Hjem

Fokus på å holde orden i garderoben

17. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

Psykt bra uke på Kongseik ungdomsskole

29. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

På Kongseik ungdomsskole i Tønsberg kommune jobber Birgitte Amundsen som kontaktlærer for 9B. Hun har satt folkehelse og livsmestring på timeplanen med fokus på blant annet styrker, samarbeid og fellesskap. Birgitte beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført:

På 9.trinn hadde vi en prosjektuke innenfor folkehelse og livsmestring i uke 47, som vi valgte å kalle for «Psykt bra uke»

Uka inneholdt felles frokoster, samarbeidsøvelser og lek (nonstop lek, stolleken «Jeg er flink til å …..», drømmetreet, ballonglek, pepsimax-leken m.flere) og  temaer som «Ungdomshjernen», «Vennskap», «Konflikthåndtering», «Våre støttespillere», «Livet og mine ressurser», «Kroppsspråk og empati», «Styrkefokus: Styrkene mine og til de rundt meg» og fysisk aktivitet med YOGA. Vi avsluttet uken med en sosial dag ved messeområdet i Tønsberg, hvor hele trinnet var samlet for lunsj på grillen og ulike samarbeidsøvelser. Vi valgte å gjøre 50-leken, (som dere i SMART testet med oss i personalet ved Kongseik i august), og dette var virkelig en flott opplevelse. Utrolig godt samarbeid og positiv energi blant 100 elever!

Klassen min har gitt uttrykk for at flere synes det er vanskelig å jobbe i gruppe. Vi brukte derfor tid denne uken til å snakke om hvilke styrker vi har, og hva de kan innebære (både positivt og negativt). En styrke i en situasjon, trenger ikke være en styrke i en annen osv.

Elevene jobbet i små grupper, hvor de hadde alle smart-egenskapene foran seg. Så skulle de plukke ut styrker de mente var viktigst å ha i en gruppe for et godt gruppesamarbeid. De kunne plukke så mange de ville, men velge de de vektla mest. Vi samlet sammen og har nå en styrke-vegg for «godt samarbeid». Det ble en flott vegg, som viser hva elevene vektlegger.

Det som gruppene ble veldig fornøyd med, var at mange hadde plukket de samme, og de hadde vektlagt mange. De kunne også begrunne i plenum hvorfor de hadde plukket ut egenskapene de hadde.

Arbeidet er startet. Vi skal jobbe videre. Kjenne på hvilke styrker vi innehar selv i ulike gruppeoppgaver. De konkluderte med at egenskapene/styrkene en innehar kan variere ut i fra ulike samarbeidsoppgaver.

Samarbeid og kommunikasjon

29. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Helene Mørk-Hansen jobber som lærer på Røråstoppen skole i Tønsberg kommune. Hun tok SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her beskriver hun en fin aktivitet som fremmer samarbeid og kommunikasjon:

Jeg har lyst til å dele en fin aktivitet som engasjerer og gir mulighet til mye god trening. Denne har jeg ikke funnet på selv, så sikkert noen som vet om den også.

Jeg laget 8 forskjellige, enkle legofigurer (lånte fra SFO) med bare fem brikker. Tok bilde av figuren, og la de i individuelle poser. Leken fungerer sånn at to og to jobber sammen. Mellom seg har de en skillevegg (jeg bruker en pult satt på siden) slik at de ikke ser hverandre. Den ene får bildet av figuren, mens den andre får brikkene. Så skal den med bildet forklare for den med brikkene hvordan figuren ser ut. Mye smil og latter underveis. Litt forberedelse, men lager man et klassesett så har man det lenge. Posene går på rundgang så man kan gjøre det flere ganger i samme time.

Det er viktig å snakke om egenskaper før, under og etterpå.

Jeg pleier å starte med at den som bygger ikke får si annet enn ja eller nei. Hva blir utfordringene? Hva føler den som forklarer når man ikke får nok feedback? Hva om den som skal bygge ikke får si noe? Hva skjer da?

Skalering – refleksjon over veien mot målet

4. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi hjelper og støtter hverandre når vi samarbeider.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever hjelp og støtte i samarbeidet, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi hjelper og støtter hverandre når vi samarbeider.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å hjelpe og støtte hverandre når vi samarbeider?
  • I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
  • Hva sier og gjør vi når vi samarbeider godt?
  • Hva er det læreren gjør for å skape et slikt godt samarbeid?
  • Hvilke tanker og følelser får du når du opplever å samarbeide godt?
  • Hvorfor synes du det er viktig med hjelp og støtte i samarbeidet?
  • Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å støtte og hjelpe andre i samarbeidet?
  • Hva er det du sier og gjør når du hjelper og støtter andre?
  • Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
  • Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på å hva vi jobber aktivt med, hvis du skulle glemme deg?
  • Det handler fortsatt om din evne til å hjelpe og støtte andre i samarbeidet. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

19. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når det skapes et samarbeidsklima der ALLE jobber godt sammen og man er opptatt av å skape fremragende resultater.
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen samarbeid i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Med samarbeid ønsker vi å vektlegge to forhold. Det første er at en skal jobbe fint sammen, at alle er aktivt med uansett sine styrker og utfordringer. Det andre fokuset ligger på resultatet, at en får gode resultater ut av samarbeidet.

For mye samarbeid: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye samarbeid. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: På hvilken måte kan en vise for mye samarbeid? Hvordan kan det se ut?
    Hvordan tror du det er å være et sted der en opplever alt for mye samarbeid? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted slikt sted?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der en opplever alt for mye samarbeid?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite samarbeid: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ikke noe samarbeid.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når det ikke på noen måte samarbeides? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på samarbeid?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite samarbeid?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen samarbeid? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at samarbeid skal se ut i deres klasse.

Passe med samarbeid: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med samarbeid. Her samarbeides det på en måte som gjør at alle er aktivt med og man oppnår gode resultater.

  • G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi samarbeider godt? Hva må vi tenke på for at ALLE skal få oppleve et godt samarbeid? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å skape et godt samarbeid der ALLE opplever seg aktive og ivaretatt.
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at samarbeid skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der samarbeid settes i fokus.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

En status oppdatering fra 5.trinn på Vear skole

22. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Elin Rudidalen og hennes kollegaer på 5.trinn har virkelig satt styrkefokus, relasjoner og klassemiljø på timeplanen. I denne oppdateringen vil du kunne få mange ideer og tanker som du kan oversette og gjøre på din måte.

Vi gjør våre faste SMART aktiviteter hver uke, som blant annet Hemmelig venn på en SMART måte. Jeg blir like rørt hver fredag når de leser kortene for/ til hverandre. Elevene begynner å bli gode på å ta imot fine ord fra medelever, samt å takke/ vise takknemlighet når de mottar kortene.

Vi har hatt samarbeid som hovedtema i tre uker på 5.trinn, hvor vi blant annet har hatt to uteskoledager med ulike aktiviteter. Den ene dagen fortalte jeg litt om hva vi gjorde på den siste SMART-trenersamlingen.
Elevene skulle så gå i grupper og samarbeide om å lage Land art – kunst i og av naturen. Her måtte de bruke samarbeid og kreativitet. FOR noen flotte resultater det ble!

Den andre dagen hadde vi også samarbeid (og kreativitet) i fokus, hvor de måtte ta beslutninger i felleskap. Det var flere ulike tverrfaglige oppgaver innen naturfag, matematikk, musikk, norsk og kunst og håndverk.
Det morsomme er at når jeg spør (etter slike dager) hvilke egenskaper de har brukt på tur i dag, så ramser de som regel opp nesten alle sammen!

Ellers har vi printet ut «SMART-spå-ark» og tenker å introdusere dem for denne neste uke.
SMART-trenersamlingene har gitt meg så utrolig mye inspirasjon som jeg vil prøve ut i klassen, så jeg får ta litt og litt 😉

SMART fotball

16. mai 2017 / Vidar Bugge-Hansen vbh

1fotball

Her følger et eksempel på hvordan Nykirke IFs to jentelag kjørte en prosess for å skape felles forståelse av hvor viktig felleskapet er for at alle skal trives og utvikle seg både som mennesker og som fotballspillere. Når alle spillerne, trenerne og foreldrene drar i samme retning, støtter og hjelper hverandre skapes det en kultur der alle kan oppleve å være vinnere.
Hvis du ønsker å gjøre noe av dette så bare kjør i vei. Dette er ingen oppskrift, men ideer til deg. Bruk det du måtte ønske og gjør det på din måte. Det gir best resultat.
Tema og fokusspørsmålet vi sammen skal søke å finne svar på er: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp?
På møtet deltok tilsammen 46 personer, to trenere og nesten like mange foreldre som spillere og vi brukte ca. 90 effektive minutter.

1. Stolleken med tema samarbeid. Det ble satt ut 14 stoler. Oppgaven var: Prøv å få alle 46 personene opp på stolene uten at noen er i gulvet. Det gikk fint. Vi fjernet to stoler og prøvde på nytt. Stort engasjement og mye hjelp og støtte. Vi fjernet to nye og klarte det nok en gang. Vi stoppet der, men kunne gjerne fortsatt en gang til. Stort engasjement.

2. To og to skulle så samtale om hva de helt konkret gjorde når de samarbeidet? Vi fikk svar som: Vi holdt hverandre, vi oppmuntret hverandre, vi sa hyggelige ting til hverandre osv.

3. Nytt spørsmål til samtale to og to: På hvilken måte kan det dere gjorde nå i dette samarbeidet overføres til fotballbanen? I plenum kom blant annet følgende utsagn: Vi kan oppmuntre hverandre, hjelpe hverandre, si hyggelige ting til hverandre osv.

4. Walk and talk about: To og to skal gå arm i arm og samtale rundt følgende spørsmål: Hva liker du best ved fotballaget? Når begge har fått sagt noe møter de et annet par, løser opp sitt eget og finner en ny samtalepartner. Slik holder de på med også de to siste spørsmålene: Hva liker du best ved trenerne? Og på hvilken måte er du med på å skape et fotballag der alle trives? Hva bidrar du med?


5. Gruppearbeid. Ved hvert bord sitter det en fin blanding av voksne og spillere, i alt 6 ved hvert bord. De har et ark med alle 20 egenskapene og fokusspørsmålet: Hvordan kan vi, spillere, trenere og foreldre sammen skape et fotballag der alle gleder seg til trening og kamp.

6. Individuell avstemning. Bordene valgte respekt, tålmodighet, samarbeid og omsorg. Etter håndsopprekking fikk samarbeid flest stemmer.Hver og en får i oppgave å tenke ut den viktigste egenskapen laget trenger for jobbe mot trivsel for alle. Bordet kjører en liten samtale der de ender opp med å velge ut en egenskap de synes er viktigst. Bordet begrunner valget. En av spillerne framfører begrunnelsen. Dette ble en stor opplevelse, ikke minst for foreldrene. Det kom så mange dype begrunnelser: ‘’ Vi må vise tålmodighet fordi alle lærer ikke like fort. Vi må vise respekt for spillere, trenere og foreldre. Alle trengs på laget og alle må føle seg velkommen. Det må vi vise både det vi sier og kroppen.’’ Det var en del blanke foreldreøyne.

7. Samarbeidstiltak. Individuelt på gule lapper: Hva tenker du er det viktigste dere spillere kan gjøre for å skape et godt samarbeid. Skriv ned to konkrete forslag.
Så samtale rundt bordet der alle presenterer sine to forslag. Bordet skal så samle seg og bestemme to tiltak. Dette ble lest opp og til slutt samlet inn.
To runder til med spørsmål ble gjennomført på samme måte. Hva tenker du er det viktigste trenerne skal gjøre for å skapet et godt samarbeid?
Hva tenker du er det viktigste foreldrene skal bidra med for å skape et godt samarbeid?

8. Hvordan kan vi få samarbeid til å leve utover denne kvelden? Spillerne, trenerne og foreldrene kom med mange forslag til hvordan de kunne løfte opp temaet, minne hverandre på hva de har bestemt og ikke minst ta hverandre på fersken i å samarbeide på gode måter.

3fotball

9. Samlingen ble avsluttet med PULS. Alle stod i en ring og holdt hverandre i hendene. Pulsen sendes rundt ved at en på signal starter med å klemme sidemannen forsiktig i handa. Denne sender pulsen videre til nestemann. Hvor lang tid tar det før vi er tilbake til startpunktet? Det tok 24, 3 sekunder. Ny runde. Hvis hver og en skjerper seg litt, hva kan det føre til for laget og resultatet. Ny runde der tiden ble 16 sekunder.
Hvis hver og en går i seg selv og tar ansvar for sin del og er opptatt av å spille andre gode vil det føre til fantastiske resultater for laget.

Tusen takk for en meget lærerik kveld. Nå begynner jobben mot å bygge lag der alle er opptatt av å spille hverandre gode. Vi gjør alle feil og dumme ting, men hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli den beste utgaven av oss selv? Fantastisk å få være del av en klubb der man er opptatt av å bygge mennesker og fotballspillere.
HVIT OG BLÅ,
STÅ NÅ PÅ.

Borre IF: Eksempler fra utviklingsarbeid

Nedenfor vises det til noen erfaringseksempler fra Borre IF, hvor Are Thorkildsen er trener for Borre G13. Eksemplene er hentet ut fra blogginnlegg på lagets Facebook-side.

Eks 1: SMART spillermøte

Metodikk: Styrketreet, appreciative inquiry 5D modellen, Individ-Relasjon-Plenum (IRP)

Eks 2: SMART sesongavslutning

Trener og laglederteamet har etter en grundig evaluering konkludert med at gårsdagens sesongavslutning i Kafeen Knut ble en «høydare».

I det gutta ankom Knut, ble de delt inn i arbeidsgrupper, der de fikk ulike oppgaver som skulle løses med det overordnete formål å skape en festkveld verdig den flotte sesongen vi har hatt.

Kokkegruppa (Peder, Tomas, Ulrik) stod for et deilig taco-gilde, festkomite/ riggegruppa sørget for at det blir gjort klar til fest (Jonas, Tim, Isak, Renzo, Thomas A) og «stykespotting-gutta (Ivar, Jakob, Mads, Andrew) styrkespottet hverandre, sine lagkamerater og trenere/ lagledere ved å gi alle hver sin toppegenskap som de synes kjentegner den enkelte. Dette ble så offentliggjort foran stolte foreldre i forbindelse med premieutdeling og flotte og anerkjennende ord fra Petter til hver enkelt spiller.

Takk til våre alltid positivt innstilte gutter, som viser læringsglede, respekt og ansvarsbevissthet for å skape et trygt og godt felleskap å være i. Takk til Anne Britt og Steinar for kake og premier/ diplomer. Takk til et lydhørt og tålmodig foreldrepublikum og for at vi får «låne» barna til meningsfull aktivitet på fritiden.

Styrkespotting-gutta får dagens utfordring. Se oppgavene som de skal løse og presentere for sine lagkamerater, trenerteam og foreldre.
Styrkespotting-gutta har identifisert toppstyrker til hver og en av sine lagkamerater, trenere og lagledere

Eks 3: Spillermøte. Valuering

Spillermøte gjennomført i kveld

Agenda var å involvere spillergruppa i vårt utviklingsarbeid, å skape eierskap til laget og egen utvikling. Fint for oss trenere å få ærlige og konkrete tilbakemeldinger på det vi holder på med og sjekke ut om vi er på «bølgelengde» ift mål, innhold og opplevd idrettsglede.

Gutta trakk hver sin «hemmelige lagkamerat» som de skulle observere gjennom treningsøkta med positiv linse/ «lysglimt». Deretter gi konkret tilbakemelding til lagkameraten på det de hadde sett etter trening.

Valueringssirkelen (bilde under). Alle fikk hvert sitt ark, deretter skalere fra 1-10 (lav-høy) på gitte områder. Resultatet ble følgende(gj.sn score)

FokusområdeGj,sn score
Gleder meg til trening/ kamp9
Treningsinnhold8.6
Mitt treningsoppmøte 2020 8.7
Trenerteam9.7
Min ambisjon som spiller
– Hobby/ for gøy (1-2 økt i uka)
– By/ kretslag (3-4 økter)
– Landslagskolen (6-7 økter

8.3 %
50%
41.7%
Ambisjon Borre G13 Sesongen 2020
– C- nivå
– B- nivå
– A-nivå

0
10%
90%

Vi kommer til å gjennomføre individuelle spillersamtaler med gutta om en stund og snakke litt rundt det vi har jobbet med i dag. Hensikt er å se på hvordan vi følger opp hver enkeltspiller sin utvikling og forbedringspotensial.

Valg av lagkaptein og visekaptein ved hemmelig avstemning: Kaptein: Ulrik
Visekaptein: Renzo

Veikart mot drømmen vår!

17. januar 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

20161129_142321Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de 20161129_142314kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

  • Følg reglene.
  • Være ærlig.
  • Ikke bruke stygge ord.
  • Tåle å tape.
  • Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

  1. Hvem er syke i dag?
  2. Hvem vil ikke være med?
  3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
  4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
  5. Politiet forlater rommet.
  6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
  7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!
politiogrøver1617
20160927_113911
15