Hjem

Fokus på å holde orden i garderoben

17. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

1. klasse jobber med respekt og omsorg

6. oktober 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Mona Røed har flere ganger inspirert oss med sin gode praksis fra 4. trinn på Nordskogen skole i Horten.
Nå er hun lærer på 1. trinn ved samme skole og er i full gang med å jobbe med styrker i klasserommet:

Vi på 1. trinn på Nordskogen har hatt hovedfokus på styrkene respekt og omsorg i oppstarten av skoleåret.

Vi har definert at for oss handler respekt om at vi viser respekt for oss selv, hverandre, klassens regler og lekereglene. Elevene har tegnet seg selv i en situasjon hvor de viste respekt:

Denne eleven viser oss voksne så mye respekt at vi feirer med ballonger.

Denne eleven leser på respektplakaten mens han står i vaskekø.
Denne eleven viser respekt for reglene i fotball så han og kameraten kan spille hele friminuttet uten å krangle.
Denne eleven viser respekt for læringspartneren sin så det er lett å spørre om hjelp når de jobber i klasserommet.

Skalering – refleksjon over veien mot målet

11. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Alle skal si hyggelige ting til hverandre.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad sier hyggelig ting til hverandre, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål for klassen: Alle skal si hyggelige ting til hverandre.

  • Hvilke hyggelige kommentarer har du hørt enten om deg eller om andre?
  • Hvilke hyggelige kommentarer har du brukt?
  • Hva gjør det med deg når du opplever å få hyggelige kommentarer? Hvilke følelser får du?
  • Hva gjør det med deg når du ser at andre synes det er fint å få positive kommentarer fra deg? Hvilke følelser får du?
  • Hva tenker du skal til for at klassen samla skal stå et tall høyere neste gang vi skalerer?
  • På en skala fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å si hyggelige ting til andre?
  • Hvilke ord pleier du å bruke?
  • Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • Hvordan kan vi støtte og minne hverandre på hva vi er blitt enige om?
  • Hvordan skal vi kunne si fra til hverandre hvis det motsatte skjer?

Bruk noen av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.
NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

18. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der ALLE blir vist respekt. Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tankene og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspør positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE opplever å bli respektert.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med begrepet respekt i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. SMART begrepet respekt kan ses på med flere innfallsvinkler: å vise hensyn til seg selv, hensyn til andre, ting og de som bestemmer. I videre arbeid kan en gå inn på hvert av disse områdene eller jobbe med respekt som et begrep. Hovedfokuset i den beskrevne prosessen ligger på å vise hverandre respekt.

For mye respekt: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye respekt. Korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: På hvilken måte kan en vise for mye respekt? Hva gjør eller sier man da?
    Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye respekt? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye eller for stor respekt?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der en opplever alt for mye respekt?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite respekt: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen respekt.
Korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når ingen viser respekt? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på respekt?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der man viser hverandre svært lite eller ingen respekt?
  • F: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at respekt skal se ut i deres klasse.

Passe med respekt: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med respekt.

  • G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi her for å vise hverandre respekt? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise hverandre hensyn og respekt. Kan også ha andre innfallsvinkler som respekt for seg selv, for ting og de som bestemmer.
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.
Eira Iversen har kjørt tilsvarende prosesser i sin klasse.
Her bilde av en klasseromsplakat.

Konkret planlegging:

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at ALLE skal oppleve respekt. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje (når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke skal si stygge ting til hverandre, så kan en stille spørsmålet: Hva ønsker du at vi skal si til hverandre. Disse utsagnene kan så skrives ned). Det vi holder fokus på får vi mer av!
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der alle opplever respekt.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tegneoppgave

7. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Det er mange måter å vise respekt på.
Her 5 mulige tegneoppgaver:

  • Tenk på en gang som du viste respekt for andre mennesker.
  • Tenk på en gang du viste respekt for ting.
  • Tenk på en gang du viste respekt for deg selv.
  • Tenk på en gang du viste respekt for de som bestemmer.
  • Tenk på en gang noen andre viste respekt for deg.
Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen respekt. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hvordan jobbe med A – anerkjennelse i klasserommet

26. mars 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:

A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;
Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt “fy deg for å slå” og “si unskyld” og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; “Det var ikke slik jeg mente det skulle bli”.
Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;
Anerkjennelse i klasserommet:

  1. Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med “riktige” løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig  anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
  2. Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
  3. Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
  4. Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
  5. Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
  6. Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
  7. Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
  8. Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
  9. Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si “Hei …..” til dem.
  10. Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
  11. Anerkjenne styrkene de har.

ElephantJeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.
 
Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.
 
Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Julekalender luke 19: Beltebilen

19. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 19! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede oss selv og andre med smil og latter.
  • Respekt – Det er når vi viser hansyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Sosiale ferdigheter:

  • Bruke selvkontroll
  • Kjenne egne følelser
  • Kjenne igjen andres følelser

19. BELTEBILEN
Utstyr: 0
Deltagerne ligger på magen, side ved side, med armene strukket ut foran seg. Personen i enden av rekken begynner å rulle over toppen av rekken av kropper til han/hun kommer til den andre enden.
Variasjoner:

  • Dette kan gjøres som en konkurranse hvor to lag kjemper om å komme først til et bestemt punkt.
  • Ta tiden!

16-humor09-respekt
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 13: Folk mot folk

13. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 13!
13. FOLK MOT FOLK
Utstyr: 0
Formål: Lagbygging, strekke personlig sfære
Positive karakteregenskaper:

  • Humanisme – Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser
  • Respekt – Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Sosiale ferdigheter:

  • Følge instrukser
  • Kjenne egne følelser

Still opp på to rekker, rekkene står med ansiktet vendt mot hverandre slik at de utgjør par. En deltaker står for seg selv i enden av rekkene, og er valgt til utroper. Når utroperen roper “Tå mot tå”, kne mot kne”, albue mot fot”, o.s.v. må parene gjøre som de blir bedt om, for eksempel plassere sitt kne mot partnerens kne. Når det ropes “folk mot folk” bytter deltakerne partner. Deltakeren som ikke får partner blir neste utroper. Du kan ikke ha samme partner flere ganger, hvis det ikke er en veldig liten gruppe. Prøv å tenke på nye kombinasjoner hele tiden!
09-respekt
 
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen!

Kalenderluke 8

8. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

09-respekt

Samling mandag morgen:
Vi satt 16 barn i ring i samling en morgen. Vi åpnet som vanlig med sang og deretter skulle alle fortelle litt fra hva de hadde gjort i helgen.
Det var mange som hadde mye å fortelle, og dette tok da naturligvis litt tid. Det begynte å bli vanskelig å sitte stille på plassen sin. De har vært tålmodige og sittet stille lenge nå.
 
Plutselig er det en gutt (5 år) som sier høy og tydelig:
“NÅ MÅ DERE VISE RESPEKT FOR HVERANDRE!!!”
Det blir helt stille i ringen. Da sier den voksne:
“Respekt…hva er det?” Svaret kommer fort:
“Det er å lytte til hverandre, så alle hører hva vi sier.”

– Fon barnehage

Tenk hva som kan skje med barnas selvfølelse når de får et språk om styrker og positive karakteregenskaper. Fon barnehage viser med denne historien hva som skjer med barnas språk og fokus. Heia Fon. Når språket er på plass så kan identifisering av egne og andres styrker jobbes masse med. Det er så lett å henge seg opp i feil og mangler og det som irriterer. Med SmART jobber alle for å skape barnehager, skoleklasser og personalgrupper som spiller hverandre gode og heier på hverandre.

Spørsmål til samtale:

Respekt er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer. Hvordan synes du vi skal oppføre oss for å vise respekt for hverandre når vi har slike samlinger i barnehagen eller i skolen?
Hvordan opplever du det når andre viser deg denne respekten?
Respekt er også å ta hensyn til de som bestemmer. Hvordan kan du vise mamma eller pappa respekt når de sier du skal gå å legge deg?
Lykke til med disse veldig viktige samtalene.