Hjem

Klassemiljø, medvirkende prosess

12. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der ALLE tørr å fortelle hva de opplever som skummelt og kan få støtte og hjelp til å trene på å vise mot.

Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen mot i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Som en inngang er det flott hvis vi får til åpenhet og gode samtaler om hva en er redd for eller synes er skummelt. Gjennom disse samtalene oppdager elevene at alle har en eller annen frykt, redsel eller noe en synes er skummelt, men det kan være på ulike områder. Gjennom å alminneliggjøre dette øker sannsynligheten for at de kan være en hjelp og støtte for hverandre når en trener på å vise mot. Det kan handle om redselen for å si noe høyt i klassen, være alene i friminuttene, være hjemme alene, redd for mørket osv.   

For mye mot (det er mulig ikke disse spørsmålene er så relevante): Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som viser alt for mye mot. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: Hvordan er det mulig å vise for mye mot? Hvordan kan det se ut? Hva kan vi høre og se når for mange viser for mye mot? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at for mange viser for mye mot? Hva kan for mye mot føre til?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange skal vise alt for mye mot?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite mot: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen som viser tegn til mot.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut? Hva kan en oppleve når ingen tør å vise mot? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er ingen som tør å vise mot?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der ingen tør å vise mot?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en på lang sikt når en går i en klasse der ingen tør å vise mot? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at mot skal se ut i deres klasse.

Passe med mot: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her vises det passe med mot.

  • G: I hvilke konkrete situasjoner kan det være behov for å trene på å vise mot (kanskje klassen kan lage en liste der hver og velger sitt treningsoppdrag).
  • H: Hva kan ditt treningsoppdrag være? I hvilke situasjoner kan du tenke deg å trene? Hva skal du helt konkret gjøre når du trener på å vise mot?
    Hvordan kan vi legge til rette for at ALLE i klassen skal oppleve støtte og hjelp når de trener på å vise mot i disse situasjonene?
  • I: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise mot.
  • J: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

  • K: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at mot skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  • L: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • M: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. Her er det klokt hvis dette handler om støtte og forståelse når en uttrykker hva en synes er skummelt eller når en trener på konkrete delmål. I tillegg bør hver elev velge ut en mot situasjon de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der alle øver på å vise mot i ulike situasjoner og der de støtter og hjelper hverandre underveis.  

Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det hver og en og klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.



Tegneoppgave

22. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Mot er når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Det er mange måter å vise mot på.
Her er mulige tegneoppgaver:

  • Vi opplever alle at det er ting vi er redd for eller synes er skummelt. Tenk ut en situasjon på skolen der du har denne opplevelsen. Lag en fin tegning der du trener på å vise mot i denne situasjonen.
  • Lag en fin tegning der du trener på å vise mot på en fritidsaktivitet.
  • Lag en fin tegning der du trener på å vise mot hjemme.

Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen mot. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

SMART leking

29. juni 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.

Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!

7. klasse klare til å leke
Bildet tatt av Belinda K. Orten

Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.

“I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:

7. klasse prøver ut Knutemor!
Bilde: Belinda K. Orten.
  1. I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
  2. Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
  3. Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
Elevene er engasjerte i leken.
Bildet tatt av Belinda K. Orten.

Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. “

Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man “måtte” ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si “Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.” Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?

Håvard Stokness og Eira S. Iversen
Bilde: Belinda K. Orten

Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.

Les mer om kurset og påmelding her!

Vær rask! Vi tror det vil være stor interesse!

Bilde: Belinda K. Orten

Hilsen

Eira S. Iversen og Håvard Stokness

SMART leking ambasadører

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 24: Vær så snill og smil

24. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
  • Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.
04-mot16-humor
Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 21: Teltfestet

21. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 21! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Mestre egen frykt

21. TELTFESTET.
Utstyr: 0
Velg et ryddig og åpent område til denne aktiviteten da deltagerne med stor sannsynlighet vil falle forover eller bakover. Deltagerne skal stå i en ring, vendt innover og holde hverandre i hendene. Deretter går alle bakover til ringen er strukket ut men alle er i stand til å holde et godt grep i sidemennenes hender. Alle skal ha føttene godt plantet i bakken og lene seg tilbake så lang som de klarer. De må bruke gruppen til å opprettholde balansen. Når de har gjort dette, nummerer du gruppen i enere og toere, annenhver person i sirkelen. Be enere om å lene seg fremover og toere om å lene seg bakover samtidig. Hver person skal være i stand til å lene seg inn eller ut mens han/hun holdes oppe av naboene sine.
04-mot07-samarbeid
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 2: Dette er min venn.

2. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Det er tid for en ny julekalender lek! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Denne gangen skal de jobbe parvis!
Det finnes flere måter å dele elever inn på, her er noen forslag:

  • Du kan ha en kopp med ispinner hvor alle elevene har sitt navn på hver pinne. Trekk to og to.
  • La elevne stille seg i alfabetisk rekkefølge, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.
  • La elevene jobbe sammen om å stille seg etter alder, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.

2. DET ER MIN VENN
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

  • Samarbeid –  det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
  • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lysst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

  • Å lytte til en annen
  • Presentere seg selv
  • Starte en samtale
  • Avslutte en samtale

Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.
Variasjoner:

  • På engelsk.
  • Om et tema.
  • Fortelle en fortelling fra helgen.
  • Dikte en fortelling. La elevene trekke ord fra en boks som de må ha med i fortellingen. Den trenger litt mer forberedelse.
  • Skriv tre ord på tavlen alle må ha med i fortellingen: F.eks: Julenisse, sko og sag. Flagg, ost og skjørt. ol.

Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.
07-samarbeid04-mot
Lykke til!
 
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 1: Presentasjonslek med favoritt …

1. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender! Vi vil legge ut en lek hver dag i desember og vi vil knytte sosiale ferdigheter og positive karakteregenskaper til lekene. Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

 

1. PRESENTASJONSLEK med favoritt ….
Utstyr: 0

Positive karakteregenskaper

  • Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter: Klasseromsferdigheter

  • Å lytte til en annen
  • Å presentere seg selv
  • Følge instrukser
  • Fullføre oppgaver

Deltakerne står ute på gulvet i en tilfeldig klynge. De begynner å presentere seg gjennom å håndhilse på en i nærheten og fortelle om sin favoritt f.eks mat. ( forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)

“Hei, jeg heter Eira salat” og får svar:

”Hei, jeg heter Gunn tomat”.

Når de hilser på nestemann presenterer de seg med navnet til den de hilste på sist. “Hei, jeg heter Eira salat, Gunn tomat. ” Slik fortsetter en å hilse, helt til en møter igjen sitt eget navn. Da kan en gå og sette seg ned.

Variasjoner:

  • Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
  • Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
  • For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenatt.
  • De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
  • Flere favoritt ting: “Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans”.
  • På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

Varier til ditt trinn og vær kreativ! Del gjerne dine erfrainger med oss slik at vi kan lære av deg!

16-humor04-mot

Lykke til!

Hilsen

Smart oppvekst gjengen

 

Kalenderluke 11

11. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

04-mot

Art gruppe for skolestartere i barnehagen.
Det er torsdag og tid for ART gruppe i barnehagen. Linda 5 år er en sjenert og litt usikker jente som synes dette er litt skummelt og vanskelig. Linda har observert mye gjennom alle timene i ART, men har ikke villet deltatt uten hjelp og støtte fra de voksne. En voksen har alltid snakket for barnet når barnet skulle ha rollespilt både som medaktør og som hovedaktør. De voksne har gitt mye anerkjennelse og ros gjennom timene. Linda har snakket selv på gangen når det er øvd, men ikke når rollespillet skal vises for de andre. I dag er det sinnekontrolltime og Linda skal være hovedaktør. De øver rollespillet på gangen og er klare for å komme inn og vise rollespillet for oss voksne. Da den voksne sier ”da kan dere begynne” tar barnet tankeboblen til hodet og begynner å rollespille uten veileding eller støtte fra den voksne. Da rollespillet er ferdig sier den voksne: Dette var vel ikke skummelt? Linda smiler og sier nei det var det ikke. Den voksne sier vil du rollespille i morgen også? Linda nikker og sier ja det vil jeg. Neste dag kommer barnet til art gruppe og rollespiller som medaktør hvor barnet selv snakker og gjør sine ting i rollespillet. Etter dette har barnet rollespilt som bare det og er kjempedelaktig i timene.

– Revetal barnehage.

Denne flotte historien fra Revetal barnehage viser ei jente som viser stort MOT, men det kommer ikke helt av seg selv. Vi er alle avhengig av omgivelser som gir støtte og anerkjennelse. Mange av oss trenger i tillegg mye tid og mange gjentagelser for å tørre å prøve.

Spørsmål til samtale:

Hvilke egenskaper synes du de voksne brukte her for at Linda skulle tørre å vise MOT?
Hvordan tror du Linda opplevde denne situasjonen før hun turte å rollespille foran de andre?
Hvordan tror du hun opplevde det når hun prøvde for første gang?
Hvordan tror du hun opplevde de neste rollespillene?
Hvordan kan du opptre når noen synes ting er litt skummelt for at de skal få mot til å prøve?
Er det noe du synes er litt eller veldig skummelt?
Hva tror du skal til for at du skal tørre å prøve det?

Kalenderluke 6

6. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

11-selvtillit 04-mot

Klassen har jobbet med karakteregenskapen selvtillit en stund. Tor har alltid fulgt godt med i samtalene, vært med på modelleringer, men synes det veldig skummelt å snakke høyt i klassen. Han vet at selvtillit handler om å tro på at man kan noe, og Tor er redd for å si noe dumt. Derfor pleier ikke Tor å rekke opp handa når læreren spør om noe, selv om han vet svaret.
 
En tirsdag i garderoben, rett før storefri, går han bort til læreren og sier;
“Selvtilliten sitter i magen, stemmen og i armene!”
“Hva mener du”, spør Lene, læreren på 1. trinn.
“Jo”, sier Tor, “når jeg liksom skal lære noe nytt, pleier jeg å bruke armene til for eksempel skriving. Og, hvis jeg får det til, kjenner jeg at armene gjør som jeg vil. Og da, kjenner jeg det i magen. Jeg kjenner at jeg klarer hvis jeg bare øver meg litt. Og når jeg klarer det, har jeg lyst til å gjøre det mer. Det kan ta tid og mye trening før jeg kjenner det altså”, smiler Tor til Lene.
“Så fin forklaring du kommer med Tor”, sier Lene.
“Da tenker jeg at du kjente selvtilliten din i magen?”
“Ja”, sier Tor. “Selvtillit er viktig altså”, svarer Tor og fortsetter, den gjør meg glad inni magen.
“Tror du at du kommer til å kjenne selvtilliten i magen hvis du forteller dette til klassen også?” spør Lene og ser på Tor. Tor vrir litt på seg og ser på Lene.
“Jeg vet ikke helt jeg”, sier Tor og titter i gulvet.
“Du er jo så flink til å forklare hvordan du klarer å få selvtillit når du skriver”, sier Line og ser på Tor.
“Jeg synes du er veldig flink til å forklare hvordan det kjennes i kroppen, og jeg synes historien din er så fin”, fortsetter hun. “Jeg tror de andre i klassen kan lære noe av deg, og da tenkte jeg at du kanskje hadde lyst til å fortelle denne fine historien til resten av klassen etter storefri?” Tor nikker stolt, smiler stort og løper ut.
 
Etter storefri er Tor førstemann inn. Lene tar imot alle elevene i døra. Hun ser på Tor og mimer er du klar, til han. Tor nikker og ser på Lene. Lene viser tommel opp. Tor tar tommel opp han også, og går inn i klasserommet.
I samlinga sier Lene at Tor har lyst til å fortelle en historie om selvtillit.
Tor reiser seg stolt og stiller seg midt i ringen.
“Jaaaa”, sier han med høy og klar stemme. “Nå kommer oppskriften på hvor du kan kjenne om du har selvtillit! Sving med armene og øv mye. Da kjenner du det i magen til slutt”
Klassen reiser seg og vifter med armene. Alle ler og smiler til Tor.
“Det virker!” sier, Selma.
“Vi burde lage en oppskrift på selvtillit”, sier Tor.
“Nå synes jeg at du viste selvtillit som turte å fortelle denne til klassen”, sa Lene. “Kanskje vi skal lage oppskriften på selvtillit sammen?”
“Ja”, svarer elevene i kor. Tor setter seg stolt ned på plassen sin med et smil om munnen. Oppskrift på selvtillit, skriver Lene til overskrift…..

– Ramnes skole