• karakteregenskap,  Teori om SMART

    SMART oppvekst – som kompass

    Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

    SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;

    S – styrkefokus
    M – medvirkning
    A – anerkjennelse
    R – relasjoner
    T – trening

    Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.

    Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.

    Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

    IMG_0350
    Styrkespråk

    S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
    Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.

    M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
    Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

    A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

    R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

    T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.

    Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.

    Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

    For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.

    Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker

    Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
    Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.

     

  • julekalender,  karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Julekalender luke 24: Vær så snill og smil

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!

    Positive karakteregenskaper:

    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
    • Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

    Sosiale ferdigheter:

    • Kjenne egne følelser
    • Bruke selvkontroll

    24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
    Utstyr: 0

    Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.

    04-mot16-humor

    Lykke til og god jul!

    Hilsen Smart oppvekst gjengen

  • julekalender,  karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Julekalender luke 21: Teltfestet

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 21! Her kommer det en ny lek!

    Positive karakteregenskaper:

    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.
    • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

    Sosiale ferdigheter:

    • Leke en lek med regler
    • Mestre egen frykt

    21. TELTFESTET.
    Utstyr: 0
    Velg et ryddig og åpent område til denne aktiviteten da deltagerne med stor sannsynlighet vil falle forover eller bakover. Deltagerne skal stå i en ring, vendt innover og holde hverandre i hendene. Deretter går alle bakover til ringen er strukket ut men alle er i stand til å holde et godt grep i sidemennenes hender. Alle skal ha føttene godt plantet i bakken og lene seg tilbake så lang som de klarer. De må bruke gruppen til å opprettholde balansen. Når de har gjort dette, nummerer du gruppen i enere og toere, annenhver person i sirkelen. Be enere om å lene seg fremover og toere om å lene seg bakover samtidig. Hver person skal være i stand til å lene seg inn eller ut mens han/hun holdes oppe av naboene sine.

    04-mot07-samarbeid

    Lykke til!

    Hilsen Smart oppvekst gjengen

     

  • julekalender,  Undervisningstips

    Julekalender luke 2: Dette er min venn.

    Det er tid for en ny julekalender lek! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Denne gangen skal de jobbe parvis!

    Det finnes flere måter å dele elever inn på, her er noen forslag:

    • Du kan ha en kopp med ispinner hvor alle elevene har sitt navn på hver pinne. Trekk to og to.
    • La elevne stille seg i alfabetisk rekkefølge, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.
    • La elevene jobbe sammen om å stille seg etter alder, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.

    2. DET ER MIN VENN
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper:

    • Samarbeid –  det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lysst til), enda vi synes det er litt skummelt.

    Sosiale ferdigheter:

    • Å lytte til en annen
    • Presentere seg selv
    • Starte en samtale
    • Avslutte en samtale

    Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.

    Variasjoner:

    • På engelsk.
    • Om et tema.
    • Fortelle en fortelling fra helgen.
    • Dikte en fortelling. La elevene trekke ord fra en boks som de må ha med i fortellingen. Den trenger litt mer forberedelse.
    • Skriv tre ord på tavlen alle må ha med i fortellingen: F.eks: Julenisse, sko og sag. Flagg, ost og skjørt. ol.

    Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.

    07-samarbeid04-mot

    Lykke til!

     

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

  • julekalender,  Undervisningstips

    Julekalender luke 1: Presentasjonslek med favoritt …

    Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender! Vi vil legge ut en lek hver dag i desember og vi vil knytte sosiale ferdigheter og positive karakteregenskaper til lekene. Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

     

    1. PRESENTASJONSLEK med favoritt ….
    Utstyr: 0

    Positive karakteregenskaper

    • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
    • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

    Sosiale ferdigheter: Klasseromsferdigheter

    • Å lytte til en annen
    • Å presentere seg selv
    • Følge instrukser
    • Fullføre oppgaver

    Deltakerne står ute på gulvet i en tilfeldig klynge. De begynner å presentere seg gjennom å håndhilse på en i nærheten og fortelle om sin favoritt f.eks mat. ( forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)

    “Hei, jeg heter Eira salat” og får svar:

    ”Hei, jeg heter Gunn tomat”.

    Når de hilser på nestemann presenterer de seg med navnet til den de hilste på sist. “Hei, jeg heter Eira salat, Gunn tomat. ” Slik fortsetter en å hilse, helt til en møter igjen sitt eget navn. Da kan en gå og sette seg ned.

    Variasjoner:

    • Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
    • Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
    • For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenatt.
    • De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
    • Flere favoritt ting: “Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans”.
    • På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

    Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

    Varier til ditt trinn og vær kreativ! Del gjerne dine erfrainger med oss slik at vi kan lære av deg!

    16-humor04-mot

    Lykke til!

    Hilsen

    Smart oppvekst gjengen

     

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 11

    04-mot

    Art gruppe for skolestartere i barnehagen.
    Det er torsdag og tid for ART gruppe i barnehagen. Linda 5 år er en sjenert og litt usikker jente som synes dette er litt skummelt og vanskelig. Linda har observert mye gjennom alle timene i ART, men har ikke villet deltatt uten hjelp og støtte fra de voksne. En voksen har alltid snakket for barnet når barnet skulle ha rollespilt både som medaktør og som hovedaktør. De voksne har gitt mye anerkjennelse og ros gjennom timene. Linda har snakket selv på gangen når det er øvd, men ikke når rollespillet skal vises for de andre. I dag er det sinnekontrolltime og Linda skal være hovedaktør. De øver rollespillet på gangen og er klare for å komme inn og vise rollespillet for oss voksne. Da den voksne sier ”da kan dere begynne” tar barnet tankeboblen til hodet og begynner å rollespille uten veileding eller støtte fra den voksne. Da rollespillet er ferdig sier den voksne: Dette var vel ikke skummelt? Linda smiler og sier nei det var det ikke. Den voksne sier vil du rollespille i morgen også? Linda nikker og sier ja det vil jeg. Neste dag kommer barnet til art gruppe og rollespiller som medaktør hvor barnet selv snakker og gjør sine ting i rollespillet. Etter dette har barnet rollespilt som bare det og er kjempedelaktig i timene.

    – Revetal barnehage.

    Denne flotte historien fra Revetal barnehage viser ei jente som viser stort MOT, men det kommer ikke helt av seg selv. Vi er alle avhengig av omgivelser som gir støtte og anerkjennelse. Mange av oss trenger i tillegg mye tid og mange gjentagelser for å tørre å prøve.

    Spørsmål til samtale:

    Hvilke egenskaper synes du de voksne brukte her for at Linda skulle tørre å vise MOT?
    Hvordan tror du Linda opplevde denne situasjonen før hun turte å rollespille foran de andre?
    Hvordan tror du hun opplevde det når hun prøvde for første gang?
    Hvordan tror du hun opplevde de neste rollespillene?
    Hvordan kan du opptre når noen synes ting er litt skummelt for at de skal få mot til å prøve?
    Er det noe du synes er litt eller veldig skummelt?
    Hva tror du skal til for at du skal tørre å prøve det?

  • julekalender,  karakteregenskap

    Kalenderluke 6

    11-selvtillit 04-mot

    Klassen har jobbet med karakteregenskapen selvtillit en stund. Tor har alltid fulgt godt med i samtalene, vært med på modelleringer, men synes det veldig skummelt å snakke høyt i klassen. Han vet at selvtillit handler om å tro på at man kan noe, og Tor er redd for å si noe dumt. Derfor pleier ikke Tor å rekke opp handa når læreren spør om noe, selv om han vet svaret.

     

    En tirsdag i garderoben, rett før storefri, går han bort til læreren og sier;

    “Selvtilliten sitter i magen, stemmen og i armene!”

    “Hva mener du”, spør Lene, læreren på 1. trinn.

    “Jo”, sier Tor, “når jeg liksom skal lære noe nytt, pleier jeg å bruke armene til for eksempel skriving. Og, hvis jeg får det til, kjenner jeg at armene gjør som jeg vil. Og da, kjenner jeg det i magen. Jeg kjenner at jeg klarer hvis jeg bare øver meg litt. Og når jeg klarer det, har jeg lyst til å gjøre det mer. Det kan ta tid og mye trening før jeg kjenner det altså”, smiler Tor til Lene.

    “Så fin forklaring du kommer med Tor”, sier Lene.

    “Da tenker jeg at du kjente selvtilliten din i magen?”

    “Ja”, sier Tor. “Selvtillit er viktig altså”, svarer Tor og fortsetter, den gjør meg glad inni magen.
    “Tror du at du kommer til å kjenne selvtilliten i magen hvis du forteller dette til klassen også?” spør Lene og ser på Tor. Tor vrir litt på seg og ser på Lene.

    “Jeg vet ikke helt jeg”, sier Tor og titter i gulvet.

    “Du er jo så flink til å forklare hvordan du klarer å få selvtillit når du skriver”, sier Line og ser på Tor.

    “Jeg synes du er veldig flink til å forklare hvordan det kjennes i kroppen, og jeg synes historien din er så fin”, fortsetter hun. “Jeg tror de andre i klassen kan lære noe av deg, og da tenkte jeg at du kanskje hadde lyst til å fortelle denne fine historien til resten av klassen etter storefri?” Tor nikker stolt, smiler stort og løper ut.

     

    Etter storefri er Tor førstemann inn. Lene tar imot alle elevene i døra. Hun ser på Tor og mimer er du klar, til han. Tor nikker og ser på Lene. Lene viser tommel opp. Tor tar tommel opp han også, og går inn i klasserommet.

    I samlinga sier Lene at Tor har lyst til å fortelle en historie om selvtillit.

    Tor reiser seg stolt og stiller seg midt i ringen.

    “Jaaaa”, sier han med høy og klar stemme. “Nå kommer oppskriften på hvor du kan kjenne om du har selvtillit! Sving med armene og øv mye. Da kjenner du det i magen til slutt”

    Klassen reiser seg og vifter med armene. Alle ler og smiler til Tor.

    “Det virker!” sier, Selma.

    “Vi burde lage en oppskrift på selvtillit”, sier Tor.

    “Nå synes jeg at du viste selvtillit som turte å fortelle denne til klassen”, sa Lene. “Kanskje vi skal lage oppskriften på selvtillit sammen?”

    “Ja”, svarer elevene i kor. Tor setter seg stolt ned på plassen sin med et smil om munnen. Oppskrift på selvtillit, skriver Lene til overskrift…..

    – Ramnes skole