• følelser,  Takknemlighet

    Takknemlighetsdagbok

    Hei

    I desember skal jeg ha takknemlighetsdagbok i lekse i klassen. Desember for meg er tiden for ettertanke, hva har skjedd i året som har gått? Hva er jeg takknemlig for?

    Hva vi fokuserer på kan vi styre, men det trengs å trene på. Det å hjelpe elevene til å forstå og kjenne at de kan ha kontroll over hvilke følelser de har i kroppen er viktig for meg. Derfor har jeg med gjevne mellomrom takknemlighetsdagbok i lekse. Seligman skriver mye om at vi kan bytte fokus ved å styre hva vi tenker på. Tenker vi på de vi er glad i, ting vi elsker å gjøre, hva vi er takknemlig for, ja da fylles vi med de følelsene. Hjernen vår klarer ikke skille mellom minner, fantasi og det som skjer akkurat nå. Det er supert når vi vet at vi kan styre fokuset vårt, men vet vi ikke det, kan vi føle oss hjelpesløse i vårt negative tankespinn. Derfor er takknemlighetsdagbok

    en av de oppgavene jeg bruker for å vise dem akkurat dette. Den foregår slik:

    1. Hver elev skriver en liten historie om noe som har skjedd den dagen som de er takknemlige for.
    2. Deretter leser de for hverandre de historiene, eller man kan ta det høyt i klassen. Hvor mer man kan ta høyt i klassen av positive ting, hvor mer sprer det seg. For positive følelser smitter (Seligman, 2012).
    3. Vi planlegger å si til den personen at vi er takknemlige for akkurat det som skjedde, eller at de er i livet vårt.
    4. Vi forteller det til dem! Da vil vi ikke bare kjenne den positive følelsen selv, men skape den i andre også.

    I SMART planleggeren (Bugge-Hansen, Iversen 2017:86) er det flere sider hvor elevene kan fylle inn historier om takknemlighet i en hel uke. Det er en veldig hyggelig øvelse som setter stemningen og varer utover dagen.

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent

     

  • karakteregenskap,  S-styrkefokus,  Undervisningstips

    Hvordan jobbe med S – styrkefokus i klasserommet

    SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han S’en i SMART:

    «S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.»

    Smart oppvekst er ikke et program, men en måte å se verden på. Altså de store forandringene skjer ved at vi øver og bevisstgjør oss selv og andre rundt oss på hva som skjer av gode ting og hvilke styrker vi bruker i hverdagen. Det handler ikke om å overse vonde følelser eller glatte over dem med et falsk smil eller «det går bra» beskjed. For noen ganger går det ikke bra og det må anerkjennes. Derfor har vi A for annerkjennelse i SMART. Det skal jeg skrive om en annen gang. Jeg vil skrive om hvordan jeg jobber med disse verdiene bokstavene står for i en blogg pr bokstav.

    Jeg har vært lærer i ti år nå og i år er jeg kontaktlærer for 4.trinn. Å være lærer er en kompleks jobb og noen ganger føler jeg jeg sjonglerer med ti baller i lufta og ingen av de kan falle ned i bakken og oversees. Jeg jobber med elever, kolleger, ledelse, foreldre, PPT, BUP, helsesøster, planlegger timer, lager ukeplan, IOP, PPT rapporter, skriver ned observasjoner, ringer hjem, svarer på mail, bestiller K&H materiell, er på kjernegruppemøte, foreldre samtaler, elevsamtaler, foreldremøter, team møter, trinnmøter, hjelper en kollega eller to med private problemer, smiler til kontordamen, inspeksjon, instruerer assistent og studenter, spiser lunsjen på et kvarter, leiter etter ledninger til smartborden, henger alt som falt av veggen opp igjen, skriver ut plakater, rydder i klasserommet og går ut med søpla. Den ballen som er minst vond å miste i bakken er de som går utover meg selv. Derfor vil jeg tørre å påstå at lærere har de største urinblærene som finnes.

    Det er lett å gå inn i tanker om hva som ikke fungerer, hvor langt vi er unna målet, eller en skår på en test som er dårlig. Det er så kort vei til å si noe negativt eller skylde på noe annet eller annen. Det er en ekstra vond følelse at det kan være meg som har glemt noe, eller ikke tatt hensyn. Det er i denne hverdagen jeg har byttet fokus. Det er ikke slik at jeg alltid går rundt med et smil eller ser det positive, men jeg øver hver dag å ønsker å oppnå en 5-1 balanse. Hva hvis elevene mine fikk 5 gode tilbakemeldinger på det de kan og får til slik at de har en buffer god nok til å se og takle det de ikke er så god på? Vil de da ønske og tåle å jobbe hardere med det som er vanskelig? Jeg har ikke noe svar enda, men jeg må si at jeg kan se en forskjell. Jeg opplever elever som kan si hva de er gode på og jobbe med det som trengs å øves på. Jeg bygger selvfølelsen deres med hver styrkebasert tilbakemelding. Den blir som en trygg og god grunn de kan stå på, klare til å takle verden. Derfor bruker jeg en time hver fredag til dette arbeidet, men det gjennomsyrer også vanlig undervisning.

    Mitt arbeid med S- styrkefokus i klasserommet:

    IMG_0358
    Styrkespråket er hengt opp i klasserommet.

    1. Jeg har skrevet ut karakterstyrkene i a4 størrelse og laminert de. De henger i klasserommet så alle kan se de hele tiden.

    3. Smartbøkene har fortellinger der man kan finne styrkene til barna.

    IMG_0360
    En fortelling i en glisebok.

    2. Glisebok hver fredag: Elevene finner de styrkene de har brukt gjennom uken og skriver fortellingen i en liten bok. De limer inn et lite kort av styrken. Du kan laste ned styrkeplakatene på nettsiden vår.
    3. Vi tegner tegninger der vi viser styrker vi har funnet til en annen i klasserommet. Jeg har skrevet egen blogg om dette.
    4. Hemmelig venn: Vi har hemmelig venn hvor en av oppgavene er å finne en styrke til din

    venn og lime det inn i gliseboken deres. Der skriver de også fortellingen om da de brukte styrken.
    5. Foreldremøte: På foreldremøte fikk alle foreldrene glisebøkene og de fant en styrke til barna og skrev fortellingen til.
    6. KRLE: Etter å ha hørt eller lest en fortelling fra en religion kan vi styrkespotte personene i fortellingen.
    7. Norsk: Vi leser Roald Dahl og finner styrker Matilda bruker. Dette kan gjøres med veldig mange av leseleksene deres for å reflektere videre utover teksten.
    8. Norsk: Vi øver på mot når vi fremfører eller leser høyt. Karakteregenskapen blir et mål vi jobber mot. Hvilke styrker kan vi øve på nå? Dette er et spørsmål jeg bruker mye.
    9. Når elevene har lyst å fortelle fra helgen kan jeg ha et styrke fokus: Hvilke styrke brukte du i helga? Hvilken styrke brukte du da du var i slalåmbakken? Hva øvde du på da?
    10. Vi skal på teater og vi samtaler om hvilke utfordringer vi har og hvilke styrker vi kan bruke. Vi må bruke utholdenhet og tålmodighet f.eks.
    11. Nøkkelknippet henger som en påminner i bukselinningen og kan brukes hele tiden når jeg tar en eleven på fersken i å bruke en styrke.
    12. I konflikter roser jeg ofte gode handlinger ved å henvise til styrkene. «Sladring» er byttet ut med integritet.

    13. Vi leker leker hvor vi finner styrker vi har brukt. Det ligger 24 smarte leker på vår nettside under blogger. Det var julekalenderen i fjor.

     

    Dette var noen eksempler på hvordan jeg holder fokus og øver hver dag. Stadig finner jeg på nye løsninger på hvordan jobbe med styrkene våre. Det er ingen fasit, bare kreativitet. Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har noen ideer som vi andre kan lære av, kopiere eller videreutvikle slik at det passer vår hverdag!

    Lykke til!

    Hilsen Eira S. Iversen

     

    IMG_0350
    Små styrkekort i en gammel fargeblyanteske.
    IMG_0433
    Tegninger som viser da styrken ble brukt

     

  • karakteregenskap,  suksesshistorie,  Undervisningstips

    Smart undervisningstips: Gliseboka!

    Jeg er kontaktlærer på 4.trinn og har fokus på å finne styrkene til elevene mine. Jeg ønsker at de skal finne sine styrker selv, hverandres og at vi voksne skal finne de for dem. Det er så lett å drukne i hverdagens læreplan, fagplan, lokale planer, PPT, BUP og andre som mener noe om hva jeg skal oppnå i løpet av skoledagen, slik at jeg bare ser det som ikke blir gjort, og hvor langt unna jeg er målet. Da må jeg stoppe opp og begynne å se alt som faktisk fungerer. Hva er det vi er gode på? Hva er tilstede når vi får det til, lykkes og føler glede ved det vi gjør? Dette trenger jeg å øve på og jeg øver hver dag sammen med ungene.

    Jeg ønsker å undersøke hva det er vi gjør når vi fungerer og bruke det som oppskrift når vi oppdager noe vi vil bli bedre på. For barn er all kritikk kritikk, derfor tenker jeg at for å kunne jobbe med noe vi ikke er så god på, er vi nødt til å ha en støtdemper full av vår egen viten om våre styrker og hva vi er gode på. Når barn er trygge på at jeg har tro på dem og vet godt hva de er gode på, merker jeg de åpner seg mer. Det er da jeg opplever elever som tar imot hjelp, ønsker hjelp og er trygge når de sier at de ikke forstår. Det skal ikke føles skam når man ikke forstår. Du skal få en high-five og klapp på skulderen når du rekker opp handa i min klasse og sier du ikke forstår. Da viser du meg at du er trygg, så trygg at du tørr å vise din sårbarhet uten å måtte forsvare deg. Å være sårbar er noe av det modigste jeg veit om!

    IMG_0355Hver fredag har vi diktat og en liten matematikk test for å se om de har nådd uken mål. Siste time har vi klassens time og jobber med noe vi kaller «Gliseboka». Jeg fant frem gloseboken og ba de etter et tips fra en kollega, sette en i over o’en. Da forandret gloseboka seg til gliseboka. Der limer vi inn en styrke vi har brukt i løpet av uken og skriver fortellingen til styrken. Jeg bruker de 20 positive karakterstyrkene fra SMART oppvekst. Før de skal finne sin styrke snakker vi om forskjellige ting vi har jobbet med i løpet av uken og finner styrkene som ble brukt. En uke hadde vi laget grønnsaksuppe og da var det samarbeid vi hadde øvd mest på. De limer inn et kort jeg har klippet ut fra a3 arket med alle egenskapene på. Det kan du laste ned GRATIS: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Deretter skriver de fortellingen. For eksempel: «Jeg brukte samarbeid da vi lagde grønnsaksuppe. Jeg og Ola samarbeidet da vi vasket og kuttet opp grønnsakene.» Jeg samler de inn og gir de et lite smil etter å ha lest fortellingen.

     

    IMG_0359IMG_0360Det er flere måter å bruke Gliseboken på:
    1. Gi styrker til seg selv: De skriver en liten fortelling om når de brukte styrken de har valgt.
    2. Gi styrker til en i klassen: Jeg har laget ispinner med alle navnene i klassen som står i en kopp. Det er veldig enkelt å lage par som kan bytte bok og gi hverandre en styrke. De limer den inn i boken og skriver fortellingen til hverandre.
    3. Få styrker av foreldrene: For at foreldrene skulle oppleve det vi gjør i klasserommet tok jeg frem glisebøkene på foreldremøtet. Alle foreldrene plukket en styrke til sitt barn og skrev fortellingen de de så styrken til barnet.
    4. Få styrker av læreren: På elevsamtaler er det flott å gi elevene styrker og skrive en fortelling til.
    5. På foreldresamtaler kan både foreldre, lærer og elever gi eleven styrker og lime inn i boken med fortellingen til.

    Det som er så flott er at alle styrke kortene de får er i en bok. Jeg planlegger at de kan oppsummere etter en stund å se hvem av styrkene de får mest. Da vil dette være en av deres signatur styrker.

    Elevene selv forteller at de gleder seg til dette hver uke. Noen elever syntes det var vanskelig å finne en styrke til seg selv, men innen høstferien opplever jeg at de klarer å finne styrken og skrive fortelling til den. Jeg tilpasser skrivingen til noen der de skriver stikkord eller en setning. Andre fyller siden med fortellingen om da de brukte styrken.

    IMG_0356Jeg fant en gammel tom eske som hadde hatt fargeblyanter i seg til å ha de små kortene i. Hvis en blir tom pleier jeg å vente litt med å fylle den opp slik at elvene kan øve seg på å finne andre styrker de har. Jeg utfordrer dem til å bruke forskjellige styrker og fortellinger hver gang.

    Lykke til!

     

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter og SMART konsulent