsmål: Refleksjon spørsmål som går utenfor teksten. Vi leste om Emil som satt hodet fast i suppebollen: Hvordan tror du det hadde vært å sette hodet fast i suppebollen? Hva er grunnen til at Emil ikke fikk suppebollen av hodet? Dette får elevene til å tenke selv og “skru på lyset”.
    4. SMART bok 3 inneholder en prosess man kan følge for å få en DRØMMEKLASSE. Der elevene er veldig med på hele prosessen.
    5. Jente og guttegrupper: Noen ganger har ungene behov for å snakke om temaer som gjør at det blir naturlig å dele de inn i to grupper. De har selv kommet med forslag om hva de ønsker å snakke om, så stemmer vi på hva vi skal snakke om først. Bestevenner, kjærester, være med hjem og lek f.eks.
    6. Klassens time: Vi blir enige om regler for leker. Jeg setter meg inn i leken og skriver ned det de blir enige om.20151109_090836
    7. Hvordan liker dere å lære? Elvene kom med masse forslag på hvordan de vil lære og hva de ønsket å gjøre. Jeg og min kollega gjør så godt vi kan får å følge deres ønsker og krysser av på lista når vi gjør det.
    8. Skrive fortelling: Alle får en gul lapp der de beskriver en hovedperson, en rosa lapp der de beskriver et sted, en grønn lapp der de beskriver en konflikt eller noe som må løses, en hvit lapp der de skriver tre ord som må med i teksten. Deretter trekker elevene en av hver farge og skriver sin fortelling.
    9. Å stemme på forslag blir brukt mye. Alle kan skrive sitt valg på en lapp også leser vi opp stemmene i etterkant. En raskere versjon er at alle elvene lukker øynene og holder handa opp i været når jeg roper opp et forslag. Jeg teller opp og vi har valgt demokratisk innen kort tid.
    10. Vi setter oss et mål og bestemmer en feiring. Det kan være en lek en annen aktivitet.

     

    Jeg ser at i vurdering for læring, som vi jobber med i skolen, er det også fokus på medvirkning. Når en klasse tar del i undervisningen, har meninger og er trygg vil det bli mer liv i klassen. Ja, det er mer prat, men det er fagprat, temaprat og gode relasjoner-prat. Det er en klasse jeg elsker å undervise i, og etter å ha sett det lyse i små barneøyne tør jeg å påstå at det er når de er der, ungene også lærer mest.
    Kom gjerne med dine ideer og erfaringer om medvirkning i klasserommet! Vi har en side på facebook; smartoppvekst.no og en gruppe som heter SMART oppvekst forum.

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

     

  • karakteregenskap,  S-styrkefokus,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med S – styrkefokus i klasserommet

    SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

    «S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

    Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.

    Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.

    Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.

    Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

    IMG_0358
    Styrkespråket er hengt opp i klasserommet.

    1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.

    3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.

    IMG_0360
    En fortelling i en glisebok.

    2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
    3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
    4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din

    venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
    5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
    6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
    7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
    8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
    9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
    10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
    11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
    12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.

    13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.

     

    Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

     

    IMG_0350
    Små styrkekort i en gammel fargeblyanteske.
    IMG_0433
    Tegninger som viser da styrken ble brukt

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  Undervisningstips

    Julekalender luke 9: Klokken

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 9! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    9. KLOKKEN
    Utstyr: Klokke med sekundviser eller stoppeklokke for å ta tiden.

    Positive karakteregenskaper:

    • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler
    • Stille spørsmål
    • Følge instrukser

    Lag en stor sirkel ved å la gruppen holde hverandre i hendene. Marker et punkt inne i sirkelen som kl. 12:00 og en annen som kl. 06:00. Få gruppen til å rotere i en retning og komme tilbake til startpunktet på så liten tid som mulig. Etter å ha diskutert strategier, kan gruppen forsøke å forbedre sin tidligere rekord.

    Variasjoner:

    • vær sekundviseren ved å la et klem med hendene gå som en bølge gjennom klokken (ringen).  Hvis alle konsentrerer seg litt mer, hvor mye bedre kan vi bli? Bruk gjerne denne sammenlikningen med andre ting i verden. Hva skjer hvis vi alle prøver å være litt bedre mennesker?
    • Send øyekontakt gjennom ringen. Se til høyre, møt blikket, deretter send blikket videre til den du har på venstre side.
    • Hviske leken.

    Spør de hvilken egenskaper de brukte i disse lekene.

    19-kreativitet

    Lykke til!

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Julekalender luke 6: Knutemor

    Velkommen til 6.luken av smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

     

    6. KNUTEMOR
    Utstyr: 0
    Positive karakteregenskaper:

    • Samarbeid -Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Utholdenhet -Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler.

    En eller flere knutemor/knutemødre sendes ut på gangen. Resten av gruppen tar hverandre i hendene og danner en ring. Denne ringen skal nå knyte seg i sammen, dvs. krype over eller under hverandre – uten å slippe hverandre. Når alle har knytt seg ferdig roper man på “knutemor” som skal løse opp knuten.

    Variasjoner:

    • en eller flere knutemødre/fedre
    • Del gruppen i to slik at man kan ha to sirkler som blir to knuter. Da bør man ha fler som løser opp knuten.
    • Konkurranse mellom to grupper.
    • Prate engelsk
    • Ikke prate
    • Få elever, ca 5 og en blind knutemor/far.

    Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå? På hvilken måte viste du den?

    07-samarbeid08-utholdenhet

    Lykke til!

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • julekalender,  karakteregenskap,  Undervisningstips

    Julekalender luke 5: Hva er forandret partner?

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 5! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    5.HVA ER FORANDRET, PARTNER?-par (5 minutt)
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Kreativitet -Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

    Sosiale ferdigheter:

    • Stille spørsmål
    • Å lytte til en annen
    • Problemløsning

    Dette er en lek hvor man kan jobbe i små grupper eller to og to. Del elevene inn på en av disse måtene:

    • Be alle om å finne seg en partner
    • Gå rundt i klasserommet for å finne en med samme øyenfarge.
    • Finn en i klassen som har samme hårfarge som deg.
    • Be elevene stille seg på en rekke fra svart hår til lyst hår. sett dem deretter sammen to og to fra start til slutt på rekken.

    Be dem først om å se på hverandre i noen få sekunder og deretter snu ryggen til hverandre og forandre fem ting på utseende sitt (klær, hår, noe de holder i hendene, m.m.). Minst en forandring skal være veldig tøysete. Partnerne snur seg så mot hverandre igjen når de er klar og forsøker å gjette de fem tingene som er forandret. bytt deretter roller.

    Spør elevene hvlike egenskaper de brukte under lekene til slutt!

    Lykke til!

    19-kreativitet07-samarbeid

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • Ukategorisert

    SmARTe verktøy 2

    Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
    For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.

    Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.

    Progresjonen

    1. Få et felles språk om styrker. 2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger. 3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre. 4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. … 5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.
    2. Bruke sine styrker på nye måter og nye områder.

     

    Her følger en historie fra SmART oppvekst 2.

    Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

     Gro Våge har skrevet alle historiene i Smartoppvekst bøkene

    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    •Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?

    20. JENNY FÅR VITE DET

     

    Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:

    INTEGRITET, MÅLRETTETHET, RESPEKT, HUMANISME, UTHOLDENHET, TAKKNEMLIGHET

    ÆRLIGHET

     

    OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN:

    Hvilke gode ting som skjer mellom menneskene i historien? Og/eller Hvilke karakteregenskaper er i bruk?

    Det kan være krevende for en del barn å følge hele historien. Kan derfor være lurt å dele opp lesinga og foreta oppsummering og samtale om egenskaper.

    – Mamma, kan ikke du ringe og snakke med mammaen til Zarina og si at de må være med på turen? Jenny vil så gjerne at Zarina skal få være med på klasseturen til Langevannet sammen med de andre i klasse 2A. – Hun forstår nok ikke hva jeg sier i telefonen! svarer mamma. – Men da kan vi vel gå bort dit? Jenny gir seg ikke. – Så kan du forklare det ordentlig hva vi skal og sånn! Det er ikke noe gøy for Zarina når alle vi andre er på tur og ikke hun… Jenny prøver å få mamma til å forstå, men mamma sier hun har det travelt og må få unna noe skriving for jobben som hun har tatt med seg hjem.

    Jenny finner frem leksene og begynner på matematikken. Hun får visst ikke mamma til å forstå at dette er viktig. – Da får jeg finne på noe selv! tenker Jenny mens hun regner oppgavene i matteboka. Jenny prøver å tenke seg hvordan det er hjemme hos Zarina. – Er foreldrene veldig strenge tro? Sier de at barna ikke får lov til å komme på sånne ting? Eller kanskje de ikke vet hva det er? Kanskje de ikke pleier å gjøre sånne ting i Afghanistan? Jenny synes mammaen og pappaen til Zarina har sett veldig snille ut når hun har sett dem, så hun tror ikke det er at de er strenge… – Det hadde vært gøy å besøke Zarina en gang! kommer Jenny på. Da kunne jeg bli bedre kjent med dem! tenker hun. Jenny bestemmer seg for å gjøre leksene raskt. Hvis hun blir fort ferdig, kanskje hun rekker å besøke Zarina allerede i dag.

    – Jeg stikker en tur til Zarina! Jenny stikker hodet inn av døra til mamma som fortsatt sitter og skriver. Mamma ser opp: Vær hjemme til klokken seks, da! Det lover Jenny, hiver på seg jakka og går ut døra.

    Det er Zarina som lukker opp døra da Jenny ringer på. Hun lyser opp i et stort smil. Vil du være med ut og leke? spør Jenny. – Vi spiser! sier Zarina. – Men du komme inn? Det vil Jenny gjerne. Moren til Zarina finner frem en tallerken til, og spør om Jenny vil spise middag med dem. Det lukter spennende på kjøkkenet. Ikke sånn som hjemme… – Gjerne! sier Jenny, og får plass ved siden av Zarina. Moren til Zarina fyller tallerkenen med ris og kjøttboller og setter den foran Jenny. Hun skal til å spørre etter kniv og gaffel, men får se at de andre spiser med hendene eller skyver maten opp fra tallerkenen med brødet… Jenny ser bort på Zarina, som smiler. Sånn vi spiser, sier hun og viser Jenny hvordan hun kan skyve maten opp fra tallerkenen med nanbrødet. M-m-m! Jenny snur seg til Zarinas mamma: Dette smakte godt!

    Etter maten går jentene ut. De hopper på trampolinen en stund, så setter de seg for å ta en pause. – Så god mat mammaen din lager! sier Jenny. Takk! smiler Zarina. – Har du lyst til å være med på turen til lørdag? spør Jenny. Zarina kjenner det stramme litt i klumpen i magen, men Jenny er så hyggelig, så hun bestemmer seg for at hun vil snakke med Jenny om det. – Hva er sånn tur? sier Zarina lavt. Hun rynker pannen og ser spørrende ut. Plutselig forstår Jenny… Det er så lett å glemme at Zarina og familien ikke har vært i Norge så lenge, for Zarina har blitt så flink til å snakke norsk. Det sier hun til venninnen. Zarina kjenner at klumpen i magen blir nesten borte. – Takk! sier hun.

    Jenny forklarer hva en klassetur er, og hva de pleier å gjøre. Nå forstår Zarina, men hun er ikke sikker på om mamma og pappa forstår selv om hun prøver å forklare…

     

    – Er det derfor du heller ikke pleier å komme på vennskapsgruppa? lurer Jenny. Zarina forteller at det ikke er så lett for moren og faren å forstå alt som står i brevene fra skolen fordi de ikke kan så mye norsk. – Kanskje ikke de forstår at vennskapsgruppa og turen er for alle heller? spør Jenny. For alle? spør Zarina tilbake.

     

    – Men du burde ikke si at du ikke kan til de andre i klassen, når den egentlige grunnen er at du ikke forstår! fortsetter Jenny. – Jeg synes du skal si det som det er! Zarina synes ikke det er så gøy at alle i klassen skal forstå hvor lite hun kan. Mamma og pappa blir kanskje lei seg også, hvis hun forteller læreren at de ikke forstår det som står i brevene fra skolen.

     

    BARNA SKAL HA EN KORT INDIVIDUELL TENKEPAUSE. De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene eller hvilke karakteregenskaper som ble vist. DERETTER SKAL DE TO OG TO SAMTALE OM DET SAMME. TIL SLUTT KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA.

     

    SPØRSMÅL:

     

    • Integritet er når du gjør noe du selv er overbevist om er riktig. Jenny er overbevist om at Zarina gjerne vil være med på vennskapsgrupper og skoletur. På hvilken måte viser Jenny integritet i forhold til å forstå og hjelpe Zarina på disse områdene?    
    • Hvilke målrettede handlinger gjør Jenny for å hjelpe Zarina?
    • Det er flere som viser takknemlighet. På hvilken måte viser både Zarina og Jenny takknemlighet i denne historien?
    • Hvordan tror du Zarina opplever Jennys positive innstilling? (For eksempel at hun skrøt av maten, at hun ville besøke henne og at hun viser så stor interesse for å få med Zarina på turen) Begrunn svaret. På hvilken måte var Zarina ærlig?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny Humanisme?
    • På hvilken måte viser Jenny utholdenhet?
    • Hva kan Zarina i verste fall oppleve ved å fortelle det til de andre i klassen?

     

    • Synes du at Zarina skal fortelle de andre i klassen om hvorfor hun ikke har vært med på vennskapsgruppene? Forklar hvorfor du mener det?

     

    ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!

    DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!

    Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!

     

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    SMART undervisningstips: SMART klasserom

    Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

    01-omsorg–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.

    –Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i. Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:

    –Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.

     

    Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

    IMG_0358
    De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.

    Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.

     

    I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

    IMG_0357
    Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.

     

    Eira Susanne Iversen

    Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst