Hjem

NYHET: SMART portalen

22. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

HIPP, HIPP HURRA!

Vi lanserer SMART portalen – en plattform som vil gi deg ukentlig webdialog med oss på SMARTsenteret, nettverkssamlinger, jevnlig påfyll av tekster fra praktikere i barnehage/skole, videoer med modellering, dybdejobbing med egenskaper, spill, leker, verktøy og metoder m.m.

Les mer på https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

Bli medlem i august og få en valgfri SMART oppvekstbok og et SMART nøkkelknippe.

Vi gleder oss til å se deg!

SMART spå – Følelser

9. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

SMART spå – følelser er et samtaleverktøy for barn og voksne, og på denne måten får man dype samtaler om følelser.

SMART spå – følelser finnes i seks ulike varianter med fire følelser pr. spå. Last ned og print ut. Følg deretter brette instruksjonene som står på arket.

Lykke til!

Følelser i klasserommet: REDD del 1

20. januar 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg har igjennom 4 år jobber systematisk med å ha et styrkeperspektiv, anerkjennende holding til følelser og gi elevene mine sosial- og emosjonell kompetanse. I denne sammenhengen har jeg sett hvordan behovet til barna har utviklet seg til å trenge mer forståelse rundt følelser. Siden jeg ikke har funnet noe opplegg jeg synes er godt nok og går i dybden nok, har jeg utviklet 15 spørsmål rundt 6 følelser: SINT, TRIST, REDD, GLEDE, KRAFTFULL og FREDFULL. Les gjerne om hvordan jeg jobbet med de følelsene i de andre bloggene jeg har skrevet.

SINT: http://smartoppvekst.no/a-jobbe-med-folelsen-sint-del-1/

GLEDE: http://smartoppvekst.no/veikart-mot-mer-glede/

FREDFULL: http://smartoppvekst.no/vi-jobber-med-folelsen-fredfull/

Klassen min går nå i 7.trinn og vi jobber for tiden med REDD. I starten av denne timen viste jeg to små youtube filmer. Den ene “Alfred og skyggen”, handler om at følelser har gode intensjoner, og prøver å hjelpe deg. Det hender de overbeskytter deg, slik som når en sint deg beskytter den triste deg. Den lager en forsvarsmur som gjør at du ikke får det du trenger. For når du er trist ønsker du kanskje å få trøst og omsorg, men det er det ikke så lett å gi til en som er agressiv eller sint. Den forteller om cover emotions på en veldg god og lett forståelig måte. Vi lager våre følelsesmassige reaksjoner og hvilke grunnfølelser som preger oss mest før vi er 7 år. Det betyr at har man opplevd noen traumatiske ting, eller mangel på noe, vil man være preget av dette. Også hvordan man reagerer på andre, og hvordan man reagerer inne i seg. Vi så filmen og snakket igjennom den. Det elevene synes var mest overaskende var at vi kan ha følelser som dekker over andre følelser. Du kan se filmen her:

https://www.youtube.com/watch?v=UYDUocIGep4

Når du vet hva du trenger kan du lettere få behovene dine dekket. Og det er akkurat derfor jeg ønsker å bevisstgjøre mine elever på sine følelser, andres følelser og hvordan alle kan få sine behov dekket. Denne filmen tar også opp noe som jeg er spesielt opptatt av; Følelser vil blir følt, da blir de mindre. Hvis man unngår alle de negative følelsene vil man lage mange hindringer for seg selv. Men hvis man tåler å føle, vet hva man skal gjøre og trenger fra andre, da kan det bli lettere å håndtere hverdagen og man blir resilient, eller robust som vi ofte kaller det. Jeg tenker at det handler om å gå igjennom det, ikke rundt, benekte eller skylde på andre. Etter denne filmen så vi en liten film til. Den er kanskje litt barnslig for 7.trinn, men den har noen gode poeng. De elevene synes var best med denne filmen var at den forklarer på en lett måte hvordan tankene våre kan skremme oss mer, og gjøre oss mer redd. Roald er redd for å gå på do, og det er ikke nødvendigvis en grunn til å være redd. Vi snakket vidre om at noen ganger reagerer kroppen som om det er en bjørn i rommet, selv om det ikke er en der. Da snakker ikke tankene våre om det vi trenger, men prøver å forsvare oss fra noe som ikke er der. Følelsen som er der er likevel like sterk som om det er sant. Da må vi ta kontroll og snakke med “grønne tanker”. Du kan se filmen her:

Da jeg hadde vist de to filmene og vi hadde snakket og skrevet om de, ga jeg ut en lapp der alle begrepene om redd er. Den første oppgaven er å snakke om begrepene to og to eller på liten gruppe.

  1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen REDD. Snakk om ordene på følelsen. Se plakat. Når føler man disse følelsene?
Begreper rundt følelsen redd.

De var ganske kjent med alle ordene. Vi snakket en del om å føle seg underdanig. De hadde hørt om å føle seg mindreverdig, altså mindre verdt enn andre. De kunne se at alle ordene hadde noe med det å være redd å gjøre. Redd for å gjøre feil, redd for å ikke ha verdi, redd for å ikke væer god nok, redd for å ikke strekke til og klare å gjennomføre, redd for å ikke være en del av, redd for å ikke være likt eller at noen er glad i deg og at man er alene. Så gikk vi vidre med flere spørsmål:

2. Hvordan ser du ut når du er redd?

3. Hva føler du i kroppen når du er redd?

Elevene tegnet seg selv i følelsesboken sin og førte på emosjonene inne i kroppen. Hvordan ser man ut på utsiden, og hvordan føles det inne i kroppen. Da vil jeg elevene skal beskrive med adjektiver og gjerne bruke sammenlikninger. Alle elevene kommer med forslag og jeg tegner et eksempel på tavlen også med alle forslagene. Så kan elevene plukke ut de tingene som stemmer med dem selv.

En elev har tegnet seg selv redd.
En annen elev sin bok

Alle elevnene mine har egne bøker om følelser. Jeg jobber med følelsene ca. to ganger i måneden og tar 4-5 spørsmål av gangen. Jeg veksler mellom å tenke selv, snakke sammen to og to og på gruppe. Jeg skriver også alt det vi finner ut på tavla slik at alle kan få ideer til det de skal skrive om i sin egen bok. Jeg gleder meg til del 2 av følelsen REDD.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er 14358640_10155064313655656_8870699834053820251_n-250x333.jpg

Eira Susanne Iversen

Lærer, forfatter, coach

og SMART konsulent

Å jobbe med følelsen SINT del 3

29. april 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
I siste time fredag jobber vi med blandt følelser i klasserommet. Nå for tiden prøver jeg ut noen spørsmål jeg har laget for at elevene skal kunne reflektere og forstå seg selv og andre i forhold til det å være sint. Å være sint har ikke et utrykk, det føles ikke likt eller ser likt ut. Man trenger også forskjellige ting. Jeg har att to økter før denne i klasserommet, de kan du lese om her:
Å jobbe med følelsen SINT del 1.
Å jobbe med følelsen SINT del 2.
Denne gangen var vi kommet dit hvor det var tid for å undersøke hva man trenger fra andre når man er sint, men også fra seg selv. Det er ikke alle andres ansvar å forandre deres følelse. De må lære å regulere sin egen følelse. I ART kalles dette dempere. Hva kan du gjøre og si til deg selv for at du roer deg ned og får det bedre. Det er også viktig å snakke om at sinne har en grunn til å være der, og hva er den positive grunnen for sinnet ditt? Det kommer jeg tilbake til seinere. Negative føleleser har en funksjon. De to spørsmålene jeg spurte denne gangen var:
Spørsmål 8:Hvordan roer du deg ned når du er sint? Hva trenger du fra deg selv?
Du:

  • Går vekk, går fort og langt.
  • Biter, gråter, banner
  • tramper, smeller i dører
  • ser film, slapper av
  • skriker
  • spiller
  • musikk og dans
  • synger
  • Teller og puster
  • trener

Spørsmål 9: Hva trenger du fra andre?

  • Klem
  • sier unskyld
  • Spør hvordan det går
  • prate  og lytte, anerkjent
  • Bli forsvart
  • Lar meg være i fred
  • være stille
  • Bli sett
  • At de tåler at jeg er sint og avviser dem, men fortsatt vil være sammen med meg fordet.

Hver gang jeg stiller et spørsmål lar jeg de snakke sammen to og to, og jeg bytter på hvem de prater med også. første gangen sanakker de med den til høyre, så den til venstre, den foran, den bak osv. Etter de har snakket sammen rekker de opp handa og forteller hva de snakket om. Jeg skriver ned på tavlen. Denne timen var veldig spennende. De forsto virkelig hvor forskjellig de er og hvor forskjellige behov de har. Vi snakket også om behovet for å fortelle andre hva vi trenger. Det er vanskelig for folk å tolke hva de trenger, derfor er det nødvendig å sette ord på det. Til slutt i denne timen øvde de på å fortelle hva de trenger når de er sint. De lagde en liten muntlig tale og jeg utfordret de til å fortelle det hjemme.
Dette er spennende timer og jeg gleder meg til neste! Da skal vi lage en bok om våre følelser, før jeg går over til neste følelse!
Hilsen Eira S. Iversen
 
 

Å jobbe med følelsen SINT del 2

19. mars 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
For meg er det å jobbe med følelser i klasserommet utrolig spennende. Jeg har alltid gjort det fordi jeg synes det er så viktig å forstå dem, tørre å føle dem og lære barn om dem. Jeg er ART trener også, men jeg har lenge hatt lyst til å utvikle noen spørsmål og få noen gode oversikt over ALLE følelser vi har. For alle har dem og føler dem i større og mindre grad, men de kommer ikke med en bruksanvisning. Som lærer har jeg gjennom årene jobbet mye med hendelsene som oppstår på grunn av det barn gjør når de allerede har en følelse. Og da ofte en negativ følelse. Ungene som ofte er i en slosskamp, mister kontrollen og utagerer og liknende er ikke klar over HVA som trigger de så de blir sint, HVORFOR de blir sint, hva de TROR på som gjør at de føler sinne og aller viktigst; der er ikke klar over hvordan de selv kjenner følelsen i kroppen at de er på vei til å bli sint! Hvordan kan de da gjøre noe med atferden, hvis det kommer som lyn fra klar himmel at de slår noen. Det er som de våkner ut av en tåke ETTER det allerede er gått galt. For det er ikke farlig å føle og alle følelser er det lov å føle. Men det er hva du gjør når du har den i kroppen som har noe å si. Da må du bli klar over hva du trenger når du er sint og hva andre trenger også. Jeg har skrevet en blogg før om dette som du kan lese om,  den heter;
Å jobbe med følelsen Sint del 1
Jeg bruker siste time fredag til dette arbeidet. Og nå var det 3 uker siden siste time hvor vi jobet med sint, så vi snakket litt sammen to og to om hva vi husket fra forige time. Jeg tok noen hender i plenum for å få oss inn på tema for dagen.
Jeg har en liste med sprøsmål hvor jeg bruker IRP hver gang. Jeg stiller et spørsmål, lar det henge litt i luften, før jeg så sier; Snakk litt sammen med sidemann. I klassen min er dette en veldig god arbeidsform som er godt innøvet. Da får alle prate litt og blir klar over hva de mener før jeg spør om svar i plenum. Etter de snakker sammen i ca et minutt, begynner jeg å skrive ned det de har kommet frem til. Første gangen jeg hadde en time om dette spurte jeg fire spørsmål. Denne gangen rakk jeg tre. Det første spørsmålet jeg spurte om var:
5. Hvordan ser du ut når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • Harde, stirrende øyne4serut
  • Vil ikke ha blikkkontakt
  • Blodårer synes
  • Tramper
  • Smeller i dører
  • Strenge øyenbryn
  • Sinnarynker
  • Skrike
  • stramme kjeven/tennene
  • Prater med en annen stemme
  • Vil være aleine
  • Biter tenner
  • Rød
  • hjemmer meg bort, går vekk
  • Lyst til å slå
  • Myser
  • Vondt i hodet
  • Slår i veggen, slår meg i panna
  • Sukker

En ting er å se på andre at de er sinte, men det er ikke så lett å se seg selv når man er sint. Så om man veit hvordan man ser ut, er det ikke nødvendigvis lett å gjenkjenne at man holder på å bli det. Derfor er det aller viktigst å gjenkjenne følelsene i kroppen. Altså ikke begreper/ord på følelsen slik som; Jeg føler meg sint. MEN beskrive hvordan det kjennes ut inne i kroppen. Jeg er på jakt etter adjektiver. Elevene snakket sammen to og to før jeg tok det i plenum og skrev det ned på tavlen. Spørsmålet jeg stilte var:
6.Hva føler du i kroppen når du er sint? De svarte dette på spørsmålet:

  • 5følesRødeflekker i ansiktet
  • Trøtt, tung i kroppen
  • mørkt i hodet
  • Eksplosjon
  • Sug i hjernen
  • Iskald i hodet
  • Varm i kroppen
  • Klump i magen
  • Rister, brus i magen
  • Verker i hodet
  • Dunker, kjenner pulsen

Jeg ville også kartlegge hva de gjør når de er sinte. Hvilke teknikker har de fra før og hvor gunstige er de? Jeg bestemte meg for å ikke komme med egne ideer, det er bare elevenes svar som ble snakket om. Jeg passer også på å ikke være dømmende, høymoralsk eller si at det ikke er bra å gjøre. Det er fordi det ville gjort at elevene ville lukket igjen “døra” og ikke sagt noe særlig og vi da hadde gått glipp av muligheten av å kjenne seg igjen i andre og anerkjenne slik vi er. Hva de har gjort en gang, eller gjør ofte behøver ikke bety at de ER noe av det. De er mer enn en hendelse som skjedde en gang. Det er forskjell på sak og person. De skal vite at jeg liker dem når de er ærlige også. Det siste spørsmålet jeg spurte om var:
7. Hva gjør du ofte når du er sint? Vi vurderte om det var en positiv ting å gjøre eller om det var en negativ måte å håndtere sinnet sitt på underveis. Det de svarte på dette spørsmålet var:
6gjørPNNegative løsninger:

  • Fly løs på dem
  • ødelegge noe
  • skader folk
  • sis tygge ting/banner
  • ignorerer dem
  • Hyler, kjefter
  • Raseri anfall
  • hater
  • spiser
  • selvskading, bite seg selv, klype seg selv

 
Postive løsninger:

  • Si i fra til noen
  • Spille ut sinnet
  • Ut
  • Musikk
  • Si unskyld
  • se på en film

Dette var allerede ting de gjør. Neste gang skal vi prøve å finne andre grunner til at det å være sint kan ha en positiv ende. Vi skal snakke om hva vi trenger fra oss selv og andre. Derfor blir det en 3.time med denne følelsen.
Jeg spurte elevene hva de synes om å jobbe på denne måten. Dette var det de svarte:
“Jeg synes det har vært ganske gøy fordi atte man får sett hvordan man er når man er sint. Så kan man kjenne det litt bedre igjen i tilfellet man blir det så veit man hva man skal gjøre. ”
“Jeg synes det egentlig er veldig fint at man jobber med sinne. Man kan jo bli sint for veldig mange forskjellige grunner. ”
“Jeg synes det bra for da kan andre vite hvordan du ser ut når du blir sint og kanskje hjelpe deg. ”
“Du kan hjelpe deg selv når du er sint.”
“Det er godt å ikke holde det hemmelig hvordan man er når man er sint.”
“Det er lettere å gjøre noe med det og få hjelp hvis vi veit alt vi har snakket om nå. ”
“Jeg synes det er veldig fint at vi har snakket om det for da blir det lettere.”
 
Hilsen Eira
 

Å jobbe med følelsen SINT del 1

4. februar 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Som et forebyggende arbeid har jeg begynt å utvikle måter å jobbe med følelser i klasserommet. Jeg er ART trener fra før og veit godt hvor viktig det er å forstå sine egne følelser og andres. Vi har under arbeidet med SMART oppvekst bøkene ønsket å utvikle noe i forbindelse med dette, for akkuart som vi mangler ord på positive egenskaper i hverdagen, mangler vi ord på følelsene vi kjenner og hva vi skal gjøre med de. I klassen min prøver jeg ut forskjellige spørsmål og øvelser iforbindelse med dette. På fredagen hadde jeg første time om SINT i klassen og klarer ikke å vente med å fortelle om det, så derfor skriver jeg om det i denne bloggen. Kanskje kan dere sammen med oss prøve ut noen spørsmål og fortelle hvordan det opplves for dere. Jeg har valgt ut 6 forskjellige grunn følelser jeg skal jobbe med ungene om. 3 negative og 3 positive. Den første er den svært kjente følelsen SINT. Jeg har oversatt mange ord som også er innenfor denne følelsen, for sint er ikke bare sprut rød i ansiktet og trampende bein. Det er ikke alle som ser ut som Donald når man er sint, og dette er også viktig å snakke om.
 
Jeg begynte timen med å spørre ungene om hva de tenkte på når jeg sa ordet SINT. Jeg lot de snakke sammen to og to før jeg skrev opp alt de tenkte på. Ungene var veldig ivrige og nesten alle ville si noe. Dette var det de tenkte på:
Ansiktet til lillebror, ser ond ut, rød. slosskamp, vanskelig å få kontroll på seg selv, røyk ut av ører/nesa, slag, vold, spark, være aleine, gretten, slem, ild, flammer, banning, sint på at andre gjør vondt mot meg, okse, oppgitt, noen gjør noe jeg ikke vil, frustrasjon, irritasjon, redd for de som er sinte, sårende, skyldfølelse, innsiden ut filmen, vanlig morgen med lillebror.
Deretter spurte jeg om hva slags ord som også er innenfor den samme følelsen. Alstå andre ord på en sint følelse. De kom opp med disse: Raseri, gretten , sur, irritert, forbanna, sleip, urettferdig, selvopptatt, hat, grinete frustert, oppgitt, sjalu.
Deretter spurte jeg om hvilke situasjoner de blir sinte av. Altså hva de trigger på, når blir du sint? Dette var det de kom frem til:

  • Plager meg, eller biter meg
  • Blir syk
  • hvis noen dytter
  • hvis jeg må stå opp fra sofaen når jeg har lagt meg ned
  • erter meg
  • når folk ikke hører på meg
  • når noen sier meg imot
  • diskuterer med meg
  • må hjem fra venner
  • må legge meg
  • når jeg ikke får noe til
  • må på do når det ikke passer
  • stå opp
  • må leke med noen
  • utestengt
  • folk sier noe uten å rekke opp handa og jeg har rekt opp handa lenge.

sintDeretter snakke jeg om hva den egentlig grunner er for at men blir sint. Jeg spurte spørsmål som: Hva er det du egetlig blir sint for? Hva er det som er så dumt med at folk er uenig med deg, eller katta maser, eller at små søsken får viljen sin? Det er da vi kommer frem til hva de egentlig blir sint for, og det er det vi kan gjør noe med. Det er merkelappen de har satt på hendelsen som er vond og gjør at de blir sinte. Ved å forstå hva som egentlig skjer, kan man gjøre noe med det. Mange av de tingene de ble sinte for handlet egentlig om at de ville ha oppmerksomhet fra mamma og pappa, tid for seg selv, gjøre det de vil, var redd for å gjøre feil, var redd for at de ikke var viktige og hvis det er det de tror skjer er det ikke rart de reagerer med sinne.
Dette var spørsmålene vi gikk igjennom. Jeg bruker alltid IRP når jeg stiller spørsmål. Tenke litt selv (Individuelt), snakke sammen (Relasjon), fortelle høyt i Plenum.

  1. Hva tenker du på når jeg sier SINT?
  2. Hvilke andre ord er også ord på sinte følelser?
  3. Hvem gjør deg ofte sint?
  4. I hvilke situasjoner blir du sint?
  5. Hva er den egentlige grunnen til at du blir sint? (Hvorfor er det så dumt/ille at lillesøster krangler f.eks)

Det var en helt fantstisk time. Ungene hadde tilbakemeldigner slik som: “Det var den beste timen ever”, “Dette var kjempegøy”, “Når skal vi fortsette?”. Vi brukte 45 minutter og avsluttet timen med Gliseboka. Jeg setter også disse spørsmålene på ukeplanen neste uke slik at de får mulighet til å snakke om de hjemme også. Jeg gleder meg til neste time om sinne der vi skal snakke mer om hvordan det kjennes ut og ser ut når vi er sinte.
Hilsen Eira
 

For mye, for lite og akkurat passe!

30. oktober 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.
Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:
Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.
Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:
Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.
Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?
I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:
 
09-respektJeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.
Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.
Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.
FOR MYE Respekt

  1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

Resultat de kom frem til var: 20161028_135011

  • får ikke gjort noe selv
  • for mye hensyn til andre
  • Begrenser deg
  • lite selvtillit
  • Blakk
  • urettferdig
  • Tråkket på av andre og deg selv
  • Lite respekt for deg
  • skader deg
  • mister venner
  • passer på andre

Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

20161028_135020

Følelseskala


2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.
Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Resultatet de kom frem til var:
– Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.
 
 
FOR LITE Respekt
Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det elevene kom frem til var:

  • Ensom20161028_140255
  • Uten venner
  • Bryr seg lite
  • Hjelper ikke andre
  • tråkker, spytter på andre
  • stygge ord
  • Tenker bare på seg selv
  • Ler av
  • Slem
  • Alt blir ødelagt
  • ikke dele
  • selvopptatt
  • Bryr seg ikke om regler
  • blir mobbet
  • mobber
  • får juling
  • fisefin
  • dø i traffikken

2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.
 
PASSE med Respekt
Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.
1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?20161028_141637
• Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
• Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
• Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
• Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?
-Lytter til dem, følger regler.
 
Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!
 
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent
 

Hvordan jobbe med A – anerkjennelse i klasserommet

26. mars 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:

A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;
Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt “fy deg for å slå” og “si unskyld” og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; “Det var ikke slik jeg mente det skulle bli”.
Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;
Anerkjennelse i klasserommet:

  1. Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med “riktige” løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig  anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
  2. Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
  3. Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
  4. Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
  5. Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
  6. Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
  7. Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
  8. Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
  9. Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si “Hei …..” til dem.
  10. Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
  11. Anerkjenne styrkene de har.

ElephantJeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.
 
Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.
 
Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent