• julekalender,  Undervisningstips

    Julekalender luke 3: Navnebølge med beveglse

    Velkommen til den 3. luken i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Her er dagens lek:

     

    3.NAVNEBØLGE med bevegelse
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler
    • Følge instrukser
    • Å lytte til en annen

    Alle står i en ring. En person starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse. F.eks. “Jeg heter Hanne og gjør slik” hvoretter personen hopper. Etterpå svarer alle: “Hei Hanne, du gjør sånn” –og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt. Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

    Lykke til!

    19-kreativitet16-humor

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • julekalender,  Undervisningstips

    Julekalender luke 2: Dette er min venn.

    Det er tid for en ny julekalender lek! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Denne gangen skal de jobbe parvis!

    Det finnes flere måter å dele elever inn på, her er noen forslag:

    • Du kan ha en kopp med ispinner hvor alle elevene har sitt navn på hver pinne. Trekk to og to.
    • La elevne stille seg i alfabetisk rekkefølge, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.
    • La elevene jobbe sammen om å stille seg etter alder, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.

    2. DET ER MIN VENN
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Samarbeid –  det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lysst til), enda vi synes det er litt skummelt.

    Sosiale ferdigheter:

    • Å lytte til en annen
    • Presentere seg selv
    • Starte en samtale
    • Avslutte en samtale

    Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.

    Variasjoner:

    • På engelsk.
    • Om et tema.
    • Fortelle en fortelling fra helgen.
    • Dikte en fortelling. La elevene trekke ord fra en boks som de må ha med i fortellingen. Den trenger litt mer forberedelse.
    • Skriv tre ord på tavlen alle må ha med i fortellingen: F.eks: Julenisse, sko og sag. Flagg, ost og skjørt. ol.

    Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.

    07-samarbeid04-mot

    Lykke til!

     

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • julekalender,  Undervisningstips

    Julekalender luke 1: Presentasjonslek med favoritt …

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender! Vi vil legge ut en lek hver dag i desember og vi vil knytte sosiale ferdigheter og positive karakteregenskaper til lekene. Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

     

    1. PRESENTASJONSLEK med favoritt ….
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper

    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

    Sosiale ferdigheter: Klasseromsferdigheter

    • Å lytte til en annen
    • Å presentere seg selv
    • Følge instrukser
    • Fullføre oppgaver

    Deltakerne står ute på gulvet i en tilfeldig klynge. De begynner å presentere seg gjennom å håndhilse på en i nærheten og fortelle om sin favoritt f.eks mat. ( forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)

    “Hei, jeg heter Eira salat” og får svar:

    ”Hei, jeg heter Gunn tomat”.

    Når de hilser på nestemann presenterer de seg med navnet til den de hilste på sist. “Hei, jeg heter Eira salat, Gunn tomat. ” Slik fortsetter en å hilse, helt til en møter igjen sitt eget navn. Da kan en gå og sette seg ned.

    Variasjoner:

    • Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
    • Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
    • For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenatt.
    • De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
    • Flere favoritt ting: “Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans”.
    • På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

    Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

    Varier til ditt trinn og vær kreativ! Del gjerne dine erfrainger med oss slik at vi kan lære av deg!

    16-humor04-mot

    Lykke til!

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

     

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    SMART undervisningstips – hemmelig venn med fokus på styrker

    IMG_0350
    En gammel fargeblyant boks passer godt til de små kortene!

    Hemmelig venn er ikke noe nytt, men i SMART oppvekst ånd pleier jeg å gi litt mer veiledning til elevene før vi setter i gang, enn jeg pleide før. Denne gangen var det elevrådet som ønsket at vi skulle ha hemmelig venn i klassene hvor vi skulle fokusere på styrkene til hverandre. Da snakket vi om hva det egentlig betyr å være en hemmelig venn. Hva gjør en hemmelig venn og hva skal vi fokusere på? Jeg stilte spørsmålene til klassen og de kom med mange forslag som jeg skrev på tavlen i et tankekart. Det er en god måte å snakke om sosiale ferdigheter og øve på de, men aller viktigst øve på å se det beste i andre.

     

    Forslagene fra elevene var:
    • Hjelpe hverandre
    • Si hei til hverandre hver morgen
    • Legge merke til noe positivt de gjør
    • Spørre om de skal leke sammen
    • Leke med dem
    • Gi komplimenter til hverandre
    • Finne en styrke de bruker

     

    Vi bestemte oss for å trekke den hemmelige vennen fra en kopp med ispinner jeg har skrevet navnet deres på. Alle elevene trakk sin hemmelige venn og jeg skrev det ned. Det har hendt at de har glemt hvem deres venn var, så det er godt med en oversikt. I løpet av uken fant alle i klassen ut hvilke styrker elevene brukte og limte et lite kort inn i gliseboken deres. Der skrev de også fortellingen til kortet. Boken ble utdelt som vanlig på fredagen, men nå var det en hilsen fra deres hemmelige venn der. De gjettet først hvem den hemmelige vennen var. De som ville kunne lese det som sto i der høyt for klassen. Vi merker god20151109_093731t at når man sier positive ting om andre høyt har det en ekstra god effekt. Dette er fordi positive følelser smitter! Elevene blir glade for hverandre og stemningen i klassen blir veldig god.

    Vi bestemte at vi ønsket å gjøre det igjen raskt, men siden jeg før har opplevd at det kan bli så vanlig at elevene slutter å ha fokuset på den andre eleven, fant jeg ut at vi venter et par uker slik at det blir spennende og at de gjør en innsats. I desember tenker jeg at vi bytter navnet hemmelig venn til nissevenn i stedet!

    Styrkekortene jeg bruker kan du laste gratis ned her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
    Flere blogger: Gliseboka, Smart klasserom, Smart selvbilde, og tegne hverandres styrker.

    Å jobbe med hemmelig venn fungerer veldig godt hvis jeg nevner det hver morgen, lar de være inne i et friminutt for å skrive i Gliseboken til den hemmelige vennen, og gjerne skriver opp hvem som er hvem sin hemmelige venn. Da sikrer jeg meg at alle holder fokuset, vet hvem de har som venn og vet hva de skal lete etter.

    PS: Dette kan også være gøy for de voksne også!

    Lykke til!

    Hilsen
    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Ukategorisert,  Undervisningstips

    Smart undervisningstips: Tegne hverandres styrker.

    Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.IMG_0437

    Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.

    1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
    2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.

    Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

     

    Eksempler på fortellinger IMG_0434de finner:
    • «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
    • «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
    • «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»

    • «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
    • «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»

     

    3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrIMG_0439ev jeg om et blogginnlegg.
    4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
    5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
    6. Jeg laminerer tegningene.
    7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
    8. Alle tegningene henges opp klasserommet.

    Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.

     

    Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.

    De som fremfører skal:IMG_0440
    • Snakke i passe tempo
    • Ha passe høy stemme
    • Se på publikum
    • Smile

    De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
    • Nikke
    • Smile
    • Ha øyekontakt
    • Sitte rolig
    Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.

    IMG_0433Flere undervisningstips:

    Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/

    Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/

    Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/

    Lykke til!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Smart undervisningstips: Gliseboka!

    Jeg er kontaktlærer på 4.trinn og har fokus på å finne styrkene til elevene mine. Jeg ønsker at de skal finne sine styrker selv, hverandres og at vi voksne skal finne de for dem. Det er så lett å drukne i hverdagens læreplan, fagplan, lokale planer, PPT, BUP og andre som mener noe om hva jeg skal oppnå i løpet av skoledagen, slik at jeg bare ser det som ikke blir gjort, og hvor langt unna jeg er målet. Da må jeg stoppe opp og begynne å se alt som faktisk fungerer. Hva er det vi er gode på? Hva er tilstede når vi får det til, lykkes og føler glede ved det vi gjør? Dette trenger jeg å øve på og jeg øver hver dag sammen med ungene.

    Jeg ønsker å undersøke hva det er vi gjør når vi fungerer og bruke det som oppskrift når vi oppdager noe vi vil bli bedre på. For barn er all kritikk kritikk, derfor tenker jeg at for å kunne jobbe med noe vi ikke er så god på, er vi nødt til å ha en støtdemper full av vår egen viten om våre styrker og hva vi er gode på. Når barn er trygge på at jeg har tro på dem og vet godt hva de er gode på, merker jeg de åpner seg mer. Det er da jeg opplever elever som tar imot hjelp, ønsker hjelp og er trygge når de sier at de ikke forstår. Det skal ikke føles skam når man ikke forstår. Du skal få en high-five og klapp på skulderen når du rekker opp handa i min klasse og sier du ikke forstår. Da viser du meg at du er trygg, så trygg at du tørr å vise din sårbarhet uten å måtte forsvare deg. Å være sårbar er noe av det modigste jeg veit om!

    IMG_0355Hver fredag har vi diktat og en liten matematikk test for å se om de har nådd uken mål. Siste time har vi klassens time og jobber med noe vi kaller «Gliseboka». Jeg fant frem gloseboken og ba de etter et tips fra en kollega, sette en i over o’en. Da forandret gloseboka seg til gliseboka. Der limer vi inn en styrke vi har brukt i løpet av uken og skriver fortellingen til styrken. Jeg bruker de 20 positive karakterstyrkene fra SMART oppvekst. Før de skal finne sin styrke snakker vi om forskjellige ting vi har jobbet med i løpet av uken og finner styrkene som ble brukt. En uke hadde vi laget grønnsaksuppe og da var det samarbeid vi hadde øvd mest på. De limer inn et kort jeg har klippet ut fra a3 arket med alle egenskapene på. Det kan du laste ned GRATIS: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Deretter skriver de fortellingen. For eksempel: «Jeg brukte samarbeid da vi lagde grønnsaksuppe. Jeg og Ola samarbeidet da vi vasket og kuttet opp grønnsakene.» Jeg samler de inn og gir de et lite smil etter å ha lest fortellingen.

     

    IMG_0359IMG_0360Det er flere måter å bruke Gliseboken på:
    1. Gi styrker til seg selv: De skriver en liten fortelling om når de brukte styrken de har valgt.
    2. Gi styrker til en i klassen: Jeg har laget ispinner med alle navnene i klassen som står i en kopp. Det er veldig enkelt å lage par som kan bytte bok og gi hverandre en styrke. De limer den inn i boken og skriver fortellingen til hverandre.
    3. Få styrker av foreldrene: For at foreldrene skulle oppleve det vi gjør i klasserommet tok jeg frem glisebøkene på foreldremøtet. Alle foreldrene plukket en styrke til sitt barn og skrev fortellingen de de så styrken til barnet.
    4. Få styrker av læreren: På elevsamtaler er det flott å gi elevene styrker og skrive en fortelling til.
    5. På foreldresamtaler kan både foreldre, lærer og elever gi eleven styrker og lime inn i boken med fortellingen til.

    Det som er så flott er at alle styrke kortene de får er i en bok. Jeg planlegger at de kan oppsummere etter en stund å se hvem av styrkene de får mest. Da vil dette være en av deres signatur styrker.

    Elevene selv forteller at de gleder seg til dette hver uke. Noen elever syntes det var vanskelig å finne en styrke til seg selv, men innen høstferien opplever jeg at de klarer å finne styrken og skrive fortelling til den. Jeg tilpasser skrivingen til noen der de skriver stikkord eller en setning. Andre fyller siden med fortellingen om da de brukte styrken.

    IMG_0356Jeg fant en gammel tom eske som hadde hatt fargeblyanter i seg til å ha de små kortene i. Hvis en blir tom pleier jeg å vente litt med å fylle den opp slik at elvene kan øve seg på å finne andre styrker de har. Jeg utfordrer dem til å bruke forskjellige styrker og fortellinger hver gang.

    Lykke til!

     

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

  • Ukategorisert

    SmARTe verktøy 2

    Tenk hva som kan skje om alle barn, unge og voksne lærer å se alt som er bra hos seg selv og andre? SmART oppvekst handler om å tenne gnisten og forløse potensialer ved å fokusere på gode egenskaper og verdier. Vi flytter fokus fra prestasjoner, utseende og statussymboler til gode egenskaper. Å bli bevisst gode egenskaper, styrker selvfølelsen og skaper et robust selvbilde. Dette gjør det enklere å takle alle livets opp og nedturer.
    For at dette ikke bare skal bli ord, men praktisk handling i alle våre møter med barna må vi ha noen verktøy som hjelper oss til å få et felles språk og til å holde dette styrkefokuset. Vi lar oss veldig lett fanga av negative hendelser og handlinger.

    Skal vi bli gode må vi trene og helst sammen med gode kollegaer.

    Progresjonen

    1. Få et felles språk om styrker. 2. Identifisere egne styrker knyttet opp mot konkrete handlinger. 3. Lage en kultur der man spiller hverandre gode, identifiserer styrker hos hverandre. 4. Bruke sine styrker mest mulig i daglig virke, på skolen, i barnehagen, hjemme, blant venner eller der vi måtte ferdes. … 5. Bruke sine styrker på nye områder og nye måter.
    2. Bruke sine styrker på nye måter og nye områder.

     

    Her følger en historie fra SmART oppvekst 2.

    Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan arbeide med punkt 1: Voksne og barn får et felles språk om styrker.

     Gro Våge har skrevet alle historiene i Smartoppvekst bøkene

    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    På hvilken måte viste Jenny integritet overfor Zarina?
    •Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny humanisme?

    20. JENNY FÅR VITE DET

     

    Gjennomgå følgende karakteregenskaper før historien leses:

    INTEGRITET, MÅLRETTETHET, RESPEKT, HUMANISME, UTHOLDENHET, TAKKNEMLIGHET

    ÆRLIGHET

     

    OPPGAVEN BARNA SKAL TENKE PÅ MENS DU LESER HISTORIEN:

    Hvilke gode ting som skjer mellom menneskene i historien? Og/eller Hvilke karakteregenskaper er i bruk?

    Det kan være krevende for en del barn å følge hele historien. Kan derfor være lurt å dele opp lesinga og foreta oppsummering og samtale om egenskaper.

    – Mamma, kan ikke du ringe og snakke med mammaen til Zarina og si at de må være med på turen? Jenny vil så gjerne at Zarina skal få være med på klasseturen til Langevannet sammen med de andre i klasse 2A. – Hun forstår nok ikke hva jeg sier i telefonen! svarer mamma. – Men da kan vi vel gå bort dit? Jenny gir seg ikke. – Så kan du forklare det ordentlig hva vi skal og sånn! Det er ikke noe gøy for Zarina når alle vi andre er på tur og ikke hun… Jenny prøver å få mamma til å forstå, men mamma sier hun har det travelt og må få unna noe skriving for jobben som hun har tatt med seg hjem.

    Jenny finner frem leksene og begynner på matematikken. Hun får visst ikke mamma til å forstå at dette er viktig. – Da får jeg finne på noe selv! tenker Jenny mens hun regner oppgavene i matteboka. Jenny prøver å tenke seg hvordan det er hjemme hos Zarina. – Er foreldrene veldig strenge tro? Sier de at barna ikke får lov til å komme på sånne ting? Eller kanskje de ikke vet hva det er? Kanskje de ikke pleier å gjøre sånne ting i Afghanistan? Jenny synes mammaen og pappaen til Zarina har sett veldig snille ut når hun har sett dem, så hun tror ikke det er at de er strenge… – Det hadde vært gøy å besøke Zarina en gang! kommer Jenny på. Da kunne jeg bli bedre kjent med dem! tenker hun. Jenny bestemmer seg for å gjøre leksene raskt. Hvis hun blir fort ferdig, kanskje hun rekker å besøke Zarina allerede i dag.

    – Jeg stikker en tur til Zarina! Jenny stikker hodet inn av døra til mamma som fortsatt sitter og skriver. Mamma ser opp: Vær hjemme til klokken seks, da! Det lover Jenny, hiver på seg jakka og går ut døra.

    Det er Zarina som lukker opp døra da Jenny ringer på. Hun lyser opp i et stort smil. Vil du være med ut og leke? spør Jenny. – Vi spiser! sier Zarina. – Men du komme inn? Det vil Jenny gjerne. Moren til Zarina finner frem en tallerken til, og spør om Jenny vil spise middag med dem. Det lukter spennende på kjøkkenet. Ikke sånn som hjemme… – Gjerne! sier Jenny, og får plass ved siden av Zarina. Moren til Zarina fyller tallerkenen med ris og kjøttboller og setter den foran Jenny. Hun skal til å spørre etter kniv og gaffel, men får se at de andre spiser med hendene eller skyver maten opp fra tallerkenen med brødet… Jenny ser bort på Zarina, som smiler. Sånn vi spiser, sier hun og viser Jenny hvordan hun kan skyve maten opp fra tallerkenen med nanbrødet. M-m-m! Jenny snur seg til Zarinas mamma: Dette smakte godt!

    Etter maten går jentene ut. De hopper på trampolinen en stund, så setter de seg for å ta en pause. – Så god mat mammaen din lager! sier Jenny. Takk! smiler Zarina. – Har du lyst til å være med på turen til lørdag? spør Jenny. Zarina kjenner det stramme litt i klumpen i magen, men Jenny er så hyggelig, så hun bestemmer seg for at hun vil snakke med Jenny om det. – Hva er sånn tur? sier Zarina lavt. Hun rynker pannen og ser spørrende ut. Plutselig forstår Jenny… Det er så lett å glemme at Zarina og familien ikke har vært i Norge så lenge, for Zarina har blitt så flink til å snakke norsk. Det sier hun til venninnen. Zarina kjenner at klumpen i magen blir nesten borte. – Takk! sier hun.

    Jenny forklarer hva en klassetur er, og hva de pleier å gjøre. Nå forstår Zarina, men hun er ikke sikker på om mamma og pappa forstår selv om hun prøver å forklare…

     

    – Er det derfor du heller ikke pleier å komme på vennskapsgruppa? lurer Jenny. Zarina forteller at det ikke er så lett for moren og faren å forstå alt som står i brevene fra skolen fordi de ikke kan så mye norsk. – Kanskje ikke de forstår at vennskapsgruppa og turen er for alle heller? spør Jenny. For alle? spør Zarina tilbake.

     

    – Men du burde ikke si at du ikke kan til de andre i klassen, når den egentlige grunnen er at du ikke forstår! fortsetter Jenny. – Jeg synes du skal si det som det er! Zarina synes ikke det er så gøy at alle i klassen skal forstå hvor lite hun kan. Mamma og pappa blir kanskje lei seg også, hvis hun forteller læreren at de ikke forstår det som står i brevene fra skolen.

     

    BARNA SKAL HA EN KORT INDIVIDUELL TENKEPAUSE. De skal tenke på hvilke gode ting som skjer mellom menneskene eller hvilke karakteregenskaper som ble vist. DERETTER SKAL DE TO OG TO SAMTALE OM DET SAMME. TIL SLUTT KJØRES SAMTALEN I HELE GRUPPA.

     

    SPØRSMÅL:

     

    • Integritet er når du gjør noe du selv er overbevist om er riktig. Jenny er overbevist om at Zarina gjerne vil være med på vennskapsgrupper og skoletur. På hvilken måte viser Jenny integritet i forhold til å forstå og hjelpe Zarina på disse områdene?    
    • Hvilke målrettede handlinger gjør Jenny for å hjelpe Zarina?
    • Det er flere som viser takknemlighet. På hvilken måte viser både Zarina og Jenny takknemlighet i denne historien?
    • Hvordan tror du Zarina opplever Jennys positive innstilling? (For eksempel at hun skrøt av maten, at hun ville besøke henne og at hun viser så stor interesse for å få med Zarina på turen) Begrunn svaret. På hvilken måte var Zarina ærlig?
    • Humanisme er å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. På hvilken måte viser Jenny Humanisme?
    • På hvilken måte viser Jenny utholdenhet?
    • Hva kan Zarina i verste fall oppleve ved å fortelle det til de andre i klassen?

     

    • Synes du at Zarina skal fortelle de andre i klassen om hvorfor hun ikke har vært med på vennskapsgruppene? Forklar hvorfor du mener det?

     

    ALLE BARNS UTSAGN SKAL ANERKJENNES!

    DET FINNES IKKE EN FASIT ELLER NOE SOM ER FEIL Å SVARE!

    Ved å være bevisst på dette når vi svarer barna, blir det en trygg og motiverende atmosfære! Da trenger de ikke å være på jakt etter hvilket svar vi sitter og ønsker fra dem, men de motiveres til å tenke egne tanker!

     

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    SMART undervisningstips: SMART klasserom

    Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

    01-omsorg–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.

    –Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i. Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:

    –Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.

     

    Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

    IMG_0358
    De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.

    Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.

     

    I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

    IMG_0357
    Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.

     

    Eira Susanne Iversen

    Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst