• EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Undervisningstips

    Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

    Hei!

    Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?

    Her kommer noen forslag:

    Vi har mye gratis informasjon:

    SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.

     

     

    2. Les alle bloggene på nettsiden!

    • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
    • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
    • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
    • Ellen Sjong skriver

    3. Se filmer på vår youtube kanal!

    SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

    1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

    2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

    3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

    4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

    5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

    6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

    7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

    8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

    9.Klasserommsplakater med begrepene!

    5.Vi har SMART kurs!

    SMART oppvekst kurs: 8.november!

    SMART Ungdom kurs 27.september! 

    6. Vi har Facebook like side

    7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!

    8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!

     

    slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.

    I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

     

     

  • Undervisningstips

    For mye, for lite og akkurat passe!

    Hei!

    Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.

    Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:

    Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.

    Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:

    Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.

    Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

    For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?

    I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:

     

    09-respektJeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

    Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.

    Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.

    FOR MYE Respekt

    1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultat de kom frem til var: 20161028_135011

    • får ikke gjort noe selv
    • for mye hensyn til andre
    • Begrenser deg
    • lite selvtillit
    • Blakk
    • urettferdig
    • Tråkket på av andre og deg selv
    • Lite respekt for deg
    • skader deg
    • mister venner
    • passer på andre

    Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

    20161028_135020
    Følelseskala

    2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.

    Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Resultatet de kom frem til var:

    – Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.

     

     

    FOR LITE Respekt

    Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
    1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det elevene kom frem til var:

    • Ensom20161028_140255
    • Uten venner
    • Bryr seg lite
    • Hjelper ikke andre
    • tråkker, spytter på andre
    • stygge ord
    • Tenker bare på seg selv
    • Ler av
    • Slem
    • Alt blir ødelagt
    • ikke dele
    • selvopptatt
    • Bryr seg ikke om regler
    • blir mobbet
    • mobber
    • får juling
    • fisefin
    • dø i traffikken

    2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.

    3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

    Det de kom frem til var:

    – Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.

     

    PASSE med Respekt

    Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.

    1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?20161028_141637
    • Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
    • Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
    • Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
    • Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?

    -Lytter til dem, følger regler.

     

    Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

    Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!

     

    Hilsen Eira S. Iversen

    Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent

     

  • Drømmeklassen

    Drømmeklassen fase 2 – Røttene: OPPDAGE

    Hei!

    “Drømmeklassen” er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)

    Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.

    Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?

    De20160927_113728nne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.

    Ved å finne disse “gull nøklene” kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å “finne tilbake til skuffen” som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva21ny alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:

    1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
    2. Hva liker du best ved klassen din?
    3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
    4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
    5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
    6. Hva gjorde læreren?

    Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.

    Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:

    DU er/har20
    • Humor
    • Godt humør
    • Være fokusert
    • Vennlig
    • Smile
    • Tro på seg selv
    • Si i fra
    • Invitere folk hjem
    • Hjelpsom
    • Omsorgsfull
    • Være ærlig
    • Fulgte regler
    • Øve

    ANDRE er/har20160927_113731
    • Nysgjerrig
    • Hjelpsom
    • Humor
    • Hyggelige
    • Lytter
    • Sier ifra
    • Låne av hverandre
    • Positivt fokus
    • Snille
    • Heier på hverandre
    • Gir komplementer
    • Fulgte regler
    • Er venner
    • Enige om regler

    LÆRER
    • Skaper drømmeklassen20160927_113738
    • Lederevner
    • Hjelpsom
    • Er tilstede
    • God lærer
    • Lærer oss
    • Humor
    • Positivt humør
    • Snill
    • Er tilstede og deltar
    • Veileder i konflikter
    • Ga tips

    Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.

    Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.

    Hilsen Eira

  • SMART forum

    SMART forum

    Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
    Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.

    Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
    Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
    Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.

    føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
    105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.

    Før:

    • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
    • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
    • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
    • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
    • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
    • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
    • Mye utskifting av personalet.
    • Vi viste mindre empati til andre.
    • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
    • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
      Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
    • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
    • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
    • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
    • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
    • Mye konflikter ute i friminuttene.
    • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
    • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
    • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
    • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

    Nå:

    • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
    • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
    • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
    • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
    • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
    • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
    • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
    • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
    • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
    • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
    • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
    • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
    • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
    • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
    • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
    • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
    • Samarbeider mer med barna.
    • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
    • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
    • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
    • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
    • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
    • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
    • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
    • Elevene blir roligere og har mer fokus.
    • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
    • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
    • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
    • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
    • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

    Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.

    SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.
    Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.

     

     

     

     

  • S-styrkefokus,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Glisebok avslutning

    Hei!

    Nå har jeg holdt på med Gliseboken i 4.klasse et helt år, og de positive konsekvenene merkes godt. Vi ser at konflikter har gått ned, barna er mer fornøyde, har mer mimikk i ansiktet, gir komplementer til hverandre, kommenterer hverandres styrker, sier positive ting til oss som er der sammen med dem og jobber hardt og med glede i timene. Det er mer liv i dem nå, de føles tryggere og jeg ser at flere elever akkurat har startet en blomstring jeg gleder meg til å se fortsettelsen på. Vi har hatt utviklingsamtaler med elever og foreldre og sammen har vi opplevd å sitte med tårer i øynene over den fremgangen vi ser. Det gleder meg stort.

     

    20160609_090914Forrige uke var det sommeravslutning og dagen før hadde jeg planlagt en øvelse for å få oversikt over alle styrkene de har funnet til seg selv og andre i løpet av året. Alle styrkene har blitt limt inn i en liten bok og fortellingen er fortalt og skrevet ned. Jeg har skrevet en blogg om Gliseboken før. Jeg har satt av en time, siste time fredag, til dette. Denne timen er 30 min. norsk og 30 min. KRLE. Vi bruker timen til Glisebok, klassenstime og elevråd. Forrige uke gjorde vi noe annet med gliseboken vår en vi har gjort før. Vi lagde statestikk over alle egenskapen vi har limt inn og skrevet om i hele 4.klasse. Jeg gjorde det samtidig med ungene på pcen for en elev som var syk den dagen. Alle elevene skrev tellestreker på hvor mange ganger de hadde brukt styrker og skrevet om det. Deretter lagde de en 1.-3. plassering av styrkene. Tilslutt valgte de en styrke de føler ER dem. De kunne velge fra listen eller helt fritt fra alle styrkene.

     

    Et eksempel: 20160609_09285420160609_092923

    Mine styrker i 4.klasse
    Humor: llllllll=8
    Utholdenhet: llll=4
    Kreativitet: ll=2
    Hjelpsomhet: lll=3
    Tålmodighet: ll=2
    Mot: ll=2
    Nysgjerrighet: l=1
    Læringsglede: ll=2
    Ærlighet: l=1
    Omsorg: ll=2
    Integritet: lll=3
    Takknemlighet: ll=2
    Lederegenskaper: l=1
    Selvkontroll: l=120160609_092935
    Ansvarsbevissthet: l=1

    1. Humor=8
    2. Utholdenhet=4
    3. Hjelpsomhet, integritet=3

    Min hovedstyrke er: Humor

     

     


    20160609_170344_00120160609_170337

     

     

     

     

     

     

    Elevene leverte arket til meg og jeg begynte å lage kjeder med deres valgte styrke på. Jeg har plastkort med styrkene på og tredde i en farget tråd. På sommeravslutningen delte jeg ut høytidelig deres valgte styrke ved å si; Du er omsorgsfull! Alle klappet og neste person ble ropt opp. Dagen etter var de mange som valgte å gå med kjedet på skolen. Vi fikk også gode tilbakemeldinger fra rørte foreldre og besteforeldre. Jeg føler det var en god måte å runde av Glisebokarbeidet vi har hatt sammen. Neste år vil vi begynne på en ny bok som skal være

     

    full av styrker vi utvikler, ser og anerkjenner for andre og hverandre. Jeg gleder meg!

     

    Hilsen Eira

  • Madelen,  SMART ungdom,  Teori om SMART

    Madelen fra SMART ungdom

    SmART-styrkekort
    Styrkekort/Følgekort

    Det siste halve året har Eira og Vidar Bugge-Hansen jobbet med å gjøre ferdig SMART ungdom. En bok som har 30 fortellinger fra ungdommens liv, 29 moralske dilemmaer man kan diskutere, ca. ti spørsmål fra 2 styrker til hver fortelling og flere oppgaver slik som; å finne sin drøm, takknemlighetsdagbok, energikartlegging og andre spennende oppgaver. Vi bruker de 24 følgekortene/styrkekortene som kan kjøpes i vår nettbutikk. Det vil også være mulighet for å kjøpe et arbeidshefte til ungdommen hvor de kan finne sine styrker og nå sin drøm.

    Eira har skrevet fortellingene og Vidar har skrevet teori og vi har samarbeidet med å lage spørsmålene. For å vise at alle mennesker har sin egen oppfattelse av det som skjer og at det er viktig og prøve å forstå hverandres perspektiver, har Eira valgt å lage 7 karakterer, 6 elever og en lærer, hvor vi hører om hvordan de har det.

    En av jentene Eira har skrevet om heter Madelen:

     

    Madelen har prøvd fire forskjellige gensere før hun går til bussholdeplassen med brødskiva i handa. Det er første skoledag og hun vil se bra ut, derfor hadde hun brukt all tiden på å finne ut hva hun skulle ha på seg og ikke rukket frokosten.
    –Jeg vil så gjerne at du spiser med oss før du går Madelen, hadde moren sagt. Hun prøvde å lage familierutiner, men de var fra to familier, hennes og stefaren sin. De ville aldri bli hennes søsken og han ville aldri bli hennes far. Madelen synes det var vanskelig å forholde seg til, spesielt når moren prøvde å få henne til å oppføre seg annerledes. Madelen gikk til bussen med et dårlig humør.
    –Jeg føler det jeg føler, og sånn er det, tenker Madelen og putter resten av brødskiva med gulost i munnen. Hun kjenner stikket av å såre moren som bare ville lage familiehygge.

    —–

    Madelen går inn i gymsalen og ser med en gang en gutt som står i hjørnet. Han ser veldig bra ut og Anette blunker til ham og de begynner å le høyt. Det er typisk Anette. Hun er vågal og tørr å gjøre sånt. Madelen er mer forsiktig når det gjelder gutter. Hun liker å flørte og le, men det må være dem som tar kontakt. Anette derimot kan gå rett bort til ukjente gutter og begynne å prate. Det fikk Madelen til å le og bli helt varm og litt flau. På den gamle skolen var Anette og Madelen alltid sammen. Madelen kjenner at hun har lyst å være sammen med Anette disse årene på ungdomsskolen også, men det hadde kanskje også vært spennende å være litt mer med andre? Hvem hadde hun vært da? Kunne vært spennende å bli omtalt som Madelen, ikke Anette og Madelen, som om de hang sammen ved hoften?

    Madelen blir ropt opp først av de to. Men da det er tid for at Anettes navn skal ropes opp, skjer det ikke. De er ikke i samme klasse lenger. De gir hverandre en klem i det Madelen forsvinner ut av gymsalen. Madelen ser at den gutten som sto hjørnet av gymsalen, kom i hennes klasse. Hun smiler til ham når øynene deres møtes og kikker fort ned i gulvet. Dette kan bli spennende. Det er viktig for Madelen å bli godt likt, og for henne er det å møte venner viktigere enn den faglige læringa på skolen. Madelen er veldig lojal ovenfor vennene sine, og hun beskytter dem hvis det blir diskusjoner mellom ungdommer eller lærere. Hun kan skremme vekk folk med blikket sitt og smelte de fleste med et søtt smil. Hun ser seg rundt i klasserommet og tenker at dette kan bli en fin klasse. Fra før kjenner hun Line godt, og kan prate med henne. Og så har hun en kjekk gutt i klassen. Trenger hun noe mer enn det egentlig?

     

    Her er et eksempel på spørsmål som blir stilt:

    SOSIAL INTELLIGENS: De som har denne egenskapen evner på en særlig god måte å legge merke til egne og andres motiver og følelser. De vet hvordan man passer inn i ulike sosiale situasjoner og hva som gjør at andre mennesker fungerer.

    Madelen har god sosial intelligens. Hun er veldig opptatt av andres følelser og motiv og prøver å forstå andre rundt seg. Hun veit hvordan hun skal oppføre seg i ulike situasjoner og er opptatt av sosial oppførsel. Hun er god til å nærme seg gutter på en bra måte slik at de blir interessert i hvem hun er og hun har gode vennskap.
    Alle viser vi SOSIAL INTELLIGENS av og til. Noen er så god til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og opptre på en slik måte at de fungerer godt at det er en styrke.

    madelen
    Madelen fra SMART ungdom

    Spørsmål ungdommen skal samtale om først to og to før det samtales i full klasse:
    a) På hvilken måte viste Madelen SOSIAL INTELLIGENS i denne fortellingen?
    b) Fortell om en vanskelig situasjon du var i, der du ble møtt på en måte som viste at den andre forstod deg og klarte å hjelpe deg. Det kan handle om en helt hverdagslig hendelse der noen som står deg nær har bidratt.
    c) Hva var det helt konkret den andre gjorde som hjalp deg?
    d) Hva kan det at du viser SOSIAL INTELLIGENS overfor andre føre til av gode ting for deg?
    e) Hva kan din SOSIALE INTELLIGENS føre til av gode ting for andre?
    f) I hvilke yrker er det viktig å ha god SOSIAL INTELLIGENS?

     

     

    Gjennom boken vil ungdommen kunne diskutere tema som kjærlighet, vennskap, alkohol, dop, baksnakking, samarbeid, positivt fokus, drømmer, ønsker, relasjoner, anerkjennelse, humor og andre spennende temaer. Vi snakker også om baksidene av alle styrkene, man kan bruke humor på en positiv måte, man også en negativ måte. Når er den en styrke?

     

    Vi gleder oss til å holde denne boken i handa og dele den med dere!

    Hilsen

    Eira og Vidar

     

  • A-anerkjennelse,  suksesshistorie,  Teori om SMART,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med A – anerkjennelse i klasserommet

    Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:

    A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

    For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;

    Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt “fy deg for å slå” og “si unskyld” og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.

    -Fortell meg hva som skjedde, Henrik?

    -Roar slo meg, sier han.

    -Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.

    -Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.

    -Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.

    -Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.

    -Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.

    Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.

    -De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.

    Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; “Det var ikke slik jeg mente det skulle bli”.

    Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;

    Anerkjennelse i klasserommet:

    1. Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med “riktige” løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig  anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
    2. Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
    3. Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
    4. Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
    5. Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
    6. Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
    7. Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
    8. Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
    9. Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si “Hei …..” til dem.
    10. Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
    11. Anerkjenne styrkene de har.

    ElephantJeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.

     

    Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.

     

    Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.

    Lykke til!

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent

  • suksesshistorie,  Teori om SMART,  Undervisningstips

    En situasjonsrapport fra arbeid med Smart oppvekst i en tredjeklasse på Kirkevoll skole.

    Bjørn Hauger

     

                Det er en kald januar mandag morgen, og jeg er på vei inn i en tredje klasse på Kirkevoll skole. Elevene og læreren sitter allerede på plass da jeg kommer inn i klasserommet. Barna sitter i en halvbuet sirkel foran tavla. Iselin, som er elevenes klasseleder, starter opp timen med å forklare hva de skal gjøre. Elevene skal lære flere begreper for å kunne sette ord på måter å opptre på som gjør at både en selv     og andre har det godt i sosiale situasjoner. Elevene har allerede jobbet med fem   slike begreper. Det er selvkontroll, takknemlighet, integritet, omsorg og læringsglede. En sentral tanke bak utviklingsarbeidet Smart oppvekst er at når disse positive egenskapene (styrkene) tas i bruk i daglige situasjoner i klasserommet, og i barnas oppvekstmiljø så vil det skapes et miljø som gjør at barna er på sitt beste overfor hverandre, og i forhold til faglig læring.

                 Det jeg ønsket å lære mer om er hvordan en slik opplæring foregår.

     

     

    Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3
    Iselin leser fra Smart oppvekst bok 3

    Oppstart

    Det første som slår mer når jeg kommer inn i klasserommet er hvor rolig det er. Barnas oppmerksomheten er rettet mot læreren, og det som skal skje i timen. Sirkelen brukes som en fysisk formen for organisering av møtet. Sirkelen åpner for likeverdig deltagelse fra alle. Alle elevene gis mulighet til å se hverandre. Alle har mulighet til å se og bli sett når man snakker. Sirkelen gjør det mulig for mange å ta i bruk mange former for deltagelse. Elevene kan tenke igjennom hver for seg, de kan snu seg til sidemannen og snakke sammen to og to, og man kan raskt ha samtaler i plenum. Sirkelformen er en struktur som brukes for å fremme likeverdig deltagelse.

    Iselin forteller hva de skal gjøre. De skal jobbe videre med ”Smart oppvekst”. Iselin går kort gjennom de Smart begrepene de har jobbet med før, og forteller at hun skal lese en ny historie fra en av ”Smart oppvekst bøkene”. Disse bøkene inneholder en rekke fortellinger om barns hverdagsliv på skolen. I fortellingene blir elevene kjent med barn som står overfor en rekke moralske dilemma og verdivalg i hverdagen. ”Smart oppvekst” har utviklet et språk bestående av 20 begreper, som man kan bruke for å sette ord på det som gjøres av gode ting (verdier), og er gode måter å være på (personlige styrker) i det sosiale samspillet mellom barn, og mellom barn og voksne.

    I dag skal klassen jobbe videre med begrepet integritet. Når jeg hører dette blir jeg litt overrasket. ”Dette er da et vanskelig begrep”, tenker jeg.” Kan elever i en tredjeklasse lære dette begrepet, ikke bare forstå hva det betyr leksikalt, men hva ordet betyr i bruk: Hvordan man kan opptre med integritet i en alder på ni år”?

    Jeg vender oppmerksomheten mot Iselin og elevene. Iselin begynner å leser fra Smart boka. Jeg ser på elevene. Jeg ser at en av jentene gjesper. En gutt vrir litt på seg. Noen kikker litt bort på meg. Men utenom det er barna helt stille. Alt vi hører er stemmen til læreren. Alles blikk er rettet mot Iselin. Det er en ganske lang historie. En av elevene rekker opp handa i det historien slutter. Læreren har ikke fortalt hva som skal skje etter at historien har blitt lest opp, men denne gutten vet det tydeligvis.

    Iselin lukker boka. Nå skal elevene involveres i en samtale om det de har hørt. Det første spørsmålet til elevene er slik: Husker dere hvor historien startet? Hendene rekkes ivrig i været. Vi får høre at historien begynner i en ”mattetime”. Rektor kommer inn i klassen. Husker dere hva hun het”, spør Iselin? Elevene svarer. Deretter neste spørsmål: ”Husker dere navnene på flere av på de som var med i historiene. Elevene svarer en etter en. Navnene Mons og Mille skrives på tavla. ”Hvem andre var med”, spør læreren? ”Jenny”, svarer en elev”. ”Husker dere enda flere navn”, spør Iselin. Nye navn nevnes. Iselin knytter en kort kommentar til hver av navnene etter hvert som navnene skrives opp på tavla slik at elevene skal huske hva slags rolle de har hatt i historien.

    I historien får vi høre om en gutt som feilaktig har blitt beskyldt for å gjøre noe galt, som han ikke har gjort. De snakker om hvordan denne gutten, i den forrige historien de leste, hadde mistet selvkontrollen og kasta linjalen i gulvet. Elevene blir spurt om hva han kunne gjort i stedet for å kaste linjalen i gulvet. Barna forslår at han kunne ha sagt i fra at han hadde følt seg urettferdig behandlet.

    I denne historien er det noen som står opp for Mons. Mons har blitt beskyldt for å ha stjålet et sverd. Det har han ikke gjort. Mons er den som får skylden når noe går galt. ”Jenny forsvarer Mons”, forteller en av elevene i klassen. ”Det er integritet”, forteller hun.

     

    Refleksjon og relasjon skapes
    Refleksjon og relasjon skapes

    Fra åpen samtale til fasilitering av dialoger

    Samtalene i denne timen handler om når styrker som takknemlighet, og verdier som læringsglede kom til uttrykk i den oppleste historien. Læreren spør og elevene svarer.Denne delen av samtalen er formet som en åpen samtale. De som vil svare rekker opp hånden. Mange deltar, men langt fra alle. Selv om det er en skog av hender som rekkes i været er det bare en som kan svare av gangen.

    Læreren skifter derfor samtaleform. Alle elevene skal aktiviseres. Iselin kommer med følgende instruksjon. ”Nå skal du få et spørsmål. Dere skal først tenke igjennom en og en. Deretter skal dere snakke sammen to og to”. Iselin reiser seg opp og peker på hvem som skal snakke sammen. Deretter skal vi høre hva dere har kommet fram til i plenum.

    Det første spørsmålet som skal besvares er følgende: ”I historien får vi høre om noen som viser omsorg. Hvem gjør det – og hva var situasjonen? ” .Elevene sitter litt og tenker selv. Ingen sier noe. Det er helt stille. Deretter får de beskjed om å vende seg mot den de skal snakke sammen med.

     

    Det blir ivrige samtaler i klasserommet. Jeg ser at barna har blikk-kontakt. Jeg legger merke til at det er mange smil. Etter at elevene har fått pratet litt sammen to og to, oppsummeres svarene i plenum. Denne måten å strukturere samtalene på skjer gjennom mange spørsmål og svar runder. Den siste av disse rundene handler om integritet.

    ”Nå skal vi jobbe med integritet”, sier Iselin: ”Tenk igjennom. Har du noen gang stått opp og forsvart noen? Eller har du opplevd at noen har stått opp og forsvart deg?”

     

    Elevene sitter og tenker litt over spørsmålet i stillhet. Deretter setter de seg sammen to og to for å dele erfaringer. Jeg setter meg bort til to jenter som prater sammen. ”Jeg tror jeg har sett det”, sier den ene jenta”. ”Jeg vet ikke,” sier den andre. ”Dette er ikke lett”, tenker jeg. Men nå er de i gang med å trene. Jeg er spent på hva slags eksempler som kommer frem.

     

    Etter at elevene er ferdige med å dele erfaringer to og to, spør læreren: ”Kan du fortelle din historie Anders?”. Læreren har tydeligvis satt seg sammen med et par av elevene for å hjelpe dem til å hente fram eksempler. En av jentene forteller: ”Jeg forsvarte Emmeline. Det var noen større jenter som sa noe stygt om henne. Jeg fortalte at sånn skulle de ikke si”. Det kommer et nytt spørsmål fra Iselin. ”Hva skjer når noen står opp for deg?” Det kommer en ny hånd i været: ”Jeg blir glad inni meg”.

     

    Etter denne innledende samtalen, der et eksempel på integritet ble løftet frem, er det flere som ”husker” eksempler på situasjoner der de selv eller andre hadde vist integritet. Jeg får høre om historier der elevene står opp for andre i situasjoner der en lue blir kasta på taket, og der gutter i femteklasse opptrer truende i en situasjon når de venter på skolebussen.

    Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.
    Iselin er SMART. Hun har styrkefokus, opptatt av medvirkning, opptrer anerkjennende, skaper gode relasjoner til hver enkelt elev og elevene i mellom. For å få dette til er hun opptatt av trening.

     

     

    Kompass for utviklingsarbeidet

    Utviklingsarbeidet Smart oppvekst har som bakenforliggende antagelse at alle sosiale systemer, og alle mennesker har et potensiale til å fungere godt og dårlig. Vi vet for eksempel at ”et blikk fra en annen” kan være nok til at jeg føler meg liten, eller at en anerkjennende kommentar eller oppmuntring fra en venn, kan fylle meg med dyp glede og få meg til å strutte av selvtillit.

    Hvis dette stemmer blir spørsmålet hvordan man kan klare å være sammen, og lære sammen, på en slik måte at alle opplever å ha det godt. Kenneth Gergen (2009) bruker begrepet generativ dynamikk om en type samspill hvor det fylles liv inn i relasjonene, og en type samspill som får alle de involverte til å blomstre . Å skape liv inn i relasjonen handler ikke bare om å skape liv mellom mennesker, men også liv mellom barnet og for eksempel det emnet man skal jobbe med (Sjong, 2015). Når enkelte barn opplever mangel på motivasjon for et fag eller emne kan det være nyttig å stille spørsmål ved hva man kan gjøre for at relasjonen mellom barnet og en tekst (ei bok), eller et saksområde blir livfull, eller hvis man tar barnets perspektiv: Fylt med læringsglede eller kjærlighet til å lære.

    Fordi alle barn, skoleklasser og sosiale systemer er forskjellig, må de som skal være sammen og lære sammen finne ut hva de trenger for at de relasjonene de er en del av skal være preget av optimal livfullhet. Når man skal skape oppvekstmiljøer som skal gi alle mulighet til å ta ut sitt potensiale må de bakenforliggende kriteriene for å skape slike oppvekstmiljøer være tydelig for alle. Gjennom Smart oppvekst har Re kommune utviklet et kompass – og staket ut en felles kompasskurs for alt oppvekstarbeidet. Kompasset tar utgangspunkt i bakenforliggende teorier og forskning innen styrkebaserte endringsprosesser og over ti års erfaringer med anvendelse av disse teoriene i arbeidet med barn og unge (Våge- Bugge-Hansen, 2012;2103, Hauger, 2015)

     

    Kompasset Smart oppvekst – er:

     

    S – står for styrkebasert tenkning.

    M- står for medvirkning

    A – står for anerkjennelse

    R – står for relasjonsfokus

    T- står for trening

     

    I tillegg til dette verdikompasset er det utviklet en rekke praktiske verktøy som ledere og fagfolk som jobber med barn og unge, trekke veksler på for å skape samhandling i hverdagen som gjør at disse verdiene kan omsettes til praktiske handlinger.

    Blant annet har man gjennom utviklingsarbeidet ”Smart oppvekst” laget et felles språk og begrepsapparat om styrker, og verktøy for å trene barn og unge til å lete etter det som går bra i sosiale situasjoner, samt verktøy basert på deltagende aksjonsforskning for å skape regier for likeverdig involvering av alle barna i læringsprosesser både i enkelt-timer (her-og nå) , og i lengre utviklingsprosesser

     

    I denne undervisningsøkten har det vært et eksplisitt fokus på et begrepsapparat om styrker, og barna har øvet på ferdigheter i å identifisere og snakke om alt det som går bra i gjenkjennbare sosiale situasjoner. Gergen , MacNamee og Barrett (2001) skriver at vi trenger et mer relasjonelt ansvarlig språk i våre daglige liv. Smart oppvekst har bidratt til å utvikle et slikt språk og gjøre det tilgjengelig for barn og unge.

     

    Gjennom læringsprosessen involveres barna i relasjonelle samtaler om begrepene, om når styrkene er i bruk, og i moralsk resonnering (hvordan kunne han eller hun ha handlet annerledes?). Fokuset er på det relasjonelle medansvaret vi har for hverandre.

    I den relasjonelle tilnærmingen ligger det også en antagelse om at eleven lærer best når det de skal jobbe med oppleves som meningsfullt. Når elevene involveres i relasjonelle samtaler om historiene, når de må relatere til erfaringer i eget og andres liv, så handler det også om å søke etter det som skaper mening, som vekker positive følelser og som læres når vi er i trygge og varme relasjoner til andre.

     

    Oppsummering.

    Besøket i tredjeklasse er slutt. Timen er over. Elevene har trent på å ta i bruk et språk om styrker for å oppdage og sette ord på alt det som gjøres bra i mellom barn og voksne i hverdagen. De trener også på deltagerdemokratiske måter å lære på, og være sammen på, og på moralsk resonnering. Jeg legger merke til at alt elevene sier blir møtt med anerkjennelse. Det er ikke noe i det som blir sagt som er feil. Det er ingen korrigeringer, eller ”fasitsvar” som kommer fra læreren. Jeg legger også merke til at evnen til å ”huske” erfaringer der de selv har opptrådt i tråd med de foretrukne styrkene og verdiene: Takknemlighet, selvkontroll, omsorg, læringsglede og integritet øker når man begynner å snakke om det.

     

    Selv om fokus i denne timen har vært på TRENING, så har elevene blitt involvert i arbeidet med å SAMSKAPE et læringsmiljø som er bra for alle. Jeg velger å bruke begrepet å samskape fordi begrepet både kan brukes for å peke mot prosesser – og resultat. Prefikset ”sam” (co) forteller oss også hva slags verdier som skal legges til grunn for samarbeidet i klassen. Det peker mot en type likeverd eller komplementaritet mellom menneskene (Myers og Wooten, 2012). Både mellom barna og mellom læreren og barna. Dette understøttes av kompassbegrepene ”deltagelse” og ”styrker”. Styrker viser mot en komplementaritet preget av et mangfold av unike positive egenskaper i et samfunn.

     

    Ordet å skape viser til at det er noe som skal komme ut av prosessen. Målet er et oppvekstmiljø der alle kan være på sitt beste. Det er det som er hele idéen til prosjektet Smart oppvekst. I det Iselin er på vei ut av timen, forteller hun meg: ”Arbeidet med Smart oppvekst gjør at vi får elever som bryr seg oppriktig”.

     

    ”De har blitt positive medskaper av sitt eget oppvekstmiljø”, tenker jeg med meg selv.

     For mer utfyllende lesing henviser vi til mye god faglitteratur hos Sareptas

    Referanser

     

     

    Gergen, K.J. (2009) Relational Being. Beyond Self and Community. Oxford University

    Press.

    Hauger, Bjørn (2015). Anerkendende processer som drivkraft for kulturudvikling i større

    systemer. I: Lund, G.E. og Haslebo, G. Kulturutvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.

    Myers, V., og Wooten, L.P. (2012) . Generative Change in Health Care Organizations: Co-

                Creating Health to Reduce Health Disparities. I: Golden-Biddle, K. og Dutton, J. E.      Using a Positive Lens to Explore Social Change and Organizations. Building a   Theoretical and Research Foundation.

    Sjong, E.(2015). Relations og styrkebasert klasseledelse som drivktaft for

                kulturudvikling. I: Emmertsen, G. og Haslebo, G. Kulturudvikling i skolen – hvordan. København. Dansk psykologisk forlag.

    Våge,G. A. and Bugge-Hansen,V (2015). Smart oppvekst 3. Identifiser barns styrker

    gjennom sosiale historier og moralske dilemmaer. Tønsberg: Sareptas.

     

  • karakteregenskap,  S-styrkefokus,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med S – styrkefokus i klasserommet

    SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

    «S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

    Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.

    Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.

    Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.

    Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

    IMG_0358
    Styrkespråket er hengt opp i klasserommet.

    1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.

    3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.

    IMG_0360
    En fortelling i en glisebok.

    2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
    3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
    4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din

    venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
    5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
    6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
    7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
    8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
    9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
    10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
    11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
    12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.

    13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.

     

    Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

     

    IMG_0350
    Små styrkekort i en gammel fargeblyanteske.
    IMG_0433
    Tegninger som viser da styrken ble brukt